Sak: EKN-2023-08-0026 Klage knyttet til angrerett og etterfakturering – Haugaland Kraft Energi AS

Saken gjaldt uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse og betalingsplikt for etterfakturert forbruk. Klager anførte at han utøvde angreretten rettidig som følge av manglende opplysninger om angrerett, og at han hadde rett på tilbakeføring av samtlige innbetalinger i avtalen. Klager bestred videre betalingsplikt for etterbetalingskravet med grunnlag i aktsom god tro. Haugaland Kraft Energi AS bestred klagers krav og anførte at angrefristen var oversittet ved at det ikke gjaldt en utvidet frist. Selskapet bestred i alle tilfeller tilbakebetaling av kostnader i avtalen. Klager ble gitt delvis medhold under dissens om rettsvirkningene.

Haugaland Kraft Energi AS og Fagne AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. 

Saken gjelder uenighet om etterfakturering og tilbakebetaling ved angrerettutøvelse.   

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3, 1-4 og 2-2.   

Historikk:   

31.08.2021 – Klager får montert AMS-måler uten aktivert kommunikasjonsmodul. Klagers forbruk stipuleres frem til 23.09.2022.  

23.09.2022 – Avtalen overføres fra klager til klagers bedrift.  

06.10.2022 – Ny avtale inngås mellom partene med avtalt oppstart 30.09.2022. 

23.12.2022 – Klager mottar angrerettopplysninger.   

05.01.2023 – Klager utøver angrerett.   

Krav: Klager krever fullstendig tilbakebetaling av foretatte innbetalinger i avtalen med grunnlag i angrerettutøvelse. Han bestrider videre betalingsplikt for etterfakturert beløp.  

Partenes anførsler:   

Klager hevder at han utøvde angreretten rettidig, og at han derfor har krav på å få tilbakeført alle innbetalinger foretatt i henhold til avtalen. Klager anfører at selskapet har misligholdt sin opplysningsplikt på avtaletidspunktet. Han anfører videre at det i alle tilfeller gjaldt en fornyet angrefrist ved utsendelsen av angrerettopplysninger den 23.12.2022.   

Klager bestrider etterfaktureringskravet under henvisning til at han har vært i aktsom god tro om at forbruket hans ble stipulert. Han mener at selskapet har misligholdt sin aktivitetsplikt.   

Haugaland Kraft Energi AS bestrider klagers tilbakebetalingskrav under henvisning til at angreretten ikke ble utøvd rettidig. Selskapet anfører at klager ble gitt angrerettopplysninger i samsvar med angrerettloven på avtaletidspunktet, og at utsendelsen av angrerettopplysninger den 23.12.2022 ikke utløste ny angrefrist. 

Selskapet anfører at klager, for det tilfellet at han hadde angreretten i behold da denne ble påberopt, ikke har krav på å få samtlige innbetalinger tilbakeført. Selskapet anfører at kraftleveranser ikke omfattes av § 26 annet ledd bokstav a.  

Nemnda ser slik på saken:  

Saken gjelder to spørsmål. Den gjelder for det første uenighet om tilbakebetalingskrav der klager påberopte angrerett. Problemstillingen er om angreretten er utøvd i rett tid, og om klager i så fall har rett på tilbakebetaling av vederlag for leverte tjenester. Saken gjelder for det annet innsigelser til en faktura fra innklagede med etterfakturering av strøm. Forbruket gjelder et tidligere avtaleforhold mellom partene der klagers forbruk var stipulert av netteier.   

Slik det fremgår, hadde klager avtaleforhold med innklagede frem til 23.09.2022, før avtalen ble overført til klagers bedrift. Ny avtale mellom partene ble så inngått 06.10.2022, med avtalt oppstart satt til 30.09.2022. Nemnda legger til grunn at de to leveranseforholdene må bedømmes som separate avtaler, ettersom det var et avbrudd mellom dem på ca. en uke. Nemnda påpeker for øvrig at hvis de to avtalene ble vurdert som et sammenhengende avtaleforhold uten hensyn til avbruddet, ville klagers angrerett trolig vært fremsatt for sent, jf. lengstefristen på 12 måneder og 14 dager i angrerettloven § 21 tredje ledd.  

