Sak: 2024-0154 Klage knyttet til gjennomføring og opprettholdelse av stenging – Elvia AS

Saken gjaldt uenighet om stenging og om opprettholdelse av stenging. Nemnda kom til at det var grunnlag for stenging av anlegget med grunnlag i at kunden ikke hadde medvirket til bytte til måler med deaktivert kommunikasjonsmodul, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a. Nemnda tok videre stilling til om det var rettmessig å opprettholde stengingen gjennom vinteren. Nemnda kom til at forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd andre punktum bokstav a innebar at selskapet pliktet å foreta en løpende vurdering av om vilkårene for stengningen var oppfylt. Klager ble under dissens gitt delvis medhold.

Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. 

Saken gjelder uenighet om vilkårene for å foreta og å opprettholde stenging. 

Regelverk: Forbrukerkjøpsloven § 48 a og standardvilkår for nettleie og tilknytning §§ 5-1 og 

7. 

Historikk: 

12.02.2024 – Selskapet varsler stenging per 15.04.2024 pga manglende målerbytte. 

22.05.2024 – Strømforsyningen til anlegget stenges. 

Krav: Klager bestrider plikt til målerbytte og krever gjenåpning av strømforsyningen. 

Partenes anførsler: 

Klager krever at kraftforsyningen gjenopptas ettersom selskapet mangler stengingsgrunnlag. Klager mener det ikke foreligger vesentlig mislighold fra hennes side, siden alle betalinger er overholdt. Klager mener at unntakene i forbrukerkjøpsloven § 48 a uansett er oppfylt og viser til at stenging medfører betydelig fare for liv og helse og tingskade. Hun peker på at stengingen vil medføre skader på boligen hennes. 

Klager viser til at hun ved legeerklæring er fritatt for måler med kommunikasjonsmodul, og hevder at installasjon av måler med deaktivert kommunikasjonsmodul også vil medføre 

helseplager. Hun krever å få beholde sin gamle måler. Klager mener at hun på tidspunktet avtalen ble inngått ikke aksepterte installasjon av noen sykdomsfremkallende måler. 

Klager viser også til at stengingen er i strid med netteiers leveringsplikt. 

Klager viser også til at stengningen ikke er varslet på riktig måte etter forbrukerkjøpsloven § 48 a. 

Elvia AS hevder at vilkårene for stenging er oppfylt med grunnlag i klagers manglende 

medvirkning til målerbytte. Selskapet viser til at klager er fritatt for måler med aktiv 

kommunikasjonsenhet, men at hun ikke er innvilget fritak for installasjon av ny strømmåler. 

Selskapet anfører at prosedyrer for stenging er fulgt, og at klager er gitt tilstrekkelig 

informasjon om konsekvensene av manglende målerbytte. Det fastholder at anlegget ikke vil 

tilkobles før målerbytte er gjennomført. 

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet om stenging. Den reiser dels spørsmål om vilkårene for stenging var oppfylt, dels om det var rettmessig å opprettholde stenging. 

Var stengningen 22. mai 2024 rettmessig? 

Nemnda tar først stilling til om det var grunnlag for stengingen som ble foretatt 22. mai 2024.  

Ved bedømmelsen av dette spørsmålet har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall 

Flertallet – bestående av nemndleder Kolderup og bransjerepresentantene Hilde og Lima – viser til at utgangspunktet etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd er at nettselskapet kan avbryte overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side, og det ikke foreligger forhold som nevnt i bestemmelsens andre punktum. For at stenging kan skje er det i tillegg et krav at selskapet har fulgt gjeldende prosedyrer for stenging, jf. andre ledd. 

