Sak: 2024-0093 Klage knyttet til stengingsvarsel – Elvia AS
Saken gjaldt uenighet om nettselskapet hadde varslet stenging av strømforsyningen i samsvar med gjeldende regelverk som følge av manglende medvirkning til målerbytte. Ved vurderingen av om varslingsplikten var oppfylt, delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet kom til at selskapet hadde oppfylt varslingsplikten etter forbrukerkjøpsloven § 48 a andre ledd, og at det var klagers risiko at varslene hadde havnet i søppelpostmappen. Mindretallet kom til at selskapet ikke hadde sannsynliggjort vesentlig kontraktsbrudd fra klagers side, ettersom klager hadde medvirket til målerbytte innen fristen i det dokumenterte stengingsvarselet. Klager ble under dissens gitt ikke medhold.
Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om varsling av stenging.
Regelverk: Forbrukerkjøpsloven § 48 a og standardvilkår for nettleie og tilknytning §§ 5-1 og
7.
Historikk:
03.01.2024 – Selskapet sender varsel om stenging til klager, som havner i klagers søppelpost.
31.01.2024 – Selskapet sender nytt varsel om stenging til klager, som havner i søppelpost.
12.02.2024 – Klager mottar e-post om varsel om målerbytte og varsel om stenging innen 15.04.2024.
04.04.2024 – Klager gir selskapet beskjed om at målerbytte kan skje 11.04.2024.
10.04.2024 – Selskapet oppfordrer til å ta kontakt for å avtale tidspunkt.
11.04.2024 – Målerbytte gjennomføres.
Krav: Klager bestrider at selskapet har fulgt prosedyrer for stenging.
Partenes anførsler:
Klager mener vilkårene for stenging ikke er oppfylt fordi stengingsprosedyrene ikke er fulgt. Klager mener han ikke har mottatt tilstrekkelig varsel om stenging fordi varsler har havnet i søppelpost. Han har ikke motsatt seg målerbytte og mener derfor det ikke foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra hans side. Klager viser til at unntaket i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd bokstav b uansett får anvendelse som følge av at han har innsigelser mot grunnlaget for stengingen som ikke er åpenbart grunnløse.
Klager reagerer på selskapets kundebehandling og opplever denne som klanderverdig. Han
viser til at selskapet ikke har besvart henvendelsene hans tilfredsstillende.
Elvia AS avviser klagers anførsler og viser til at det har sendt flere varsel med oppfordring til
målerbytte. Selskapet viser til at det har plikt til å installere AMS-måler i alle målepunkt og at
manglende medvirkning til målerbytte vil medføre stenging. Selskapet hevder at det har fulgt
nødvendige prosedyrer og varslet klager korrekt.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om stenging av anlegg er varslet på riktig måte.
Nemnda bemerker innledningsvis at stenging ikke fant sted fordi partene avtalte målerbytte innen fristen som ble angitt av selskapet.
Ved avgjørelsen av saken har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.
Nemndas flertall – nemndleder og bransjerepresentantene Hilde og Lima – har følgende syn på saken:
Temaet i saken slik flertallet ser det, er avgrenset til spørsmålet om selskapet overholdt kravene til varsling av stenging, uten hensyn til om det forelå – eller ikke forelå – grunnlag for eventuell stenging. Stengning fant som nevnt ikke sted. Flertallet mener under noe tvil at nemndsavtalen § 1-4, som stiller krav om at klager har et «reelt behov» for å få avgjort et omtvistet krav mot et strømselskap, ikke er til hinder for at nemnda behandler spørsmålet.
Forbrukerkjøpsloven § 48 a første og andre ledd har følgende ordlyd:
§ 48 a. Stenging på grunn av forbrukerens kontraktsbrudd ved avtaler om overføring av elektrisk energi
Nettselskapet kan avbryte (stenge) overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side i en avtale som nevnt i § 2 første ledd bokstav d. Stenging kan likevel ikke skje hvis
a. det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller
b. forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse.
Før stenging kan skje, skal nettselskapet sende forbrukeren et skriftlig varsel om stenging. Varselet skal angi
a. at stenging ikke vil skje dersom forbrukeren betaler innen fire uker regnet fra den dato varselet ble sendt,
b. at forbrukeren bør ta snarlig kontakt med nettselskapet dersom stenging kan medføre fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller dersom forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen,
c. at forbrukeren kan bli pålagt å dekke nødvendige kostnader i forbindelse med en stenging og eventuell gjenåpning av forbrukerens anlegg,
d. at forbrukeren kan ta kontakt med sosialtjenesten i den kommunen forbrukeren har fast bosted, for å avklare om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gir rett til økonomisk stønad for å avhjelpe situasjonen.
