Sak: 2024-0078 Klage knyttet til gjenåpningsgebyr – Glitre Nett AS

Saken gjaldt uenighet om stengingsgrunnlag og klagers betalingsplikt for gjenåpningsgebyr. Nemnda kom under dissens til at selskapet hadde gått frem i samsvar med forbrukerkjøpsloven § 48 a første og andre ledd, og at selskapet derfor hadde krav på dekning av gjenåpningsgebyr etter forbrukerkjøpsloven § 48 a fjerde ledd. Klager ble under dissens gitt ikke medhold. 

Glitre Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. 

Saken gjelder uenighet om stengingsgrunnlag og klagers betalingsplikt for gjenåpningsgebyr. 

Regelverk: Forbrukerkjøpsloven § 48 a og standardvilkår for nettleie og tilknytning §§ 5-1, 7 

og 14. 

Historikk: 

17.08.2023 – I brev oppfordrer selskapet klager til målerbytte, varsler stenging. 

14.09.2023 – Klager motsetter seg installasjon av AMS-måler. 

21.09.2023 – Strømforsyningen til anlegget stenges. 

22.09.2023 – Målerbytte gjennomføres og strømforsyning gjenopprettes. 

Krav: Klager krever seg fristilt fra gjenåpningsgebyr på kr 3933. 

Partenes anførsler: 

Klager bestrider plikt til å betale gjenåpningsgebyr med grunnlag i at det ikke foreligger 

kontraktsbrudd fra hans side. Han viser til at han har overholdt alle betalingsforpliktelser og 

at han ved legeattest er fritatt fra installasjon av AMS-måler. Han mener selskapets 

varsling har vært mangelfull og at stengingen derfor ikke kunne gjennomføres. Han mener  

selskapet i alle tilfeller burde hensyntatt at han motsatte seg stenging i e-post 14.09.2023. 

Glitre Nett AS fastholder at klager plikter å betale gjenåpningsgebyret. Selskapet hevder det hadde både rett og plikt til å installere AMS-måler hos klager, og at klagers manglende medvirkning til dette utgjør et vesentlig kontraktsbrudd som gir grunnlag for stenging. Selskapet viser videre til at det opplyste klager om muligheten for å medvirke til målerbytte, men at klager ikke benyttet seg av dette. 

Selskapet hevder å ha sendt en rekke varsel om målerbytte, samt om følgene av manglende 

medvirkning. Selskapet hevder videre at det har besvart klagers innvendinger og at stengingen derfor med grunnlag i varselet av 17.08.2023 var rettmessig. 

Glitre Nett AS fastholder at stengingsprosedyrer har blitt fulgt 

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet om grunnlaget for stenging av strøm og om klagers plikt til å betale gjenåpningsgebyr.  

Slik saken er opplyst, mottok klager første varsel om stenging av strømforsyningen til anlegget 17. august 2023 med grunnlag i manglende medvirkning til installasjon av AMS-måler. Selskapet stengte strømmen 21. september 2023. Dagen etter ble forsyningen gjenopprettet etter at målerbytte var gjennomført. 

Utgangspunktet etter forbrukerkjøpsloven § 48 a fjerde ledd er at nettselskapet kan kreve at forbrukeren dekker nødvendige kostnader i forbindelse med stenging og eventuell gjenåpning av forbrukerens anlegg. En forutsetning er at selskapet har opptrådt i samsvar med bestemmelsene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første til tredje ledd. Samme regel følger av og standardvilkår for nettleie og tilknytning av 2021 §§ 7-1 og 7-2. 

Ved bedømmelsen av saken har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  

Flertallet – bestående av nemndleder Kolderup og bransjerepresentantene Ingebrigtsen og Lima – tar først stilling til om det forelå grunnlag for stenging av klagers anlegg, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd. 

Etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd, første punktum, kan nettselskapet avbryte overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side. 

Flertallet viser til flertallets begrunnelse i sak 2023-0800 som ble avgjort i samme møte som denne saken, der flertallet la til grunn – under henvisning til Borgarting lagmannsretts dom i LB-2021-136295 (Elvia) – at manglende medvirkning til målerbytte utgjør et vesentlig kontraktsbrudd etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd første punktum. Flertallet kan ikke se at det foreligger forhold i saken som gir grunnlag for å fravike dette. Selskapets stenging var derfor som utgangspunkt rettmessig med grunnlag i klagers manglende medvirkning til målerbytte. 