Ved bedømmelsen av om det forelå et vesentlig kontraktsbrudd etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd første punktum, viser flertallet til nemndas begrunnelse i sak 2023-0800 som ble avgjort i samme møte som denne saken, der flertallet la til grunn – under henvisning til Borgarting lagmannsretts dom i LB-2021-136295 (Elvia) – at manglende medvirkning til målerbytte utgjør et vesentlig kontraktsbrudd etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd første punktum. Flertallet kan ikke se at det foreligger forhold i saken som gir grunnlag for å fravike dette. Det er derfor flertallets syn at kundens manglende medvirkning til nettselskapets forskriftsfestede forpliktelser utgjør et vesentlig brudd på nettleieavtalen. Stenging er derfor som utgangspunkt rettmessig med grunnlag i klagers manglende medvirkning til målerbytte. 

Klager hevder at selskapet ikke har rett til å installere strømmåler med deaktivert kommunikasjonsenhet. Flertallet er ikke enig i at dette kan utledes av unntaket i avregningsforskriften § 4-1 andre ledd bokstav b. Flertallet viser til Elvia-dommen punkt 1.3.1 avslutningsvis: 

«I tilfeller hvor unntaket i avregningsforskriften får anvendelse, vil Elvia AS ikke ha plikt til å installere en ordinær AMS. Det følger likevel ikke av dette at nettkunden slipper å ha strømmåler. I slike tilfeller må det installeres en annen type måler, f.eks. en måler uten kommunikasjonsenhet, eller treffes andre tiltak som forebygger ulempene.» 

Flertallet mener derfor at klager ikke kan kreve å beholde sin gamle måler. 

Flertallet bemerker for øvrig at leveringsplikten etter energiloven § 3-3 ikke er til hinder for stengingsretten med grunnlag i forbrukerkjøpsloven § 48 a. Bestemmelsen i forbrukerkjøpsloven må forstås som et lovbestemt unntak fra leveringsplikten. 

Flertallet mener derfor at stengingen var som utgangspunkt rettmessig med bakgrunn i klagers manglende medvirkning til målerbytte, når selskapet har imøtekommet klager ved å gi fritak for måler med kommunikasjonsenhet.  

Spørsmålet er så om selskapets stengingsrett likevel er avskåret fordi et av unntakene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd bokstav a eller b får anvendelse: 

«Stenging kan likevel ikke skje hvis 

1. det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller 

2. forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse» 

Flertallet ser først på unntaket i bokstav a knyttet til fare for liv eller helse. Flertallet viser til at unntaket skal forstås snevert, og at det etter forarbeidene «tar sikte på mer akutte situasjoner der forbrukeren eller noen i hans husstand ikke vil tåle at forsyningen av elektrisitet blir stengt», jf. Ot.prp. nr. 114 (2004–2005) s. 148. Terskelen for at unntaket får anvendelse må også ses i lys av at stenging er eneste beføyelse kreditor kan iverksette for å få gjennomført kontrakten. For øvrig er vurderingen er konkret, der et moment vil være hvilke muligheter forbrukeren har til å unngå faren. Og endelig er det virkningene av stengingen, og ikke den underliggende årsaken til stengingen, som skal vurderes. 

Klager har vist til de helsemessige virkningene hun mener hun vil utsettes for dersom hun får måler med kommunikasjonsløsning. Denne ulempen er imidlertid ikke relevant å vurdere etter bestemmelsen, se foran, ettersom det er virkningen av stengningen som skal vurderes.  

Klager har vist til at boligen ikke er tilkoblet kommunalt vann og avløp, og at hun har borebrønn med pumpe og elektrisk forbrenningstoalett. Hun har gjort gjeldende at hun uten strømforsyning derfor verken vil ha tilgang på vann eller toalett på eiendommen. Flertallet mener at dette er forhold som ved rimelige tiltak kan unngås, og kan ikke se at disse omstendighetene er av en slik akutt karakter som forarbeidene gir anvisning på. Klager kan bruke aggregat, og/eller ta i bruk alternative vannforsyninger og toalettfasiliteter. Hensynet til å unngå fare for liv og helse taler derfor ikke imot at stengning finner sted.  