Varslingsregelen fremgår av andre ledd. Formålet bak varslingsregelen er at forbrukeren skal gis en reell mulighet til å innrette seg før stenging gjennomføres, herunder å treffe nødvendige tiltak for å unngå at stenging skjer.
Selskapet har i denne saken hevdet at det har sendt skriftlig varsel til klager ved e-poster 3. januar 2024, 31. januar 2024 og 12. februar 2024. Klager har vist til at han bare mottok det siste varselet, og at han fant dette i søppelpostmappen. Flertallet legger til grunn selskapets opplysninger om at også foregående forsendelser var sendt til samme e-postadresse, og legger derfor til grunn at også disse havnet i søppelpostmappen. Flertallet mener at varslingsplikten etter forbrukerkjøpsloven § 48 a andre ledd må anses oppfylt, alene med grunnlag i det varselet som klager har erkjent ble mottatt. Det avgjørende etter ordlyden er at selskapet skal «sende» kunden varselet, ikke at klager har blitt kjent med varselet. Flertallet bemerker at et varsel må anses sendt, selv om det fanges opp av mottakers søppelpost-filter. At varselet ikke er kommet til kundens kunnskap som følge av at det har havnet i spamfilteret, er etter nemndas praksis uansett en risiko som klager svarer for, se bl.a. sak 22-369.
Flertallet kan heller ikke se at det foreligger mangler ved varslenes innhold, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a annet ledd bokstavene a til d. Flertallet bemerker at det i særlige omstendigheter kan foreligge en plikt til å forvisse seg om at varsler som er sendt faktisk har kommet frem, med grunnlag i alminnelige kontraktsrettslige lojalitetsbetraktninger, jf. Ot.prp. nr. 114 (2004–2005), men den kan under noe tvil ikke se at noen slik plikt inntrådte i denne saken. Flertallet har ved denne vurderingen sett hen til at det var sendt flere brev uten at selskapet fikk noen reaksjon fra kunden.
Selskapet har etter dette gått korrekt frem ved varslingen av den mulige stengingen.
Flertallet finner likevel grunn til å understreke viktigheten av at nettselskapene går langt i å sikre at varsel om stenging kommer til kundens kunnskap, særlig sett i lys av stengingens inngripende karakter. Varsling bør skje ved flere medier, som e-post, SMS og brevpost.
Klager har hevdet at han ikke har motsatt seg målerbytte, men at han bare har vært uvitende om stengingsvarslene, og at han av den grunn ikke har vesentlig misligholdt avtalen og at hans innsigelser mot stengningen heller ikke var grunnløse, jf. § 48 a første ledd bokstav b. Til dette bemerker flertallet at misligholdsbegrepet ikke krever at kunden har opptrådt med forsett, heller ikke når det gjelder bedømmelsen av om misligholdet er vesentlig. Også der en kunde har vært uvitende av grunner som kunden har risikoen for, som der selskapet har varslet på riktig måte men meldingene har havnet i søppelpostfilteret, vil kundens manglende medvirkning i seg selv kunne være et slik mislighold. Flertallet kan derfor ikke se at hans faktiske uvitenhet i seg selv utelukker at det foreligger vesentlig mislighold.
Flertallets konklusjon er at klager gis ikke medhold.
Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – har følgende syn på saken:
Klager har bl.a. anført at han ikke har motsatt seg noe målerbytte, og at det derfor ikke foreligger noe vesentlig kontraktsbrudd fra hans side. Slik saken er opplyst finner mindretallet det sannsynliggjort at selskapet har sendt klager et stengevarsel datert 12. februar 2024.
Mindretallet finner det ikke sannsynliggjort at selskapet har sendt ytterligere stengevarsler - som oppfyller lovens minstekrav - på andre tidspunkter enn dette.
Klager medvirket til målerbytte innen fristen som ble gitt i stengevarselen datert 12. februar 2024. Selskapet har følgelig ikke sannsynliggjort noe vesentlig kontraktsbrudd i form av manglende medvirkning til målerbytte fra klagers side. Klager må derfor få medhold i klagen.
I samsvar med flertallets syn gis klager ikke medhold. Uttalelsen er avsagt under dissens.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 20. januar 2025
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge.
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Kommentarer