Sak: 18-788 Klage vedrørende etterfakturering – Lærdal Energi AS

Saken gjaldt etterfakturering. Klager avviste etterfakturert krav og krevde dette refundert. Klager påberopte seg god tro. Klager anførte at hun har vært i den tro at fakturaene var i orden og i overenstemmelse med automatisk avlesning av strømmåleren. Klager fant det urimelig at hun skal belastes for feilen i selskapets systemer. Lærdal Energi AS anførte at netteier sendte to meldinger på samme tidspunkt og feil melding ble godkjent. Lærdal Energi AS anførte at klager har blitt fakturert for reelt forbruk fra netteier i den omtvistede perioden og påpekte at det er kundens ansvar at forbruk som blir fakturert fra kraftleverandør og netteier samsvar. Lærdal Energi AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.

Saken gjelder etterfakturering. 

Regelverk

Standard Kraftleveringsavtale § 2-2. 

Historikk  

04.10.16 – Nettselskapet sender to meldinger om klagers anlegg til Lærdal Energi AS.         

                     Feil melding ble registrert. 

03.10.18 – Feilregistrering oppdaget. 

Krav

Klager avviser etterfakturert krav på kr. 4 906,23, og krever dette refundert.  

Partenes anførsler

Klager reagerer på etterfakturert krav.  

Klager anfører at forbruket har vært tilnærmet lik årene gjennom. Klager påpeker at det ikke har blitt varslet eller antydninger til at forbruket har gått opp.  

Klager påberoper seg god tro. Klager anfører at hun har vært i den tro at fakturaene var i orden og i overenstemmelse med automatisk avlesning av strømmåleren.  

Klager finner det urimelig at hun skal belastes for feilen i Lærdal Energi AS sine systemer. 

Klager avviser etterfakturert krav, og krever dette refundert. 

Lærdal Energi AS (LE) anfører at netteier sendte to meldinger på samme tidspunkt den 04.10.16, hvor en melding sa at anlegget var standmålt og en melding sa at anlegget var timesmålt. Når meldingene ble importert, ble feil melding godkjent og korrekt melding feilet i LEs systemer. Anlegget var standmålt. Dette ble oppdaget den 03.10.18.  

LE vises til at klager har blitt stipulert ut ifra forventet årsforbruk. I perioden fra 01.09.16 til 01.10.18 ble klager fakturert for 15 054 kWh, og det reelle forbruket var 28 569 kWh.  

LE anfører at klager har blitt fakturert for reelt forbruk fra netteier i den omtvistede perioden. LE påpeker at det er kundens ansvar at forbruk som blir fakturert fra kraftleverandør og netteier samsvarer.  

LE hevder av kravet er rettmessig og opprettholder sitt krav.   

Nemnda ser slik på saken:

I behandlingen av denne saken var nemnda ikke fulltallig. I henhold til nemndsavtalen pkt. 7.1 er nemnda likevel beslutningsdyktig når leder og minst ett medlem fra Forbrukerrådet og ett medlem fra Energi Norge er til stede.

Saken gjelder etterfakturering etter faktureringsfeil.

I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm. 

I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandøren kreve tilleggsbetaling ved feil i måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noe kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.

I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en faktureringsfeil. Lærdal Energi AS har feilregistrert klagers anlegg som timesmålt. Klagers anlegg var standmålt. Lærdal Energi AS har derfor ikke brukt nettselskapets måledata ved fakturering av strøm og fakturert klager etter stipulerte verdier. Det er på det rene at faktureringsfeilen kan tilskrives Lærdal Energi AS.  

Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at det ble fakturert for mindre enn reelt forbruk. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at fakturering av nettleie er basert på ca. dobbelt så stort forbruk som fakturering av kraft. Nemnda bemerker at et slikt markert avvik indikerer til at klager burde ha sjekket fakturaspesifikasjonene, og tatt kontakt med selskapet om dette. Nemnda mener derfor at klager ikke har vært i aktsom god tro, og at Lærdal Energi AS kan kreve tilleggsbetaling. 

Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis ikke medhold.

Oslo, 20. januar 2020

Ragnar Lindefjeld, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Ola Bergheim, Energi Norge

Lars Lima, Energi Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.