Klager har gjort gjeldende at stenging vil medføre betydelig skade på boligen, ettersom hun er avhengig av elektrisk vifte for ventilasjon av fuktig kjeller. Flertallet viser til sak 2023-0800, der manglende ventilasjon også var tema. Som i den nevnte saken mener flertallet at faren for fuktskader kan begrenses på andre måter, som ved lufting ved bruk av vinduer og dører. Også på dette punkt kan klager ved rimelige midler avverge faren for betydelig tingskade. Det er derfor ikke nødvendig å ta stilling til om for eksempel manglende ventilasjon kan medføre slik betydelig tingsskade som bestemmelsen krever. 

Flertallet går dermed videre til å se på om unntaket i § 48 a første ledd bokstav b er oppfylt. Også dette unntaket må vurderes konkret med utgangspunkt i omstendighetene på stengingstidspunktet. Flertallet kan ikke se at klager har fremsatt andre innvendinger enn de forhold som berører unntakene i bokstav a. Flertallet kan derfor ikke se at unntaket får anvendelse, og at selskapet dermed ikke har vært avskåret fra å stenge klagers anlegg. 

For at stengning skal finne sted, må selskapet i tillegg ha overholdt varslingsforpliktelsen i forbrukerkjøpsloven § 48 a andre ledd. Klager har vist til at varsling om stengning ikke har skjedd. Flertallet viser imidlertid til e-post 27. februar 2024, der Elvia varslet om at stengning ville finne sted dersom måleren ikke var byttet innen 15. april 2024. Slik flertallet ser det, oppfyller e-posten de krav til varsel som fremgår av bestemmelsens andre ledd. Selv om ikke anleggsnummer eller målernummer er angitt, er det etter flertallets syn ikke tvil om hvilket anlegg dette gjelder.  

Når det gjelder plikten etter andre ledd bokstav d om veiledning om at forbrukeren kan ta kontakt med sosialtjenesten i den kommunen forbrukeren har fast bosted for å avklare om kunden ha rett til økonomisk stønad for å avhjelpe situasjonen, viser flertallet til at stengingsgrunnlaget i denne saken ikke gjelder betalingsmislighold, men annet mislighold. Nemnda kan derfor ikke se at det utgjør noen mangel ved varselet at dette ikke er berørt.  

Flertallet finner etter dette at selskapets stenging var rettmessig. 

Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – mener at grunnlaget for stenging etter forbrukerkjøpsloven § 48 a ikke var oppfylt.  

Mindretallet ser først på spørsmålet om nettselskapet har plikt til å installere AMS-måler, jf. avregningsforskriften § 4-1. Mindretallet mener det må foretas en konkret vurdering av om «installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker», jf. avregningsforskriften § 4-1 andre ledd bokstav b, også dersom det er snakk om å installere AMS uten kommunikasjonsmodul. Det vises til at ordlyden “installasjonen” naturlig vil omfatte både målere med og uten kommunikasjonsmodul. Dersom vilkåret er oppfylt følger det av bestemmelsens ordlyd at selskapet “ikke [har] plikt til å installere AMS”.  

Dette er også helt i tråd med den vurderingen som retten faktisk foretar i Elvia-dommen. Det vises til avsnitt 1.3.2 hvor retten bl.a. vurderer følgende:  

“Spørsmålet for Hs del er om AMS uten kommunikasjonsenhet vil være til «vesentlig og dokumenterbar ulempe» for henne” og “Spørsmålet er dermed hvorvidt de også har krav på fritak fra en AMS uten kommunikasjonsenhet”. Under samme punkt konkluderer retten bl.a. slik: “Det er dermed ikke grunnlag for fritak fra AMS uten kommunikasjonsenhet”.  

Retten vurderer altså konkret om saksøkerne kan få fritak for AMS uten kommunikasjonsenhet. Denne vurderingen gir ingen mening dersom retten skulle se det slik at det ikke var en rettslig mulighet å oppnå et slikt fritak, slik flertallet kan synes å forutsette.  

