Sak: 19-204 Klage vedrørende etterfakturering – Skagerak Nett AS

Saken gjaldt etterfakturering av ikke-fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager anførte at han ikke har fått informasjon om at AMS-måleren ikke har vært aktiv og at han heller ikke har fulgt opp i denne perioden. Klager påberopte seg god tro. Klager anførte at han har avtalegiro, og at han antok at alt var i orden da han ikke fikk informasjon om at måleren ikke var aktiv. Skagerak Nett AS opprettholdt sitt krav. Skagerak Nett AS viste til at området klager bor i ikke var ferdig utbygd på den tiden som måleren ble byttet og det var derfor ikke mulighet for at måleren ble registrert som timesmålt anlegg med elektronisk innhenting av måleverdier. Skagerak Nett AS anførte at det fremgår av fakturaene at forbruket er stipulert. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.

Skagerak Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  

Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.  

Regelverk

Standard Nettleieavtale § 6-5. 

Historikk

26.10.17 – Målerbytte. Installasjon av AMS-måler. 

Krav

Klager avviser etterfakturert krav på kr. 8 859,97. 

Partenes anførsler

Klager installerte ladepunkt for el-bil oktober 2017. Klager viser til at det i forbindelse med innmelding av arbeidet, ble installert en AMS-måler.  

Klager anfører at han ikke har fått informasjon om at AMS-måleren ikke har vært aktiv og at han heller ikke har blitt fulgt opp i denne perioden. Klager sier at han var innforstått med at måleren ble avlest automatisk etter målerbytte.  

Klager påberoper seg god tro. Klager anfører at han har avtalegiro, og at han antok at alt var i orden da han ikke fikk informasjon om at måleren ikke var aktiv. Klager sier at han har bodd i leiligheten fra august 2017 og at han derfor ikke har noe forhold til antatt strømforbruk.  

Klager avviser etterfakturert krav.  

Skagerak Nett AS (SN) viser til at det ble installert AMS-måler hos klager den 26.10.17 i forbindelse med at installatør allerede skulle utføre en jobb hos klager. Siden området klager bor i ikke var ferdig utbygd på den tiden som måleren ble byttet, var det ikke mulighet for at måleren ble registrert som timesmålt anlegg med elektronisk innhenting av måleverdier.  

SN anfører at det fremgår av fakturaene at forbruket er stipulert. SN mener at klager burde ha forstått at måleren skulle leses av manuelt.  

SN viser til at klager ikke har fått varsel om å lese av måleren i perioden hvor måleren var registrert som profilmålt anlegg da SN har forsøkt å få kontakt med måleren. Det ble ikke opprettet kontakt med måleren før 15.08.18. 

SN bestrider at klager har vært i aktsom god tro, og mener at det ikke anses for å være i aktsom god tro å betale for et forbruk som er lavere enn det forbruket som var før klager fikk montert el-bil lader.  

SN opprettholder sitt krav.  

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.

I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende i § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.

I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i anlegget, men at denne ikke fungerte etter hensikten. Måleverdiene har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem. Skagerak Nett AS har også erkjent at de ikke har varslet klager om at måleren ikke fungerer slik tilsiktet og at klager blir beregnet. Etter nemndas syn kan feilen klart tilskrives nettselskapet.

Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, det vil si om klager burde oppdaget at forbruket ble stipulert. Nemnda har ikke holdepunkter for å hevde at klager ikke har vært i god tro, men nemnda finner at klagers gode tro ikke er aktsom. Ved vurderingen har nemnda lagt særlig vekt på at klager fikk informasjon om at avlesningsmåten ble beregnet i de løpende fakturaene. Etter nemndas praksis i saker som denne, kan en kunde i utgangspunktet ikke anses å være i aktsom god tro, hvis han eller hun har oversett opplysninger i fakturaer hvor det fremgår på en forståelig måte at nettselskapet stipulerer (beregner) forbruket. Etter nemndas vurdering burde klager ha forstått ut fra fakturaene at forbruket ble stipulert, og han burde tatt kontakt med selskapet om dette. Nemnda har derfor kommet frem til at klagers gode tro ikke var aktsom.

Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at det faktiske forbruket ikke er omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket.

Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis ikke medhold.

Oslo, 15. juni 2020

Ragnar Lindefjeld, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Jon Aadland, Energi Norge

Lars Lima, Energi Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.