Spørsmålet er videre om selskapets stengingsrett likevel var avskåret med grunnlag i at et av unntakene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd andre punktum bokstav a eller b har fått anvendelse. Flertallet viser til sak 2023-0800 for en nærmere redegjørelse for innholdet i disse unntakene, og nøyer seg i denne saken med å bemerke at det ikke foreligger omstendigheter som tilsier at noen av unntakene får anvendelse. Saken står på dette punkt i vesentlig samme stilling som sak 2024-0053, som ble behandlet i samme møte som denne saken. 

Klager har gjort gjeldende at selskapets stengingsvarsel var mangelfullt, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a andre ledd, og at stengingen av den grunn var urettmessig.  

Forbrukerkjøpsloven § 48 a annet ledd bestemmer at «[f]ør stenging kan skje, skal nettselskapet sende forbrukeren et skriftlig varsel om stenging». Slik saken er opplyst, mottok klager 17. august 2023 brev fra selskapet med oppfordring om målerbytte og varsel om stenging dersom slikt bytte ikke ble avtalt innen 14. september 2023. Flertallet påpeker at 14. september ikke var angitt som stengingsdato, og påpeker videre at kunden ikke kan forvente at en konkret dato for stenging angis i varselet. Det gikk i denne saken ikke for lenge mellom varsel og faktisk stenging, jf. motsetningsvis sak 2024-0018 avgjort i samme møte som denne saken. Flertallet kan ikke se at det foreligger omstendigheter som tilsier at varslingen var mangelfull etter forbrukerkjøpsloven § 48 a andre ledd. Flertallet er således uenig med mindretallet når det gjelder den bærende begrunnelsen for mindretallets dissens,  

På denne bakgrunn mener flertallet at selskapets stenging av klagers anlegg var rettmessig, og at det dermed er grunnlag for å kreve gjenåpningsgebyr fra klager, jf. § 48 a fjerde ledd. 

Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – behøver ikke å ta stilling til om det foreligger vesentlig mislighold av nettleieavtalen, da mindretallet uansett er kommet til at selskapet ikke har varslet i tråd med fkjl. § 48 a.  

Mindretallet viser til at selskapet sendte klager et varsel om at anlegget ville bli stengt med mindre klager sa seg villig til å installere ny måler innen 14/9. For kunden er det klart mest nærliggende å oppfatte varselet slik at stenging vil skje den 14/9 dersom det ikke er kommet til en enighet om målerbytte innen den datoen. Varselet var sendt med fire ukers frist i tråd med fkjl. § 48a annet ledd. Formålet med denne varslingen må blant annet være at det skal være forutsigbart for kunden når stenging vil skje, og gi praktisk anledning til å innrette seg på stengingen dersom kontraktsbruddet ikke opphører.    

I dette tilfellet valgte imidlertid selskapet å ikke gjennomføre stenging den 14/9. Konsekvensen av dette må være at selskapet må sende nytt stengevarsel i tråd med fkjl. § 48 a før stenging lovlig kan iverksettes. I motsatt fall kan selskapene sende stengevarsel som de selv ikke agerer på, og stengetrusselen blir i realiteten en overhengende trussel som gjelder på ubestemt tid og som selskapet når som helst kan iverksette uten noen videre varsling. Videre kan forhold på kundens side ha forandret seg vesentlig siden stengevarselet ble sendt. Dette har relevans fordi departementet understreker i forarbeidene at “det i lovens forstand bare kan være tale om et stengingsvarsel i de tilfeller hvor nettselskapet mener at vilkårene for stenging av kundens anlegg er oppfylt”, jf. Ot. Prp. nr. 114 (2004-2005) punkt 13.4.6.   

Å skulle tillate en praksis der selskapene ikke må sende nytt varsel der selskapet har avstått fra å stenge anlegget på datoen som er angitt i stengevarselet, strider klart mot hensynene som varslingsregelen søker å ivareta for å beskytte kunden. Ettersom det her er snakk om å frata kunden et nødvendighetsgode, tilsier reelle hensyn med tyngde at det ikke kan åpnes for en praksis der kunden skal måtte leve med en overhengende stengetrussel på ubestemt tid, og som uten ytterligere varsling kan iverksettes når selskapet finner det for godt.   

Stengingen var dermed ikke i tråd med fkjl. § 48 a, og klager har ikke betalingsplikt for gjenåpningsgebyret. 

I samsvar med flertallets konklusjon gis klager ikke medhold. 

VEDTAK 

Klager gis ikke medhold. 

Oslo, 20. januar 2025 

Henrik E. Kolderup, leder  

Gustav Norman, Forbrukerrådet  

Benedicte F. Ingebrigtsen, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.