Sak: EKN-2023-06-0057 Klage knyttet til fjerning av nett – BKK AS

Saken gjaldt uenighet om fjerneplikt og kostnadsfordeling for deler av et luftledningsanlegg som går over klagers eiendom. Nemnda kom til at anlegget fortsatt hadde en funksjon i distribusjonsnettet, og at klager derfor ikke kunne kreve at nettselskapet bekostet fjerning av anlegget. Nemnda kom likevel til at nettselskapet ikke hadde godtgjort at barduneringen var gjennomført i samsvar med kravene til minst mulig ulempe for grunneier, og at klager derfor hadde krav på retting eller kompensasjon for ulempen tiltaket medførte. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold.

BKK AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for kostnader knyttet til fjerning av nett.

Regelverk: Standard tilknytningsvilkår §§ 3-2 og 3-10.

Historikk:

2018 – Nettselskapet påbegynner fjerning av mast og linje på deler av nettet.

20.09.2022 – Selskapet mottar forespørsel om pris for fjerning av nett.

06.10.2022 – Klager bestrider betalingsplikt for kostnader knyttet til fjerning av nett.

Krav: Klager krever at nettselskapet bekoster fjerning av nett over eiendommen hans.

Partenes anførsler:

Klager hevder at selskapet etter avtale med kommunen har forpliktet seg til å fjerne

høyspentmast og -linje helt frem til koblingspunktet, og krever at arbeidet fullføres for selskapets regning. Klager viser til at selskapet har demontert deler av nettet, men ikke den delen som strekker seg over eiendommen hans. Selskapet har tilbudt å fjerne denne delen mot at klager bærer kostnadene, men klager bestrider at det er grunneier som må bære kostnadene ved fjerning av nettet når selskapets arbeid ble satt på vent av økonomihensyn.

Klager mener at selskapets manglende oppfyllelse av avtalen medfører en begrensning i

utnyttelsen av eiendommen og en forringelse av eiendommens verdi. Han viser videre til at

han ikke ble varslet om bardunering og hevder at det aldri forelå aksept fra hans side. Klager

mener at inngrepet mangler rettslig grunnlag.

BKK AS bestrider at det har forpliktet seg til å fjerne det aktuelle nettet og viser til at det ikke

foreligger en slik avtale med kommunen. Selskapet mener at det er den enkelte grunneier

som må bekoste fjerning av nettet. Det viser til at klagers prisforespørsel ikke ble behandlet

som følge av at betalingsplikt uansett ble bestridt fra klagers side.

Selskapet viser til at det kan utarbeide kostnadsoverslag for fjerning av nettet over klagers

eiendom, men fastholder at det er klager som må dekke kostnadene når det ikke foreligger en avtalemessig forpliktelse til å fjerne nettet.

Selskapet erkjenner for øvrig at klager ikke ble varslet korrekt om bardunering.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om fjerneplikt og om kostnadsfordeling for fjerning for de deler av et luftledningsanlegg som går over klagers eiendom. Saken reiser spørsmål om nettselskapet har dokumentert at masten og barduneringen fortsatt er berettiget etter standard tilknytningsvilkår, og om klager kan kreve at BKK AS bekoster fjerningen.

Slik saken er opplyst ligger det aktuelle luftledningsanlegget over klagers eiendom, og består av to stolper og luftspenn. Den ene stolpen står på klagers tomt og fungerer etter det opplyste ikke lenger som del av et sammenhengende høyspentstrekk, men derimot som bardunfeste for den neste stolpen i strekket.

Klager viser til at ledningen over eiendommen har vært planlagt fjernet siden 2018, og at deler av linjen skal ha vært demontert. Klager mener derfor at masten på hans eiendom ikke lenger har en funksjon i distribusjonsnettet, og krever at den fjernes for nettselskapets regning.

