Sak: 2024-0053 Klage knyttet til gjenåpningsgebyr og erstatning etter stenging

Saken gjaldt uenighet om stengingsgrunnlag og om klager pliktet å betale gjenåpningsgebyr. Nemnda kom til at det forelå vesentlig mislighold. Flertallet kom videre til at unntakene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd andre punktum ikke får anvendelse. Ettersom flertallet også fant at varslingsreglene var oppfylt, jf. tredje ledd, forelå det grunnlag for å kreve gjenåpningsgebyr. Klager ble under dissens gitt ikke medhold.

Glitre Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om stengingsgrunnlag og klagers betalingsplikt for gjenåpningsgebyr.

Regelverk: Forbrukerkjøpsloven § 48 a og standardvilkår for nettleie og tilknytning §§ 5-1, 7

og 14.

Historikk:

17.08.2023 – Selskapet sender brev til klager med oppfordring om målerbytte og varsel om

stenging.

06.09.2023 – Klager opplyser om legeattest og motsetter seg målerbytte.

22.09.2023 – Selskap varsler klager om målerbytte per SMS og om at manglende

medvirkning medfører stenging.

22.09.2023 – Strømforsyningen til anlegget stenges.

26.09.2023 – Målerbytte gjennomføres og anlegg gjenåpnes.

Krav: Klager krever seg fristilt fra gjenåpningsgebyr på kr 4592,21 og krever erstattet kr

8000 for skade på gulv og ødelagte matvarer.

Partenes anførsler:

Klager hevder stengingen av strømmen var urettmessig fordi unntaket i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd andre punktum bokstav a får anvendelse. Klager viser til at stengingen medførte tingsskade, og for øvrig til hennes legeerklæring. Hun viser videre til at hun ikke har nektet nettselskapet tilgang til måleren. Klager hevder at stengingen manglet grunnlag og at hun derfor ikke er ansvarlig for gjenåpningsgebyret.

Klager mener videre at selskapet heller ikke fulgte stengingsrutinene som følge av at varsel ble sendt bare 15 minutter før stenging. Hun peker på at hun var bortreist på varslingstidspunktet.

Klager krever videre erstattet egenandelen på kr 8000 i forbindelse med forsikringssak for

ødelagte matvarer og vannskader på gulv.

Glitre Nett AS opprettholder sitt krav om gjenåpningsgebyr. Selskapet hevder stengingen var rettmessig med grunnlag i klagers manglende medvirkning til målerbytte. Selskapet hevder at

det gjennom flere år har forsøkt å bytte klagers måler og at det har utstedt flere varsel om

stenging. Det peker på at det også varslet klager om plikt til å betale gebyr ved gjenåpning i

varsel 17. august 2023. Selskapet viser til at klager er fritatt fra AMS-måler med

kommunikasjonsenhet, men ikke for måleren som sådan.

Selskapet har ikke kommentert klagers erstatningskrav.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om grunnlaget for stenging av strøm og om klagers plikt til å betale gjenåpningsgebyr. I tillegg har klager krevd erstatning.

Slik saken er opplyst, legger en samlet nemnd til grunn at klager mottok første varsel om stenging av strømforsyningen til anlegget 17. august 2023, der dette var begrunnet i manglende medvirkning til installasjon av AMS-måler. Selskapet sendte deretter et nytt varsel om stenging til klager 22. september 2023. Senere samme dag ble strømmen stengt.

Utgangspunktet etter forbrukerkjøpsloven § 48 a fjerde ledd er at nettselskapet kan kreve at forbrukeren dekker nødvendige kostnader i forbindelse med stenging og eventuell gjenåpning av forbrukerens anlegg. En forutsetning er at selskapet har opptrådt i samsvar med bestemmelsene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første til tredje ledd. Samme regel følger av og standardvilkår for nettleie og tilknytning av 2021 §§ 7-1 og 7-2.

Ved vurderingen av saken, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet – bestående av nemndleder Kolderup og bransjerepresentantene Ingebrigtsen og Lima – tar derfor først stilling til om det forelå grunnlag for stenging av klagers anlegg, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd.

Etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd, første punktum, kan nettselskapet avbryte overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side.

Flertallet viser til flertallets begrunnelse i sak 2023-0800 som ble avgjort i samme møte som denne saken, der flertallet la til grunn – under henvisning til Borgarting lagmannsretts dom i LB-2021-136295 (Elvia) – at manglende medvirkning til målerbytte utgjør et vesentlig kontraktsbrudd etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd første punktum. Flertallet kan ikke se at det foreligger forhold i saken som gir grunnlag for å fravike dette. Selskapets stenging var derfor som utgangspunkt rettmessig med grunnlag i klagers manglende medvirkning til målerbytte.

Klager har imidlertid gjort gjeldende at stenging uansett ikke kunne skje fordi unntakene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd andre punktum var oppfylt. Bestemmelsen angir alternative situasjoner der selskapet likevel ikke har stengningsrett til tross for at det som utgangspunkt er stengningsrett etter bestemmelsens første ledd første punktum:

«[…] Stenging kan likevel ikke skje hvis

a.      det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller

b.     forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse»

Når det gjelder unntaket i bokstav a knyttet til fare for liv eller helse, viser flertallet til sak 2023-0800 om forståelsen av unntaket. Klager har gjort gjeldende at det foreligger legeerklæring som fritar henne fra AMS-måler med kommunikasjonsmodul. Flertallet påpeker i den forbindelse at det er virkningene av stengingen, og ikke den underliggende årsaken til stengingen som skal vurderes etter bokstav a. Klagers anførsler knytter seg alene til den angivelige helsefaren ved installasjon av AMS-måler, og ikke til stengingen som sådan. Flertallet kan derfor ikke se at det er godtgjort omstendigheter som tilsier at unntaket knyttet til liv og helse får anvendelse.

