Sak: 06-179 Klage vedrørende etterfakturert forbruk

Klager hadde hver gang han mottok faktura fra innklagede sjekket målerstand opp mot det estimerte forbruket og sjelden eller aldri hatt avvik over 1000 kWh. Klager så derfor aldri nødvendigheten av å sende inn rettelser av forbruket. Ved avlesning i april 2006 var overraskelsen stor da det ble registrert et enormt forbruk på kort tid. Klager bestred det etterfakturerte forbruket og ønsket at hans gjennomsnittsforbruk de siste årene for samme periode skulle legges til grunn for beregning av forbruket. Innklagede forholdt seg til avleste målerstander og viste til at måleren var kontrollert og funnet i orden. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger la nemnda til grunn at strømforbruket ble korrekt avlest den 03.10.03 og 26.04.06. Differansen mellom disse målingene viste det faktiske strømforbruket i perioden.

I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målerpunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf nettavtalens pkt 5-2.

Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det vil medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet skulle reise rundt og lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. I den mellomliggende fase burde det imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte bli foretatt en avregning etter faktisk forbruk. Etter nemndas vurdering bør slik informasjon sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter § 5-2 er gått ut. Manglende utsendelse av slik informasjon/avlesning vil etter omstendighetene kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom stipulert og faktisk forbruk.

Innklagede burde i dette tilfellet etter nemndas vurdering i løpet av 2005 ha sendt ut informasjon om konsekvensen av manglende avlesning. Nemnda var imidlertid av den oppfatning at den manglende informasjon i dette tilfellet ikke avskar nettselskapets rett til å avregne forbruket. Nemnda la ved denne vurdering avgjørende vekt på at kunden bevisst lot være å sende inn korrigerte målerstander da de estimerte standene ikke stemte. Kunden måtte være klar over at han pliktet å betale for faktisk forbruk, og at han måtte være forberedt på et etteroppgjør. Nemnda anså det etterfakturerte forbruket på 8900 kWh til å referere seg til en lengre periode og ikke bare til den siste perioden slik det fremkom i fakturaen. Nemnda anbefalte at forbruket blir periodisert i henhold til justert innmatingsprofil med de priser som hadde vært aktuelle i perioden fra 2003 til 2006.

Nemnda viste til at NVEs forskrift nr 301om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester, la selvavlesning til grunn for et velfungerende og rasjonelt system for innhenting av kundenes faktiske strømforbruk. Dette systemet er basert på gjensidig tillit og det må få konsekvenser dersom det ikke følges opp av en av partene.

Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse.

Oslo, 12. mars 2007