Nemnda ser først på angrerettsspørsmålene i avtalen som ble inngått 06.10.2022 med avtalt oppstart 30.09.2022, og som den ene av de omstridte fakturaene, fakturanr. 82963438, synes å gjelde. Klager innga 05.01.2023 erklæring om utøvelse av angrerett og fremsatte krav om tilbakebetaling av samtlige foretatte innbetalinger i avtalen.  

Etter angrerettloven § 20 har forbrukeren rett til å gå fra avtalen dersom melding gis til den næringsdrivende innen utløpet av angrefristen. Angrefristen er regulert i § 21. Første ledd angir en hovedregel om angrefrist for tjenester på 14 dager fra avtaleinngåelsen. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, angir bestemmelsens tredje og fjerde ledd særregler om når angrefristen utløper. I slike tilfeller utløper angrefristen 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. fjerde ledd. Fristen utløper imidlertid senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd. Alle fristene i § 21 regnes fra dagen etter den fristutløsende begivenheten, jf. § 6.  

Siden klager påberopte seg angreretten 05.01.2023, er det avgjørende for om klager hadde angreretten i behold da den ble gjort gjeldende, om den utvidede angrefristen i § 21 tredje og fjerde ledd får anvendelse. Bestemmelsene forutsetter at den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter § 8 første ledd bokstav h før avtaleinngåelsen.   

Angrerettloven § 8 første ledd bokstav h oppstiller et krav for den næringsdrivende – før avtalen inngås – til å «på en klar og forståelig måte» gi forbrukeren opplysninger om at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten. Slik bestemmelsen lød på tidspunktet for avtaleinngåelsen i denne saken, skulle den næringsdrivende også opplyse om at det forelå angreskjema. Det er den næringsdrivende selv som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt før avtaleinngåelsen, jf. § 7.   

Slik saken er opplyst mottok klager i forbindelse med avtaleinngåelsen en SMS med lenke til informasjon om avtalen og avtalevilkårene. Selskapet har anført at opplysningsplikten i § 8 første ledd bokstav h ble oppfylt ved at opplysningene var inntatt i avtalevilkårene som det ble lenket til i SMS-en. Det var videre lenket til det som tilsynelatende var angreskjema i avtalevilkårenes pkt. 5. Slik saken er opplyst besvarte klager denne SMS-en bekreftende.  

Nemnda bemerker at selv om det er et vilkår for å bestille avtalen at de aktuelle vilkårene er akseptert, er det ingen holdepunkter for at kunden måtte gå gjennom dokumentene det var lenket til for å kunne bekrefte bestillingen som derfor gjør det sannsynlig at klager gjorde seg kjent med dokumentene. Hvilket innhold som hyperlenkene ledet til, lar seg heller ikke etterprøve slik saken er opplyst. Nemnda påpeker at det ved bruk av hyperlenker ikke lar seg bekrefte hvilke opplysninger som det den gangen ble lenket til, se nærmere om dette i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023, samtidig som det uansett ikke er godtgjort at opplysningene er gitt «på en klar og forståelig måte», jf. angrerettloven § 8 første ledd innledningsvis. Nemnda kan derfor ikke se at selskapet har godtgjort at opplysningene etter § 8 første ledd bokstav h er gitt.  

Reglene om utvidet angrefrist i angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd får dermed anvendelse. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at selskapet 23.12.2022 sendte ut opplysninger om angrerett som utløste angrefrist, jf. § 21 fjerde ledd. Da klager innga sin erklæring om angrerett 05.01.2023, befant han seg følgelig innenfor angrefristen.  

Nemnda bemerker at avtalen som ble inngått 06.10.2022 hadde avtalt oppstart 30.09.2022. Angrerettloven § 19 gjelder for tjenesteavtaler inngått ved fjernsalg, og regulerer oppstart av levering før utløpet av angrefristen. Slik bestemmelsen lød da avtalen ble inngått i denne saken, fastsatte den at der forbrukeren «[ø]nsker […] at levering av tjenester starter opp før utløpet av angrefristen, jf. § 21, skal den næringsdrivende kreve at forbrukeren uttrykkelig ber om dette». Der en slik uttrykkelig anmodning fra forbrukeren er dokumentert, kan dette få betydning for forbrukerens rettigheter i oppgjøret etter utøvelsen av angreretten, jf. § 26 første ledd og andre ledd bokstav b.  

