Sak: 2024-0018 Klage knyttet til gjenåpningsgebyr og erstatning etter stenging – Glitre Nett AS

Saken gjaldt uenighet om stengingsgrunnlag og om klager pliktet å betale gjenåpningsgebyr. Nemnda kom til at det forelå vesentlig mislighold. Nemnda mente likevel at selskapet ikke hadde overholdt varslingsforpliktelsen i forbrukerkjøpsloven § 48 andre ledd når det gikk fem måneder fra varsel ble sendt til stenging fant sted. Klagers krav om erstatning førte ikke frem, da kravene ikke ble ansett dokumentert. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold.

Glitre Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om stengingsgrunnlag og klagers betalingsplikt for gjenåpningsgebyr.

Regelverk: Forbrukerkjøpsloven § 48 a og standardvilkår for nettleie og tilknytning §§ 5-1, 7

og 14.

Historikk:

09.01.2020 – I brev oppfordrer selskapet til målerbytte, varsler om stenging.

18.06.2020 – Strømforsyningen til anlegget stenges.

19.06.2020 – Ny måler installeres og anlegg gjenåpnes.

02.02.2023 – Vedtak fra RME.

28.06.2023 – Avgjørelse fra Energiklagenemnda.

Krav: Klager krever seg fristilt fra gjenåpningsgebyr på kr 4519 og krever erstatning for

påløpte merkostnader, beregnet til kr 5000.

Partenes anførsler:

Klager hevder stengingen av strømmen var urettmessig fordi det ikke forelå vesentlig kontraktsbrudd. Han viser til at det ikke foreligger betalingsmislighold fra hans side. Han viser videre til at stengingsrutinene ikke ble fulgt fordi han verken mottok muntlig eller skriftlig varsel i forkant av stengingen. Klager bestrider plikt til å betale gjenåpningsgebyret fordi selskapet manglet stengingsgrunnlag. Han krever i alle tilfeller gebyret redusert med kr 1800.

Klager viser til at han som følge av manglende varsling ble pådratt en rekke merkostnader.

Han hevder kostnadene ville vært lavere dersom han hadde blitt varslet korrekt og krever

kostnadene, beregnet til kr 5000, erstattet. Han mener erstatningsvilkårene er oppfylt.

Glitre Nett AS opprettholder krav om gjenåpningsgebyr. Selskapet hevder stengingen var

rettmessig med grunnlag i manglende medvirkning til målerbytte.

Selskapet viser til at klager var fritatt fra måler med kommunikasjonsenhet og at installasjonen gjaldt AMS-måler med deaktivert kommunikasjonsenhet. Selskapet hevder det

sendte tilstrekkelig stengevarsel i forkant av stengingen og at klager også mottok varsel om at

gebyr for gjenåpning ville bli belastet.

Selskapet har ikke kommentert klagers krav om erstatning for påløpte merkostnader.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om grunnlaget for stenging av strøm og om klagers plikt til å betale gjenåpningsgebyr. I tillegg har klager krevd erstatning.

Utgangspunktet etter forbrukerkjøpsloven § 48 a fjerde ledd er at nettselskapet kan kreve at forbrukeren dekker nødvendige kostnader i forbindelse med stenging og eventuell gjenåpning av forbrukerens anlegg. En forutsetning er at selskapet har opptrådt i samsvar med bestemmelsene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første til tredje ledd. Samme regel følger av og standardvilkår for nettleie og tilknytning av 2021 §§ 7-1 og 7-2.

Nemnda tar derfor først stilling til om det forelå grunnlag for stenging av klagers anlegg, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd.

Etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd, første punktum, kan nettselskapet avbryte overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side.

