Sak: 2024-0157 Klage knyttet til målerbytte – Elvia AS

Saken gjaldt uenighet om gjennomføringen av avtalt målerbytte. Etter tvist om utskiftning av måler, var det gjort avtale om montering av måler med deaktivert kommunikasjonsmodul med anleggseier. Da måleren skulle monteres, satte beboer seg til motverge, slik at ny måler ikke kunne monteres etter at den gamle var demontert. Anlegget sto derfor uten strøm. Nemnda kom ved vurderingen av saken til at anleggseier og beboer måtte identifiseres, og at vurderingen av selskapets forhold kunne foretas med grunnlag i forbrukerkjøpsloven § 48 a. Nemnda kom til at selskapets unnlatelse av å levere strøm var rettmessig. Klager ble under dissens gitt ikke medhold.

Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. 

Saken gjelder uenighet om målerbytte. 

Regelverk: Avregningsforskriften § 4-1 og forbrukerkjøpsloven § 48 a. 

Historikk: 

01.02.2024 – Klager mottar oppfordring om målerbytte. 

22.02.2024 – Klager mottar ny oppfordring om målerbytte. 

07.03.2024 – Klager mottar varsel om stenging med frist for målerbytte 06.05.2024. 

22.05.2024 – Strømforsyningen til anlegget stenges. 

31.07.2024 –Målerbytte forsøkes gjennomført, installasjon avbrytes. 

02.09.2024 – Målerbytte forsøkes gjennomført på nytt, men ingen er hjemme. 

19.09.2024 – Målerbytte forsøkes gjennomført på nytt, men ingen er hjemme. 

24.09.2024 – Målerbytte forsøkes gjennomført på nytt, men installasjon bestrides. 

Krav: Klager bestrider målerbytte og krever gjenåpning av strømforsyningen. 

Partenes anførsler: 

Klager bestrider at vilkårene for stenging er oppfylt siden det er innvilget fritak for installasjon av AMS-måler. Hun viser til at sønnen er fritatt for installasjon av ny måler ved legeerklæring. Selskapet har bekreftet at fritak også vil gjelde for andre enn anleggseier hvis vedkommende er folkeregistrert på adressen. Klager hevder at installasjon vil medføre betydelige helseproblemer for sønnen under henvisning til legeerklæringen. 

Klager reagerer på kundebehandlingen og anser det klanderverdig at selskapet ikke har 

hensyntatt fritaket. 

Elvia AS mener at vilkårene for stenging er oppfylt med grunnlag i klagers manglende 

medvirkning til målerbytte. Selskapet viser til at klagers sønn er fritatt for måler med aktiv 

kommunikasjonsenhet, men at det ikke er innvilget fritak for installasjon av ny strømmåler. 

Selskapet hevder at det har plikt til å installere nye målere i alle målepunkt. 

Selskapet hevder det har fulgt prosedyrene for stenging og at klager fikk tilstrekkelig varsel. 

Selskapet forklarer at det har forståelse for klagers situasjon og ønsker å samarbeide om en 

løsning for målerbytte, men fastholder at strømmen vil holdes stengt inntil dette er gjort. 

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet om gjennomføring av målerbytte. Spørsmålet er om klager kan kreve at selskapet gjenopptar strømforsyningen. 

Slik saken er opplyst, er det klagers voksne sønn som er bosatt på anleggsadressen. Våren 2024 utstedte selskapet varsel med oppfordring om målerbytte på adressen, med frist for målerbytte 6. mai 2024. Strømforsyningen til anlegget ble stengt 22. mai 2024. Det ble senere inngått avtale mellom klager og selskapet om målerbytte. Den gamle strømmåleren ble 31. juli 2024 tatt ned. Installasjonen denne dagen ble imidlertid avbrutt før ny måler ble installert som følge av inngrep fra klagers sønn. Installasjonen ble forsøkt gjennomført 2., 19. og 24. september 2024, uten at dette lot seg gjøre av samme grunn. Dermed opphørte leveransen til anlegget. 