Nemnda kan ikke se at Haugaland Kraft Energi AS har dokumentert noen slik uttrykkelig anmodning om oppstart før utløpet av angrefristen i denne saken. At oppstart av avtalen ble satt til 30.09.2022, mens avtalen ble inngått 06.10.2021, kan heller ikke forstås som noen uttrykkelig anmodning om oppstart av leveransen før utløpet av angrefristen. Rent faktisk forutsatte dette oppstartstidspunktet at leveransen startet opp før utløpet av 14-dagersfristen i medhold av angrerettloven § 21 første ledd, men noen uttrykkelig anmodning om dette er ikke gitt.  

Når det gjelder rettsvirkningene av at angreretten er utøvd i rett tid for avtalen som ble inngått 06.10.2022, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  

Flertallet – nemndleder Kolderup med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Norman – viser til flertallets syn i nevnte samlevedtak av 12. juni 2023 mot Haugaland Kraft Energi AS. Angrerettloven § 26 andre ledd sammenholdt med § 24 første ledd, innebærer at forbrukerens betalingsplikt bortfaller i sin helhet der angreretten utøves og den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter § 8 første ledd bokstav h, og kunden har krav på å få tilbakeført sine betalinger under avtalene. Dette gjelder både fakturert og ikke-fakturert forbruk. Der betaling har funnet sted, skal innklagede tilbakeføre betalingene, jf. angrerettloven § 24 første ledd. Der forbruket ikke er betalt, skal betalingskravet frafalles. Dette gjelder så langt flertallet kan se blant annet den ene av de to omstridte fakturaene med fakturanr. 82963438.  

Flertallet bemerker videre for ordens skyld at kundens rett til strømstøtte ikke påvirkes av at angreretten utøves, se samlevedtaket av 12. juni 2023. Ved oppgjøret skal altså strømstøtten tilkomme kunden, jf. strømstønadsloven § 4. Der strømstøtten er avregnet av kraftselskapet ved gjennomfakturering fra netteier og brukt som delbetaling for kraftleveransen, skal kraftleverandøren utbetale dette beløpet til strømkunden sammen med de beløp kunden har betalt, jf. strømstønadsloven § 6 første og andre ledd forutsetningsvis.  

Klager har videre krav på forsinkelsesrenter regnet fra 30 dager etter påkrav er satt frem av kunden om tilbakebetaling etter utøvelse av angreretten, jf. forsinkelsesrenteloven § 2, se blant annet sak flertallets syn i sak 22-1539.  

Flertallet finner ikke grunnlag for å ta nærmere stilling til omfanget av klagers tilbakebetalingskrav for betalinger foretatt i avtalen som ble inngått 06.10.2022.  

Mindretallet – bransjerepresentantene Hilde og Lima – viser til mindretallets syn i det nevnte samlevedtaket av 12. juni 2023, og legger til grunn en annen lovtolkning av § 26 andre ledd. Etter mindretallets syn er flertallets syn svakt forankret i rettskildene, samtidig som EØS-rettslige kilder heller ikke kan begrunne flertallets resultat. Mindretallet fremhever de urimelige virkningene av flertallets forståelse og bemerker at konkrete rimelighetsbetraktninger må få større vekt i situasjoner der fullstendig tilbakebetaling vil kunne ramme den næringsdrivende urimelig hardt.  

Mindretallet er av den oppfatning at kunden ikke har krav på å få tilbakeført foretatte innbetalinger i strømavtalen, og finner derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på den konkrete beregningen av kravet.  

En samlet nemnd ser så på etterfaktureringsspørsmålet knyttet til avtalen som opphørte 23.09.2022, og som den andre av de omstridte fakturaene, fakturanr. 82341264, synes å gjelde. Som det fremgår over, bedømmer nemnda dette som en separat avtale fra den som ble inngått 06.20.2022. Klagers utøvelse av angreretten er ikke av betydning for denne avtalen.  

