Sak: 13-122 Klage vedrørende etterfakturering som følge av manglende selvavlesning – Lyse AS

Saken gjaldt etterfakturering. Klager krevde selskapets krav redusert og avviste et så høyt forbruk. Klager hevdet hun ikke mottok varsel om avlesing og ikke hadde kjennskap til selskapets systemer eller stipulering av strøm. Hun reagerte ikke på strømregningene ettersom hun hadde et svært nøkternt forbruk. Klager hevdet stipulering fra 2005 – 2008 stemte godt med det reelle forbruket. Lyse AS stipulerte på grunn av manglende måleravlesninger. De hevdet de sendte mail hver måned hvor de minnet om avlesning og at klager fikk avlesningskort per post frem til august 2011. Etter reel måleravlesning 23.05.12 ble det etterfakturert 33 266 kWh for tre år. Nemnda la avgjørende vekt på at klager ikke hadde lest av og meldt inn målerstand. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.

Saken gjelder etterfakturering.

Regelverk

Standard Nettleieavtale §§ 5-2, 5-3, 6-3 og 7.

Historikk

Mai 2013 – Stengt og det er fortsatt stengt i desember 2013. Grunnlag kr 21 447,49. Måleravlesninger: 01.02.05, 05.02.08, 23.05.12 og 09.01.13 og flere ganger senere i 2013 Måleren er ikke kontrollert.

Krav

Klager krever at kravet fra selskapet reduseres.

Partenes anførsler

Klager avviser at avlest forbruk kan stemme med virkelig forbruk og avviser et så høyt forbruk som er etterfakturert. Klager mottok inkassokrav den 18.10.12 og bestred kravet. Samtidig fremsatte hun et nedbetalingsforslag uten å få gjennomslag. Opprinnelig faktura var ikke mottatt. Klager viser til at det var mangelfull postlevering og at hun oppfordret selskapet å bruke e-post.

Klager viser til at Lyse har stipulert strømforbruket i mer enn syv år. Klager hevder hun ikke mottok varsel om avlesing. Selskapet besørget avlesning først i mai 2013. Klager hevder hun ikke hadde kjennskap til selskapets systemer eller stipulering av strøm. Hun reagerte ikke på strømregningene ettersom hun hadde et svært nøkternt forbruk. Klager hevder stipulering fra 2005 – 2008 stemte godt med det reelle forbruket.

Klager mistenker at det kan ha skjedd en feil med måleren i februar 2010 etter feil i strømforsyningen. Klager kan ikke se å ha mottatt tilbud om kontroll av måler.

Klager undrer seg over at Lyse stengte strømmen til tross for at kravet var bestridt.

Klager anser et årsforbruk på ca. 7000 kWh for å være reelt. Klager er villig til å betale differansen mellom eget reelt forbruk og virkelig forbruk i tilsvarende leilighet. Klager hevder å ha betalt et slikt beløp, kr 6 900, og anser selv at utestående fra Lyse er oppgjort. Klager mener Lyse må bære ansvar for sviktende avlesningsrutiner. Klager legger til at det har vært vanskelig å få tilgang til å lese av måleren.

Klager hevder hun ikke inngikk nedbetalingsavtale med kr 2 300 per måned og hun ga Lyse beskjed om at hun ikke hadde mulighet til å betale så store beløp.

Lyse AS stipulerte på grunn av manglende måleravlesninger. Lyse hevder de sender kundene mail hver måned hvor de minner om avlesning og at klager fikk avlesningskort per post frem til august 2011. De hevder videre at de prøvde å nå klager per telefon uten å lykkes.

Etter reel måleravlesning 23.05.12 har Lyse etterfakturert 33 266 kWh for tre år for perioden 23.05.09 – 01.05.12

Lyse har tilbudt kontroll av måler iht. § 5-3.

Lyse viser til at klager ikke overholdt nedbetalingsplanen fra oktober 2012 og det ble stengt i mai 2013.

Nemnda ser slik på saken

Saken gjelder etterfakturering.

I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-3 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr alene grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet.

Nemnda registrerer at nettselskapet har tilbudt kontroll av måler uten at klager har akseptert det. Nemnda kan ikke se at det er grunnlag for å tro at det var feil ved måleren. Nemnda legger til grunn at det målte forbruket representerer et påregnelig forbruk. Om kunden likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, må kunden sannsynliggjøre dette. Nemnda kan ikke se at et lavere forbruk er sannsynliggjort i dette tilfellet.

I og med at det ikke er påvist feil med måler eller ved strømnettet, og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det sannsynlig at klager har brukt den strøm som er målt og klager da må betale for den strøm hun har brukt.

Selv om det er kritikkverdig at nettselskapet ikke har sørget for reell avlesning tidligere, finner nemnda at selskapet har anledning til å etterfakturere i dette tilfellet. Nemnda legger vekt på at klager har latt være å lese av måleren.

Etter nemndas oppfatning forutsettes det enighet mellom kunde og nettselskap dersom en nedbetalingsavtale skal inngås. Når slik enighet ikke foreligger, har ikke klager krav på en nedbetalingsordning. Hele det utestående kravet må da betales under ett.

Nemnda finner ikke å kunne anbefale at klager gis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Nemnda finner ikke å kunne anbefale at klager gis medhold.

Oslo, 3. februar 2014

Espen Lindbøl, leder Anne Kittilsen, Forbrukerrådet Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Ola Bergheim, Energi Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.