Flertallet ser så på om det foreligger betydelig tingskade som nevnt i bokstav a. Flertallet viser til forståelsen av unntaket i sak 2023-0800, der det ble lagt vekt på hva forbrukeren selv med rimelighet kan gjøre for å begrense faren for skade er et relevant moment.

Klager har vist til at hun på tidspunktet for stengingen befant seg 120 mil hjemmefra, og at stengingen førte til ødelagt mat og skade på parkett som hun ikke kunne avverge.

Flertallet mener de skadene som klager viser til, ikke var uunngåelige. Klager mottok 17. august 2023 varsel om stenging med mindre målerbytte ble avtalt innen 14. september 2023. Når dette skjedde, er det klagers risiko at hun befant seg så langt hjemmefra etter den angitte datoen, i et tidsrom der stenging var varslet. At skadene ble så omfattende, skyldes langt på vei at klager ikke iverksatte tiltak som ville begrenset faren for tingskade. Klager mottok første varsel om stenging i god tid i forveien, og hadde derfor rimelig tid på å områ seg og iverksette nødvendige tiltak for å begrense faren for skade på boligen.

Unntaket i bokstav a får etter dette ikke anvendelse. Nemnda kan heller ikke se at det foreligger forhold som gir grunnlag for unntaket i bokstav b.

Flertallet bemerker videre at det ikke foreligger holdepunkter for at nettselskapet ikke har gått korrekt frem ved varslingen og gjennomføringen av stengingen, jf. § 48 a annet ledd. Flertallet er derfor uenig med mindretallet når det gjelder den bærende begrunnelsen for mindretallets votum.

På denne bakgrunn mener flertallet at selskapets stenging av klagers anlegg var rettmessig, og at det dermed er grunnlag for å kreve gjenåpningsgebyr fra klager, jf. § 48 a fjerde ledd.

Siden stengingen var rettmessig, finner ikke flertallet grunn til å gå nærmere inn på klagers krav om erstatning for egenandel i forsikringsoppgjøret, utover å påpeke at det ikke foreligger ansvarsgrunnlag når vilkårene for stenging var oppfylt, jf. standardvilkårene for nettleie §§ 14-1 flg.

Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – behøver ikke å ta stilling til om det foreligger vesentlig mislighold av nettleieavtalen, da mindretallet uansett er kommet til at selskapet ikke har varslet i tråd med fkjl. § 48a.

Mindretallet viser til at selskapet sendte klager et varsel om at anlegget ville bli stengt med mindre klager sa seg villig til å installere ny måler innen 14/9. For kunden er det klart mest nærliggende å oppfatte varselet slik at stenging vil skje den 14/9 dersom det ikke er kommet til en enighet om målerbytte innen den datoen. Varselet var sendt med fire ukers frist i tråd med fkjl. § 48a annet ledd. Formålet med denne varslingen må blant annet være at det skal være forutsigbart for kunden når stenging vil skje, og gi praktisk anledning til å innrette seg på stengingen dersom kontraktsbruddet ikke opphører.  

I dette tilfellet valgte imidlertid selskapet å ikke gjennomføre stenging den 14/9. Konsekvensen av dette må være at selskapet må sende nytt stengevarsel i tråd med fkjl. § 48a før stenging lovlig kan iverksettes. I motsatt fall kan selskapene sende stengevarsel som de selv ikke agerer på, og stengetrusselen blir i realiteten en overhengende trussel som gjelder på ubestemt tid og som selskapet når som helst kan iverksette uten noen videre varsling. Videre kan forhold på kundens side ha forandret seg vesentlig siden stengevarselet ble sendt. Dette har relevans fordi departementet understreker i forarbeidene at “det i lovens forstand bare kan være tale om et stengingsvarsel i de tilfeller hvor nettselskapet mener at vilkårene for stenging av kundens anlegg er oppfylt”, jf. Ot. Prp. nr. 114 (2004-2005) punkt 13.4.6. 

Å skulle tillate en praksis der selskapene ikke må sende nytt varsel der selskapet har avstått fra å stenge anlegget på datoen som er angitt i stengevarselet, strider klart mot hensynene som varslingsregelen søker å ivareta for å beskytte kunden. Ettersom det her er snakk om å frata kunden et nødvendighetsgode, tilsier reelle hensyn med tyngde at det ikke kan åpnes for en praksis der kunden skal måtte leve med en overhengende stengetrussel på ubestemt tid, og som uten ytterligere varsling kan iverksettes når selskapet finner det for godt. 

Stengingen var dermed ikke i tråd med fkjl. § 48a, og klager har ikke betalingsplikt for gjenåpningsgebyret.

Når det gjelder spørsmålet om erstatning for egenandelen som følge av ødelagte matvarer og vannskader, finner mindretallet det ikke hensiktsmessig å gå nærmere inn på dette utover å konstatere at skadene synes å stå i årsakssammenheng med den mangelfulle varslingen som mindretallet har redegjort for ovenfor.

I samsvar med flertallets konklusjon gis klager ikke medhold.

VEDTAK

Klager gis ikke medhold.

Oslo, 20. januar 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Gustav Norman, Forbrukerrådet

Benedicte F. Ingebrigtsen, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.