Etter energiloven § 3-3 har nettselskapet plikt til å levere energi til alle kunder innenfor det geografiske området som selskapets konsesjon gjelder for. Leveringsplikten innebærer at selskapet skal sørge for at tilknyttede anlegg forsynes i henhold til gjeldende forskriftskrav og i samsvar med avtalen mellom partene. Plikten er imidlertid betinget av at kunden oppfyller sine medvirkningsplikter, herunder å sørge for at anlegget er i en slik teknisk stand at nettselskapet kan levere strøm på forskriftsmessig måte. Det må heller ikke foreligge forhold som gir selskapet rett til å stenge leveransen etter forbrukerkjøpsloven § 48 a. 

I denne saken er det klager som er formell part i nettleieavtalen, og det var klager som inngikk avtale om målerbytte med selskapet. Slik saken er opplyst står partene i en situasjon der klager har inngått bindende avtale med selskapet om målerbytte, men der klagers sønn – som er bosatt på adressen – har motsatt seg og forhindret at målerbyttet gjennomføres. 

Selv om saksforholdet skiller seg fra andre saker, mener flertallet at klager som selskapets kunde, og klagers sønn som beboer på anleggsadressen, må identifiseres i denne saken når det gjelder misligholdsvurderingen, på samme måte som en utleier vil identifiseres med sin leietaker opp mot nettleieselskapet i en tilsvarende situasjon. Flertallet mener videre at bedømmelsen av om selskapets forhold er rettmessig, står i samme stilling som i saker der selskapet stenger strømmen. Spørsmålet er derfor om det foreligger forhold på kundesiden som innebærer at selskapet har rett til å stenge leveransen av strøm etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd.  

Ved denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  

Flertallet – bestående av nemndleder Kolderup og bransjerepresentantene Hilde og Lima –  

viser til nemndas begrunnelse i sak 2023-0800 som ble avgjort i samme møte som denne saken, der nemnda la til grunn – under henvisning til Borgarting lagmannsretts dom i LB-2021-136295 (Elvia) – at manglende medvirkning til målerbytte utgjør et vesentlig kontraktsbrudd etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd første punktum. Flertallet kan ikke se at det foreligger forhold i saken som gir grunnlag for å fravike dette. At det er klagers sønn og ikke klager selv som motarbeider målerbyttet, får ikke betydning her. Som flertallet har vært inne på over, må de identifiseres i denne sammenheng. Det er derfor flertallets syn at kundens manglende medvirkning til nettselskapets forskriftsfestede forpliktelser utgjør et vesentlig brudd på nettleieavtalen. Det som i praksis er en stengning er derfor som utgangspunkt rettmessig med grunnlag i klagers manglende medvirkning til målerbytte. 

Klager hevder at selskapet ikke har rett til å installere strømmåler med deaktivert kommunikasjonsenhet. Flertallet er ikke enig i at dette kan utledes av unntaket i avregningsforskriften § 4-1 andre ledd bokstav b. Flertallet viser til Elvia-dommen punkt 1.3.1 avslutningsvis: 

«I tilfeller hvor unntaket i avregningsforskriften får anvendelse, vil Elvia AS ikke ha plikt til å installere en ordinær AMS. Det følger likevel ikke av dette at nettkunden slipper å ha strømmåler. I slike tilfeller må det installeres en annen type måler, f.eks. en måler uten kommunikasjonsenhet, eller treffes andre tiltak som forebygger ulempene.» 

En ytterligere forutsetning for at selskapets leveringsnektelse er stenging er rettmessig, er at det ikke foreligger omstendigheter som nevnt i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd, andre punktum bokstav a og b. Flertallet kan ikke se at det foreligger slike forhold i saken. 

Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – har følgende syn på saken:   

Slik mindretallet oppfatter det, mener Elvia at klager ikke har medvirket til målerbytte, og at dette utgjør et vesentlig kontraktsbrudd som gir grunnlag for å stenge anlegget.  

Mindretallet mener det ikke var grunnlag for å stenge anlegget til klager, og viser til at klager har vært samarbeidsvillig, avtalt tid for målerbytte og for øvrig forsøkt å legge forholdene til rette for at målerbyttet skal gå i orden. Til tross for dette har det vært problemer for montøren med å få fullført byttet pga. en tredjepart som bor på adressen. Vedkommende beboer er dokumentert psykisk syk. Selv om det er klagers sønn som bebor det aktuelle huset, er beboer en voksen mann i 40-årene, og ikke et mindreårig barn som klager har noen særlig myndighet over. Mindretallet kan ikke se at det er grunnlag, verken i lovfestede eller ulovfestede identifikasjonsregler, for å identifisere klager med beboeren.  

