Sak: EKN-2023-06-0065 Klage knyttet til leveringsplikt – BKK AS

Saken gjaldt uenighet om klagers plikt til å betale for strøm levert på leveringsplikt, og om klager hadde krav på tilbakebetaling av det fakturerte beløpet. Nemnda kom til at nettselskapet ikke hadde sannsynliggjort at klager var varslet om leveringsplikt i samsvar med gjeldende regelverk, og at klager derfor skulle avregnes etter laveste sats for leveringsplikt. Nemnda fant samtidig at krav på tilbakebetaling ut over tre år før klagetidspunktet var foreldet, og at det ikke forelå grunnlag for å anvende tilleggsfristen etter foreldelsesloven. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. 

BKK AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for leveringspliktig strøm.

Regelverk: Standardvilkår for nettleie § 2.

Historikk:

2016 – Oppstart av avtale.

01.02.2023 – Klager mottar varsel om stenging.

26.04.2023 – Kraftleverandør utsteder faktura på kr 17 695,74 for pliktstrøm i perioden

september 2022 til desember 2022.

Krav: Klager krever dekket differansen mellom markedspris og faktiske utgifter for

pliktstrøm for perioden mellom 2016 og desember 2022.

Partenes anførsler:

Klager bestrider plikten til å betale for strømkostnader som har oversteget markedspris i perioden fra 2016 til desember 2022 med grunnlag i at det ikke var inngått avtale om pliktstrøm. Klager mener at selskapet ikke har overholdt plikten til å opplyse om at han over lang tid har vært oppført på pliktstrøm og konsekvensene av dette, til tross for regelmessig dialog mellom partene.

Klager tilbakeviser at han har mottatt brev om pliktleveranse. Han viser til at brevet var adressert feil og påført uriktig målernummer. Han mener derfor at brevet ikke kan anses mottatt. Han viser videre til at det heller ikke har fremgått av løpende fakturaer at han har mottatt strøm etter leveringsplikt. Klager reagerer videre på at han har blitt etterfakturert for pliktstrøm av kraftleverandøren et halvt år etter forbruksperioden.

Klager reagerer dessuten på at selskapet har sendt krav til inkasso og varsel om stenging til tross for avtale om betalingsutsettelse.

BKK AS har ikke inngitt tilsvar i saken. Av klagers saksfremstilling fremgår det at selskapet

Har bestridt klagers krav om tilbakebetaling. Selskapet hevder der at det har informert om at kunden må inngå avtale med kraftleverandør for å unngå pliktleveranse, og at det har fremgått av fakturaer at avtale med kraftleverandør ikke forelå. Selskapet har videre vist til at brev om pliktstrøm ble sendt til klager.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om plikt til å betale for strøm som er levert på leveringsplikt av nettselskapet, og om klager har krav på tilbakebetaling av det fakturerte beløpet.

Slik saken er opplyst har klager stått på leveringsplikt siden kundeforholdet ble etablert i 2016. Klager mener at han ikke ble informert om at han mottok strøm etter leveringsplikt, og at han først oppdaget dette da han mottok stengevarsel i februar 2023.

Utgangspunktet etter standardvilkår for nettleie § 2 er at dersom kunden ikke har valgt kraftleverandør, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt. Tilsvarende følger det av avregningsforskriften § 8-1 at nettselskapet skal levere strøm på leveringsplikt dersom kunden ikke inngår avtale om kraftleveranse med kraftleverandør. Nettselskapet er samtidig forpliktet til å sende varsel om leveringsplikt og pris, og kunden skal til enhver tid gis informasjon som setter vedkommende i stand til å inngå kraftavtale og dermed unngå høyere pris. Hvis nettselskapet ikke gir slike opplysninger, kan kunden ha krav på å bli avregnet etter laveste sats for en begrenset periode.

Ved vurderingen av om BKK AS har sannsynliggjort at klager ble korrekt varslet om leveringsplikt, påpeker nemnda at selskapet ikke har inngitt tilsvar i saken. Det foreligger dermed ikke dokumentasjon på at selskapet har gitt klager varsel om leveringsplikt i samsvar med avregningsforskriften § 8‑1. Klager har vist til at et brev som skal ha informert om leveringsplikt var feilsendt og påført uriktig målernummer. Nemnda legger klagers saksfremstilling til grunn, og kan etter dette ikke se at dette varselet ble mottatt av klager. Det er heller ikke fremlagt fakturaer eller annen dokumentasjon som viser at det fremgikk klart og tydelig av fakturaene at klager mottok strøm etter leveringsplikt.

Når nettselskapet ikke har sannsynliggjort at varslingsplikten er oppfylt, må kunden avregnes etter laveste prisnivå for leveringsplikt. Nemnda går derfor videre til spørsmålet om i hvilken utstrekning klager kan kreve tilbakeført betalinger for pliktstrømmen.

Det alminnelige utgangspunktet er at fordringer foreldes tre år etter den dag da fordringshaveren tidligst hadde rett til å kreve å få oppfyllelse, jf. foreldelsesloven § 3, jf. § 2. Fordringer som klager kunne gjøre gjeldende mer enn tre år siden, er derfor som utgangspunkt foreldet. Etter foreldelsesloven § 10 har likevel den fordringshaver som manglet nødvendig kunnskap om fordringen rett til en tilleggsfrist, slik at foreldelse tidligst skjer ett år fra vedkommende fikk eller burde ha fått den nødvendige kunnskapen om fordringen og den ansvarlige. Slik tilleggsfrist kan forlenge den alminnelige foreldelsesfristen med inntil 10 år, slik at fordringer inntil 13 år tilbake i tid likevel ikke anses foreldet.

Klagers fordringer gjelder tilbakeføring av innbetalinger tilbake til 2016. Dette er mer enn tre år tilbake i tid fra datoen for klagen til Elklagenemnda. Nemnda kan ikke se at det er grunnlag for å gi tilleggsfristen i § 10 anvendelse, all den tid nemnda mener at klager burde ha skjønt at han var på leveringsplikt fordi han ikke hadde inngått noen avtale om strømleveranse med et kraftselskap. Nemnda viser til at den enkelte kunde er rettslig ansvarlig for at det inngås separat avtale med kraftleverandør. Tilleggsfristen etter § 10 får derfor ikke anvendelse, og klager kan kun kreve tilbakebetaling for differansen mellom pliktstrøm og laveste sats tre år tilbake fra klagetidspunktet. Klagen ble inngitt 10. juni 2023, og krav på tilbakeføring av betalinger foretatt før 10. juni 2020 er derfor foreldet.

Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis delvis medhold.

Oslo, 8. april 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Gustav Norman, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.