Slik saken er opplyst ble klagers anlegg stengt med grunnlag i manglende medvirkning til installasjon av AMS-måler. Ved bedømmelsen av om det i en slik situasjon foreligger vesentlig mislighold, viser nemnda til sin begrunnelse i sak 2023-0800 som ble avgjort i samme møte som denne saken, der nemnda la til grunn – under henvisning til Borgarting lagmannsretts dom i LB-2021-136295 (Elvia) – at manglende medvirkning til målerbytte utgjør et vesentlig kontraktsbrudd etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd første punktum. Nemnda kan ikke se at det foreligger forhold i saken som gir grunnlag for å fravike dette.

Det foreligger derfor vesentlig kontraktsbrudd som i utgangspunktet gir grunnlag for stenging, forutsatt at unntakene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd, andre punktum, ikke er oppfylt. Slik saken står, ser nemnda det likevel ikke som nødvendig å ta stilling til om noen av unntakene var oppfylt, ettersom saken reiser spørsmål om selskapet har gått korrekt frem ved varslingen av stengingen.

Slik saken er opplyst, fikk klager 9. januar 2020 brev fra selskapet med oppfordring om målerbytte og varsel om stenging. Anlegget ble likevel først stengt 18. juni 2020. Spørsmålet er om stengingen fortsatt var gyldig varslet når det gikk over fem måneder mellom et meddelt varsel og faktisk stenging. Alternativet vil være at selskapet må melde nytt varsel.

Forbrukerkjøpsloven § 48 a annet ledd bestemmer at «[f]ør stenging kan skje, skal nettselskapet sende forbrukeren et skriftlig varsel om stenging». Formålet bak bestemmelsen er at forbrukeren skal gis en reell mulighet til å innrette seg før stenging gjennomføres. Bestemmelsen oppstiller ikke konkrete frister for når varsel skal gis. Etter nemndas syn er det likevel klart at varsel må gis i rimelig tid før stenging finner sted. Samtidig mener nemnda at det må stilles visse krav til selskapets aktivitetsplikt når det gjelder oppfølgningen av et gitt varsel, for at varselet skal beholde sin rettsvirkning etter forbrukerkjøpsloven § 48 a.

Slik saken er opplyst, ble ikke stenging gjennomført i tiden etter utstedelsen av varselet som følge av kulde. At stenging ikke kunne gjennomføres på grunn av kulde, vil kunne være i samsvar med forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd andre punktum bokstav a, men det gir etter nemndas syn ikke grunnlag for at varselet får en ubegrenset tidsmessig rettsvirkning. Det har ved denne vurderingen betydning at det for selskapet er forbundet med nokså lite ressursbruk å sende nytt varsel. Når det går så lang tid som fem måneder fra varsel til stenging uten ytterligere oppfølging, må det opprinnelige varselet i januar 2020 anses bortfalt etter alminnelige passivitetsprinsipper og kan ikke lenger danne grunnlag for stenging i juni 2020.

Nemnda mener etter dette at selskapet i denne saken måtte ha sendt nytt varsel om stenging for å oppfylle § 48 a annet ledd.

Nemnda har sett hen til at det har vært kontakt mellom partene i tiden etter at varselet ble sendt i januar 2020. Slik saken er opplyst fant siste dokumenterte dialog sted 5. mars 2020, over tre måneder før klagers anlegg ble stengt. Nemnda mener uansett at generell dialog mellom partene som i denne saken, i alle tilfeller ikke bør erstatte et formelt stengingsvarsel.

Nemnda kan på denne bakgrunn ikke se at Glitre Nett AS har overholdt prosedyrene som følger av forbrukerkjøpsloven § 48 a annet ledd, jf. fjerde ledd siste pkt. Selskapet kan derfor ikke kreve at klager dekker kostnadene knyttet til gjenåpning av anlegget.

Klager har videre krevd at selskapet erstatter merkostnadene som har påløpt i tilknytning til stengingen. Nemnda kan imidlertid ikke se at klagers økonomiske tap er dokumentert, og mener derfor at klagen ikke kan tas til følge på dette punkt.

Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis delvis medhold.

Oslo, 20. januar 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Benedicte F. Ingebrigtsen, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.