Når det gjelder den konkrete vurderingen av om installasjon av AMS uten kommunikasjonsenhet er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for klager, bemerker mindretallet at bestemmelsen ikke krever at det kan sannsynliggjøres noen konkret skadevirkning. Det er tilstrekkelig med vesentlig ulempe, som tilsier en lavere terskel enn f.eks. skade.  

Mindretallet legger til grunn legeerklæringen datert 3. juli 2024 som klager har fremlagt. Erklæringen sannsynliggjør etter mindretallets syn at en installasjon av AMS-måler uten kommunikasjonsmodul vil forverre klagers helseproblemer, herunder angst og stressrelatert og tidvis alvorlig forhøyet blodtrykk. Installasjonen vil dermed være til vesentlig og dokumenterbar ulempe for klager. Vilkåret i forskriftens § 4-1 bokstav b er oppfylt og nettselskapet har ikke plikt til å installere AMS.  

Spørsmålet er så om selskapet likevel hadde anledning til å stenge strømmen pga. vesentlig mislighold av avtalen. Mindretallet mener at manglende medvirkning til målerbytte - alene - ikke kan utgjøre et vesentlig kontraktsbrudd. Mindretallet slutter seg til rettens syn i LG-2021-157142 om dette. Se også mindretallets syn i sak ELKN-2019-451 og ELKN-2019-338. 

Mindretallet ser så på spørsmålet om selskapets stengingsrett likevel er avskåret fordi et av unntakene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd bokstav a eller b får anvendelse. Bestemmelsene har slik ordlyd: 

«Stenging kan likevel ikke skje hvis 

1. det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller 

2. forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse» 

Mindretallet ser først på spørsmålet om klagers innsigelser til stengingsgrunnlaget var åpenbart grunnløse. 

Klager har kommet med innsigelser til grunnlaget for stengingen, nemlig at hennes manglende medvirkning til installasjon av AMS-måler - alene - ikke utgjør et vesentlig kontraktsbrudd. Klager påpeker at hun oppfyller alle betalingsforpliktelser og at manglende medvirkning derfor ikke er tilstrekkelig grunnlag for å stenge strømmen.   

Etter mindretallets syn er denne innsigelsen ikke åpenbar grunnløs. Det vises til at også Gulating lagmannsrett har sluttet seg til denne forståelsen, jf. LG-2021-157142. 

Borgarting lagmannsrett kom til et annet resultat, men lagmannsrettsdommer er ikke å anse som noe prejudikat. Ankeutvalget nektet anken fremmet uten noen nærmere begrunnelse enn å vise til lovens kriterier, men dette gir ikke dommen noe prejudikatsverdi av den grunn. Det vises til Jens Edvin A. Skoghøy som formulerer det slik i artikkelen «Høyesteretts rolle og arbeidsmåte» i Lov og Rett 2016 side 302–327 på side 315: 

«I tilfeller hvor ankeutvalget nekter en anke fremmet uten annen begrunnelse enn å vise til lovens kriterier, tar lagmannsrettens dom ved nektelsesbeslutningen ikke noen form for prejudikatverdi. Dette er en konsekvens av at en vanlig ankenektelse ikke er basert på en realitetsprøving av lagmannsrettens dom.» 

Videre bemerker mindretallet at unntaket er begrunnet i at reelle tvister om grunnlaget for stengingen skal løses av domstolene eller andre tvisteløsningsorganer, jf. Ot.prp.nr.114 (2004–2005) side 148 hvor det heter: “Dersom det er tvist om grunnlaget for stengingen, bør denne tvisten få sin avklaring hos domstolene eller annet tvisteløsningsorgan før det eventuelt kan bli tale om å foreta stenging" (mindretallets understreking). I den forbindelse viser mindretallet til at det følger av avregningsforskriften § 4-1 tredje ledd at uenigheter om installasjon av AMS-måler mellom nettselskap og sluttbruker kan tas inn for RME til avgjørelse.  

Unntaket kommer derfor til anvendelse ettersom innsigelsen ikke er åpenbar grunnløs. Elvia hadde etter dette ikke rettmessig adgang til å stenge anlegget. Mindretallet finner det derfor ikke hensiktsmessig å drøfte unntaket i bokstav a.  

