Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.
Regelverk
Standard Nettleieavtale §§ 5-4 og 5-6.
Historikk
07.09.17 – Målerbytte. Installasjon av AMS-måler.
Krav
Klager avviser fakturert krav pålydende kr. 7 962,03, og krever dette tilbakebetalt.
Partenes anførsler
Klager avviser fakturert krav, og krever dette tilbakebetalt.
Klager viser til at BKK ikke har oppnådd kontakt med AMS-måleren fra 07.09.17 til 01.09.18 og påpeker at selskapet har unnlatt å varsle noen i borettslaget om dette.
Klager påberoper seg aktsom god tro. Klager anfører at han ikke på noe tidspunkt har hatt en eneste grunn til å mistenke at det har vært noe galt. Klager sier at det har vært fellesmåling av de gamle målerne og at det derfor ikke har vært behov for å rapportere inn målerstand. Klager anfører at de ikke har hatt tilgang til historisk data i den omtvistede perioden, og derfor ikke har hatt noe sammenligningsgrunnlag.
Klager sier at de forventet lavere forbruk etter at de skiftet ut gamle panelovner og en eldgammel Hekla til mer energibesparende produkter.
Klager viser til selskapets anførsel om antatt årsforbruk og mener at dette ikke har noe å gjøre med selskapets varslingsplikt, samt at antatt årsforbruk ikke har hatt betydning for han da han ikke har hatt tilgang til historisk forbruk.
BKK Nett AS (BKK) viser til at det ikke var oppnådd kontakt med AMS-måleren fra 07.09.17 til 01.09.18. I mellomtid har klager blitt fakturert for stipulerte verdier. Det ble lagt til grunn et antatt årsforbruk på 8 000 kWh, og klagers faktiske forbruk har vært ca. det dobbelte.
BKK erkjenner at klager ikke er spesifikt orientert om at strømforbruket ble stipulert. BKK har beklaget dette, og har nå en praksis hvor kundene i en tilsvarende situasjon blir orientert på et tidligere tidspunkt. BKK erkjenner at varslingsfristen er oversittet og at deres manglende orientering er i strid med standardavtalen § 5-6.
BKK viser til alminnelige avtalerettslige prinsipper om at betalingen er en uttrykkelig aksept av etterbetalingskravet og mener at klager ensidig ikke kan gå tilbake på dette senere.
BKK viser til klagers anførsel om aktsom god tro, og påpeker at klager har betalt for 50 % av det faktiske forbruket. BKK påpeker også at det følger på fakturaene at forbruket er stipulert samt at antatt forbruk er 8000 kWh. BKK viser til at ved overgangen fra et system til et annet, så er det økt sannsynlighet for at det vil kunne oppstå feil, og dermed er det skjerpende for det generelle aktsomhetskravet.
BKK opprettholder sitt krav.
Nemnda ser slik på saken
I behandlingen av denne saken var nemnda ikke fulltallig. I henhold til nemndsavtalen pkt. 7.1 er likevel nemnda beslutningsdyktig når leder og minst ett medlem fra Forbrukerrådet og ett medlem fra Energi Norge er til stede.
Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.
I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende i § 6-5 Nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.
Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i anlegget, men at denne ikke fungerte. Måleverdier har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem. Feilen tilskrives nettselskapet.
Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at forbruket ble stipulert.
Ved vurderingen av dette spørsmålet har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.
Nemndas flertall, nemndleder og forbrukernes representant, er av den oppfatning at klager har vært i aktsom god tro. Flertallet legger vekt på at klager ikke har hatt noe sammenligningsgrunnlag da klagers sameie tidligere har hatt en ordning med fellesmåling og det ikke har vært nødvendig å rapportere inn målerstand. Videre har flertallet lagt vekt på at fakturert forbruk representerer et påregnelig forbruk. Flertallet mener på denne bakgrunn at klager har vært i aktsom god tro og at BKK Nett AS derfor ikke har rett til å etterfakturere differansen mellom stipulert og faktisk forbruk.
Nemndas mindretall, bransjerepresentantene, finner det sannsynlig at klager gode tro ikke kan sies å ha vært aktsom. Mindretallet legger særlig vekt på at klager fikk informasjon om at avlesningsmåten ble beregnet i de løpende fakturaene. Etter mindretallets syn indikerer dette at klager burde ha sjekket fakturaspesifikasjonene, og dermed tatt kontakt med selskapet om dette. Mindretallet mener at BKK Nett AS har anledning til å kreve etterbetaling.
Nemnda er for øvrig ikke enig med BKK Nett AS om at klagers betaling av etterbetalingskravet er en uttrykkelig aksept.
På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 20. januar 2020
Ragnar Lindefjeld, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Ola Bergheim, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