Nemnda bemerker for ordens skyld at den ikke kan se noe til hinder for at Haugaland Kraft Energi AS fremsatte faktura med etterfakturering for et avtaleforhold som var avviklet. Etterfaktureringen gjaldt forbruk fra tiden avtalen løp. På tidspunktet faktureringen skjedde, var et nytt avtaleforhold på plass mellom selskapet og klager. Hvorvidt tilsvarende etterfakturering kunne skjedd dersom det ikke var et aktivt avtaleforhold mellom leverandøren og kunden, finner ikke nemnda grunn til å gå inn på her.  

Nemnda bemerker at nevnte faktura med etterfakturering omfatter forbruk fra 01.08.2021. Nemnda har i sin praksis lagt til grunn at oppsigelse av avtaler i forbindelse med for eksempel leverandørbytter kan anses som utøvelse av angrerett, jf. angrerettloven § 20. I dette tilfellet legger nemnda til grunn at oppsigelsen av avtalen i forbindelse med kundebyttet som ledet til opphøret 23.09.2022 ble fremsatt utenfor lengstefristen på 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen, slik at angreretten – betraktet på denne måten – uansett er utøvd for sent, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd.  

Slik saken er opplyst er det reist spørsmål om beregningen av det etterfaktureringskravet som nevnte faktura gjelder. Klagers forbruk ble stipulert i perioden mellom 31.08.2021 og 23.09.2022, og nevnte faktura av 09.12.2022 gjelder etterbetalingskrav fra kraftleverandøren for ikke-fakturert forbruk i denne perioden. Klager bestrider denne fakturaen.  

Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 første ledd er utgangspunktet at ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil, kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling. Etter § 2-2 andre ledd kan kraftleverandøren likevel ikke kreve tilleggsbetaling dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro. I dette tilfellet er det både spørsmål om faktureringsfeilen skyldtes forhold hos Haugaland Kraft Energi AS, og videre om klager i så fall var i aktsom god tro om forholdet.    

Nemnda bemerker at det i denne saken ikke er godtgjort at feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren. Feilen synes å bestå i at det har foreligget feil ved klagers måler som har medført at forbruket har blitt stipulert. Slik saken er opplyst har klager i hele stipuleringsperioden ikke blitt avregnet for forbruket sitt. Dette er i seg selv ikke en feil som skyldes forhold hos Haugaland Kraft Energi AS. Hvorvidt netteier – Fagne AS – i denne sammenheng er noen som kraftleverandøren svarer for, er det ikke nødvendig for nemnda å ta stilling til, idet nemnda uansett vurderer at klager ikke har vært i aktsom god tro om feilen.  

Flertallet oppfatter at klager hadde oppfordring til å reagere på de løpende fakturaenes størrelse fra Haugaland Kraft Energi AS i perioden, ettersom forbruket hans ble stipulert til 0 kWh. Han er videre kun fakturert for fastbeløp ved gjennomfakturering av nettleie, samt tillegg for manglende kommunikasjonsmodul. I følge tilsvaret fra Haugaland Kraft Energi AS, fikk han månedlige SMS-er om måleravlesning, men uten å melde inn forbruk før ved inngåelsen av den senere avtalen 06.10.2022. Selv om klager har vært i god tro om at han er avregnet korrekt, kan nemnda ikke se at den gode troen har vært aktsom når det har fremgått av løpende fakturaer at han ikke er belastet for kraftforbruk. Klager har vært oppført på avtale om AvtaleGiro, men dette har likevel ikke hatt betydning for nemndas bedømmelse av saken. Den enkelte kunde plikter å føre tilsyn med sitt forbruk, se sak 21-853, 22-240 og 23-745.  

Etter dette mener nemnda at klager ikke skal fritas fra etterbetalingskravet slik dette fremgår av nevnte faktura med fakturanr. 82341264.  

I samsvar med flertallets syn når det gjelder angrerett for den senere avtalen, og basert på nemndas enstemmige syn når det gjelder etterfaktureringen, gis klager delvis medhold.  

VEDTAK  

Klager gis delvis medhold.  

Oslo, 15. april 2024  

Henrik E. Kolderup, leder  

Gustav Norman, Forbrukerrådet  

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge  

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.