Mindretallet ser til sist på spørsmålet om det er varslet om stenging i tråd med fkjl. § 48 a.  

Mindretallet har kommet til at selskapet ikke har varslet i tråd med fkjl. § 48a. Mindretallet viser til at selskapet sendte klager et varsel om at anlegget ville bli stengt med mindre klager sa seg villig til å installere ny måler innen 15/4. For kunden er det klart mest nærliggende å oppfatte varselet slik at stenging vil skje den 15/4 dersom det ikke er kommet til en enighet om målerbytte innen den datoen. Formålet med denne varslingen må blant annet være at det skal være forutsigbart for kunden når stenging vil skje, og gi praktisk anledning til å innrette seg på stengingen dersom kontraktsbruddet ikke opphører.   

I dette tilfellet valgte imidlertid selskapet å ikke gjennomføre stenging den 15/4. Konsekvensen av dette må være at selskapet må sende nytt stengevarsel i tråd med fkjl. § 48a før stenging lovlig kan iverksettes. I motsatt fall kan selskapene sende stengevarsel som de selv ikke agerer på, og stengetrusselen blir i realiteten en overhengende trussel som gjelder på ubestemt tid og som selskapet når som helst kan iverksette uten noen videre varsling. Videre kan forhold på kundens side ha forandret seg vesentlig siden stengevarselet ble sendt. Dette har relevans fordi departementet understreker i forarbeidene at “det i lovens forstand bare kan være tale om et stengingsvarsel i de tilfeller hvor nettselskapet mener at vilkårene for stenging av kundens anlegg er oppfylt”, jf. Ot. Prp. nr. 114 (2004-2005) punkt 13.4.6.   

Å skulle tillate en praksis der selskapene ikke må sende nytt varsel der selskapet har avstått fra å stenge anlegget på datoen som er angitt i stengevarselet, strider klart mot hensynene som varslingsregelen søker å ivareta for å beskytte kunden. Ettersom det her er snakk om å frata kunden et nødvendighetsgode, tilsier reelle hensyn med tyngde at det ikke kan åpnes for en praksis der kunden skal måtte leve med en overhengende stengetrussel på ubestemt tid, og som uten ytterligere varsling kan iverksettes når selskapet finner det for godt.   

Mindretallet konkluderer derfor med at stengingen var dermed ikke i tråd med fkjl. § 48a, og klager har ikke betalingsplikt for gjenåpningsgebyret. 

Var det rettmessig av selskapet å opprettholde stengningen? 

Nemnda ser så på spørsmålet om opprettholdelsen av stengingen. 

Det fremgår av tilleggsdokumentasjonen innkommet i januar 2025 at klagers anlegg fortsatt var stengt siden stengingen 22. mai 2024. Det reiser spørsmål om selskapet kan opprettholde stenging over tid, særlig når stengingen strekker seg over vinteren. 

Utgangspunktet er at forbrukerkjøpsloven § 48 a regulerer vilkårene for når stenging kan skje, og regelen utgjør et unntak fra nettselskapenes alminnelige leveringsplikt, se foran. Nettselskapet har etter ordlyden som utgangspunkt ingen plikt til å gjenåpne et anlegg som er stengt rettmessig, hvis det vesentlige kontraktsbruddet som begrunnet stevningen fortsatt pågår.  

Spørsmålet er likevel om tilleggsvilkårene i § 48 a første ledd bokstav a og b kan medføre at stenging ikke kan opprettholdes over lengre tid. Det beror på om vurderingen av tilleggsvilkårene alene skal ta utgangspunkt i omstendighetene på stengingstidspunktet, eller om vilkårene må være fortløpende oppfylt gjennom stengingsperioden. 

Ordlyden i forbrukerkjøpsloven § 48 a regulerer uttrykkelig når stenging kan skje. Den gir ikke anvisning på noen løpende vurderingsplikt, noe som taler for at det avgjørende for om selskapets leveringsplikt er suspendert, alene er forholdene på stengningstidspunktet. 