Mindretallet finner grunn til å fremheve noen relevante uttalelser fra forarbeidene, jf. NOU 2004:4 s. 135-136: (mindretallets uthevinger) 

“Vesentlig kontraktsbrudd brukes i alminnelighet som vilkår for heving. Fordi konsekvensene for forbrukeren langt på vei blir den samme ved stenging som ved heving, er det grunn til å benytte en tilsvarende terskel på vilkårsiden. Det kan også være grunn til å se hen til hvordan dette vilkåret brukes i forhold til heving på andre kontraktsområder.”  

“Ved vurderingen må man ta utgangspunkt i avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse og legge vekt både på avvikets karakter og omfang. Vesentlighetskravet innebærer at det må være tale om et markert avvik fra kontraktsmessig oppfyllelse. Det forhold at avtaler om overføring av elektrisk energi har en langvarig karakter, og at det er tale om et nødvendighetsgode, tilsier at terskelen for å stenge bør være forholdsvis høy” 

“I den avveiningen som må gjennomføres mellom hensyn til nettselskapet og forbrukeren, kan også andre faktorer enn dem som er nevnt være relevante. Disse kan svekke eller styrke det resultat en vurdering bygget på momentene nevnt ovenfor skulle tilsi. Man kan bl.a legge vekt på årsaken til kontraktsbruddet. Dersom det skyldes forhold forbrukeren kan bebreides for, er det mindre betenkelig å tillate stenging enn dersom forbrukeren ikke kan bebreides. Det kan her være av betydning om misligholdet skyldes manglende betalingsevne eller manglende betalingsvilje” 

Tilsvarende uttalelser er inntatt i Ot.prp.nr.114 (2004–2005) s. 148.  

Borgarting lagmannsrett uttaler i LB-2021-136295 at forarbeidene gir anvisning på at vesentlighetsvurderingen grunnleggende sett beror på en “bred «totalvurdering»”. Mindretallet er enig dette, og legger til at det også bør ses hen til praksis fra Høyesterett knyttet til heving av kontrakt, hvor vurderingstemaet er om kontraktsparten har rimelig grunn til å si seg løst fra avtalen, jf. første siterte avsnitt fra NOU 2004:4 inntatt ovenfor, samt Rt-2015-321 (premiss 54).  

Flertallet har uttalt at det ikke er forhold i saken her som gir grunnlag for å fravike begrunnelsen som er gitt i 2023-0800 under henvisning til LB-2021-136295. Mindretallet er klart av motsatt oppfatning, og viser til at LB-2021-136295 gjaldt et forhold der nettkundene aktivt motarbeidet målerbyttet. I den totalvurderingen som skal foretas av om det foreligger vesentlig kontraktsbrudd - herunder om Elvia har rimelig grunn til å si seg løst fra avtalen - vil det klart være et sentralt moment at nettkunden i vår sak, dvs. klager, etter beste evne har forsøkt å medvirke til målerbyttet. I den forbindelse vises det til uttalelsene i forarbeidene som peker på at det har betydning for totalvurdering om forbrukeren kan bebreides eller ikke, herunder om det er utvist manglende vilje eller evne til å betale. I vår sak er det ikke grunnlag for å bebreide klager for manglende vilje til å medvirke til målerbyttet, og det er heller ikke grunnlag for å identifisere beboer med klager. Mindretallet kan ikke se at klageren har vesentlig misligholdt avtalen med Elvia, og det foreligger dermed ikke grunnlag for å stenge anlegget. Anlegget må følgelig gjenåpnes.  

I samsvar med flertallets syn konkluderer nemnda med at klager ikke kan kreve at strømforsyningen gjenopptas før selskapet gis uhindret anledning til å montere ny måler. Nemnda forutsetter likevel at selskapet tar alle nødvendige skritt for å sørge for at installasjon skjer på en hensynsfull måte og i dialog med klager og hennes sønn, i lys av de spesielle omstendighetene i saken. 

Nemndas konklusjon er at klager gis ikke medhold. 

Uttalelsen er avsagt under dissens.  

VEDTAK 

Klager gis ikke medhold. 

Oslo, 20. januar 2025 

Henrik E. Kolderup, leder  

Gustav Norman, Forbrukerrådet  

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.