Selskapet har gjort gjeldende at anlegget fremdeles er i bruk, og at det fortsatt er behov for stolpen på klagers eiendom for å sikre strekk og stabilitet for den gjenværende linjen. Selskapet bestrider at det foreligger noen avtalemessig forpliktelse til å fjerne konstruksjonen, og viser til at en eventuell fjerning må bekostes av klager etter tilknytningsvilkårene.

Utgangspunktet etter standard tilknytningsvilkår § 3-2 er at «[v]ed fremføring av overføringsnett skal grunneier/fester på forhånd gis muligheter til å uttale seg om trasévalg og plassering av annet nødvendig utstyr. Nettselskapet skal påse at plassering og utførelse av nettet medfører minst mulig ulempe for grunneier/fester». Selskapets rett er en form for servitutt, som bygger på funksjonsbetraktninger om at utstyret må være nødvendig for et saklig begrunnet formål i nettet. Etter § 3-6 har nettselskapet videre rett til å vedlikeholde anlegg som allerede står på eiendommen uten ny avtale eller nytt grunnerverv, men tiltakene må være begrenset til vedlikehold og gjennomføres med minst mulig ulempe for grunneier.

Dersom anlegget ikke lenger har en funksjon i nettet, kan det dermed ikke opprettholdes som en belastning på eiendommen. Dersom det fortsatt har funksjon, kan det bare kreves fjernet dersom klager bekoster kostnadene, jf. standard tilknytningsvilkår § 3‑10 første ledd og kontrollforskriften § 17‑4.

Basert på dokumentasjonen som er fremlagt for nemnda, legger nemnda til grunn at det fremdeles går en spenningssatt kabel på stolpen, og at denne kabelen går videre til en nettstasjon. Det fremstår etter dette som klart at anlegget fortsatt inngår i distribusjonsnettet, selv om linjens funksjon – og retningen på strømleveransen –har endret karakter siden 2018. Stolpen er etter nemndas syn fortsatt en del av et aktivt linjestrekk og har en funksjon i nettet.

Selskapet må likevel etterleve standardvilkårene § 3-6 ved gjennomføring av vedlikehold i nettet. Nemnda legger til grunn at barduneringen som ble gjort på klagers eiendom ble gjennomført uten at klager ble varslet. Det er videre klart at selskapet ikke har dokumentert at alternative plasseringer eller mindre inngripende løsninger ble vurdert. Selskapet har forklart løsningen ut fra økonomiske hensyn, men har ikke sannsynliggjort at den valgte løsningen representerer det tiltaket med minst mulig ulempe for klager. Nemnda kan heller ikke se at BKK AS forsøkte å innlede dialog med klager for å finne en løsning som ivaretok både nettselskapets behov og grunneiers interesser, til tross for at endringen i bruken av anlegget kunne tilsi en ny vurdering. Etter nemndas vurdering har nettselskapet dermed ikke godtgjort at vilkårene for vedlikehold etter § 3‑6 var oppfylt, og tiltaket kan derfor ikke anses som rettmessig gjennomført.

Nemnda bemerker at det forhold at vilkårene for vedlikehold ikke er fulgt, ikke dermed medfører en plikt for nettselskapet til å fjerne anlegget vederlagsfritt. Selskapet har fortsatt rett til å ha anlegg stående dersom det har en funksjon i nettet, jf. § 3‑2. Det er imidlertid klart at klager er påført en ulempe som følge av at barduneringen ble satt opp uten varsling og uten at selskapet vurderte mindre inngripende alternativer. Nemnda finner etter dette at klager har krav på en form for kompensasjon for ulempen anlegget medfører, herunder for at nettselskapet ikke oppfylte sin plikt til å vurdere løsninger med minst mulig ulempe.

Nemnda tar ikke stilling til den konkrete tekniske løsningen eller kostnadsfordelingen ved eventuell fremtidig omlegging, men legger til grunn at nettselskapet bør treffe tiltak for å rette forholdet, enten ved å fjerne barduneringen eller vurdere en alternativ plassering, eller ved å kompensere klager økonomisk for den økte ulempen.

Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis delvis medhold.

Oslo, 8. april 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Gustav Norman, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.