Det fremgår likevel av forarbeidene til bestemmelsen at lovgiver la til grunn at vilkårene i første ledd skal være oppfylt i hele stengingsperioden, jf. justiskomiteens merknader i kapittel 3 i Innst. O. nr. 37 (2005–2006) (lovregulering av straumavtalar) der komiteen uttaler følgende i relasjon til § 48 a første ledd:  

“Generelt gjelder at vilkårene i første ledd må være oppfylt i hele stengingsperioden” 

Etter nemndas syn må komiteens merknad forstås slik at den gir uttrykk for at alle vilkårene i § 48 a første ledd må være oppfylt i hele stengingsperioden, også unntakene i første ledd andre punktum bokstav a og b.  

Ikke bare hensynet til forbrukervern, men også systematikken i lovverket, der forbrukerkjøpsloven § 48 a er et lovbestemt unntak fra nettselskapenes leveringsplikt, tilsier også at en forutsetning for at leveringsplikten er suspendert må være at vilkårene for stengning fortløpende er oppfylt. Det samme følger dersom man ser på forbrukerkjøpsloven § 48 a som en rett for nettselskapet til å tilbakeholde egen ytelse. Dette tilsier derfor at der nettselskapet blir klar over at misligholdet er avhjulpet, eller at vilkårene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd andre punktum bokstav a står i en annen stilling enn da stengningen fant sted, må selskapet ta initiativ til å gjenoppta leveransen. Nemnda kan ikke se at hensynet til selskapet taler mot denne forståelsen. Selv om stengning er eneste virkemiddel mot vesentlig mislighold, må hensynet til kunden gå foran i situasjoner der selskapet blir kjent med at de strenge vilkårene etter § 48 a første ledd andre punktum bokstav a er oppfylt. 

Nemnda er kjent med at det i enkelte saker har vært begjært midlertidig forføyning for å få gjenopprettet strømleveransen, jf. eksempelvis TOBYF-2010-181950. Disse avgjørelsene gir imidlertid begrenset veiledning ved løsningen av spørsmålet. LB-2021-174401 berører heller ikke direkte dette spørsmålet, selv om det synes å fremgå av kjennelsen at vurderingen av om vilkårene for stengning er oppfylt er foretatt på kjennelsestidspunktet og ikke på stengingstidspunktet. Disse avgjørelsene gir derfor ikke uttrykkelig støtte for at vilkårene i bokstav a må være oppfylt gjennom hele stengingsperioden, men dette synes likevel å være forutsatt. 

I denne saken ble anlegget stengt i mai 2024. Flertallets og mindretallets syn på om vilkårene for stengning var oppfylt på stengingstidspunktet fremgår foran. Det er i saken imidlertid ikke opplyst at selskapet har foretatt noen fornyet vurdering av om vilkårene for stengning var oppfylt. Klager har godtgjort at det i januar 2025 var temperaturer ned i – 17,9 grader der boligen lå, og har opplyst at innetemperaturen i huset tidvis har vært svært lav. Det er imidlertid ingen tegn i korrespondansen mellom selskapet og klager – der selskapets seneste e-post ble sendt 3. januar 2025 – på at selskapet undersøker om stengningen er til fare for liv og helse eller betydelig tingskade på det tidspunktet. Nemnda mener denne unnlatelsen er kritikkverdig, og at selskapet ikke har godtgjort at grunnlaget for opphevelsen av leveringsplikten var oppfylt på det tidspunktet. 

I samsvar med flertallets syn har nemnda derfor konkludert med at stengningen var rettmessig, men at opprettholdelsen av stengningen gjennom vinteren var urettmessig.  

Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold. 

Uttalelsen er avsagt under dissens.  

VEDTAK 

Klager gis delvis medhold. 

Oslo, 20. januar 2025 

Henrik E. Kolderup, leder  

Gustav Norman, Forbrukerrådet  

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.