Norgesnett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for etterfakturert forbruk.
Regelverk: Standard nettleieavtale § 5-4.
Historikk:
07.2020–09.2021 – Klagers strømforbruk blir ikke avlest.
20.09.2021 – Klager får aktivert kommunikasjonsmodul i sin strømmåler.
19.10.2021 – Klager blir fakturert for det foregående årets ikke-fakturerte forbruk.
Krav: Klager bestrider etterfaktureringskravet.
Partenes anførsler:
Klager bestrider etterfaktureringskravet av oktober 2021 og hevder at det er beregnet på feilaktig grunnlag.
Klager hevder at det ikke foreligger grunnlag for å kreve ham for det aktuelle beløpet. Klager bestrider ikke at kravet bygger på reelt forbruk, men hevder at det ikke foreligger grunnlag for å beregne det på den aktuelle måten. Han peker på at selskapet ikke kan fakturere ham for et helt års forbruk i en og samme faktura. Han mener at overforbruket i alle tilfeller må periodiseres.
Klager hevder at beløpets størrelse har sammenheng med selskapets manglende imøtekommelse av hans henvendelser. Det forhold at selskapet har kompensert ham, mener han ikke er tilstrekkelig når kompensasjonen ikke er korrekt etter hans beregninger.
Klager hevder at han ikke hadde noen forutsetning for å vite at avlesningen måtte skje manuelt og at han dermed har opptrådt i aktsom god tro. Han viser blant annet til at han må anses å ha oppfylt sin undersøkelsesplikt og selskapets vage kommunikasjon. Klager hevder at den manglende avlesningen skyldes forhold på selskapets side og viser til at selskapet burde opplyst ham om de særlige forhold som forelå på avtaletidspunktet. Han mener at det er selskapet som må bære risikoen for denne feilen.
Klager hevder at selskapet har opptrådt i strid med god inkassoskikk, jf. inkassoloven § 8 ved å sende det omtvistede kravet til inkasso.
Norgesnett AS opprettholder kravet og hevder at klager ikke har opptrådt i aktsom god tro. Selskapet viser til at klager burde ha reagert på at fakturaen inneholdt stipulert forbruk og at han dermed hadde oppfordring til å undersøke verdiene nærmere. Selskapet viser til varslingsplikten i standardavtalens § 5-6.
Selskapet hevder at klager er kompensert tilstrekkelig ved etterfølgende endringer i kravet. Det understreker at kravet bygger på et reelt forbruk og bestrider at det er grunnlag for å foreta en slik beregning som klager krever.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for etterfakturert forbruk. Spørsmålet er om klager har betalingsplikt for den omtvistede fordringen.
Etter standard nettleieavtale § 5-4 (Feil ved måleutstyr) første ledd kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. I et slikt tilfelle beregnes forbruket på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode.
Etter § 5-4 andre ledd har kunden plikt til å betale for avviket mellom stipulert forbruk og faktisk forbruk når det faktiske forbruket avklares ved kontrollmåling. Det følger imidlertid av § 5-4 fjerde avsnitt at der feil ved måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.
Tilsvarende følger det av standard nettleieavtale § 6-5 (Avregningsfeil) at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil, med mindre nettkunden var i aktsom god tro.
Slik saken er opplyst for nemnda legger den til grunn at det ble installert fjernavlesningsmåler (AMS-måler) i klagers strømanlegg, men at kommunikasjonsmodulen ikke ble aktivert før 20. september 2021. Klagers forbruk ble som følge av det ikke avlest, og dermed stipulert, i perioden fra installasjonen i juli 2020 til september 2021.
Nemnda bedømmer det forhold at kommunikasjonsmodulen har vært avslått som en målerfeil etter § 5-4. Feilen kan videre tilskrives nettselskapet, Norgesnett AS.
Spørsmålet nemnda derfor må ta stilling til, er om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde ha oppdaget at han ble fakturert for mindre enn det reelle forbruket. Relevante momenter ved bedømmelsen vil være hva som fremgår av tidligere fakturaer om avlesningsmåte, hva som er gjort for å etterspørre måleravlesninger og i hvilken grad klagers forbruk i den perioden forbruket ble stipulert har avveket fra forbruk i tidligere perioder.
Slik saken er opplyst ble ikke klager informert om målerfeilen eller at forbruket hans ble stipulert før i oktober 2021 da faktura for etterslep ble utstedt i etterkant av kontrollmåling.
Nemnda legger derfor til grunn at klager var i uvitenhet om feilen. Nemnda bedømmer videre den gode troen som aktsom, idet klager etter nemndas syn ikke har hatt oppfordring til å handle annerledes enn han har gjort. Innklagede har erkjent at klager ikke mottok SMS om manuell avlesning av måleren. Selskapet har i tilsvaret til nemnda opplyst at det fremgår av fakturaene fra nettselskapet at forbruket er stipulert, men nemnda kan ikke se at disse er fremlagt for nemnda. Da AMS-måleren var nyinstallert hadde klager dessuten all grunn til å forvente at den var fungerende, samtidig som klager ikke har vært kjent med vanlig forbruk for huset.
Nemnda har derfor kommet til at klager har vært i aktsom god tro om avviket mellom stipulert forbruk og faktisk forbruk, og at Norgesnett AS derfor ikke kan etterfakturere differansen mellom stipulert og faktisk forbruk.
Nemnda tilføyer at nettselskapets avlesninger av forbruk danner grunnlag for kraftleverandørens fakturering av klager. Nemndas løsning tilsier at også klagers kraftleverandør bør legge samme løsning til grunn for sin fakturering av klager, så langt kraftleverandøren har etterfakturert kunden med grunnlag i de forbrukstallene som ligger til grunn for etterfaktureringen fra Norgesnett AS.
Nemnda finner i lys av sakens opplysninger å påpeke at det å sende bestridte krav til inkasso er i strid med kravet til god inkassoskikk.
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 12. juni 2023
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
