Sak: 2024-0131 Klage knyttet til målerbytte og stenging – Elvia AS

Saken gjaldt uenighet om det forelå stengingsgrunnlag. Nemnda kom under dissens til at det forelå stengingsgrunnlag etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første og andre ledd. Klager ble ikke gitt medhold. 

Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. 

Saken gjelder uenighet om det foreligger stengingsgrunnlag. 

Regelverk: Forbrukerkjøpsloven § 48 a og standardvilkår for nettleie og tilknytning §§ 5-1 og 

7. 

Historikk: 

11.03.2024 – Selskapet sender oppfordring om målerbytte og varsel om stenging. 

09.04.2024 – Selskapet sender ny oppfordring om målerbytte og varsel om stenging. 

22.04.2024 – Klager mottar e-post med varsel om at stenging vil skje som planlagt. 

Krav: Klager krever seg fritatt for målerbytte. 

Partenes anførsler: 

Klager mener at vilkårene for stenging ikke er oppfylt fordi det ikke foreligger 

vesentlig kontraktsbrudd. Klager viser til at han er fritatt for installasjon av ny måler ved 

legeerklæring og peker på at installasjon vil medføre betydelige helseproblemer. Han viser til 

Elvia-dommen, som etter klagers syn gir anvisning på at kunden også kan fritas for 

installasjon av måler uten kommunikasjonsenhet. Klager ønsker å beholde sin gamle måler. 

Klager mener videre at stenging uansett ikke kan skje som følge av hans innsigelser mot 

grunnlaget for stengingen, jf. standardavtalen § 7-1 fjerde ledd. 

Klager reagerer på at klagen ikke har oppsettende virkning. 

Elvia AS fastholder at stenging vil skje dersom klager ikke medvirker til målerbytte. 

Selskapet hevder vilkårene for stenging er oppfylt som følge av klagers manglende 

medvirkning til installasjon av ny måler. Det viser til at klager har fritak for måler med 

kommunikasjonsenhet, men at han ikke kan motsette seg installasjon av måler uten aktivert 

kommunikasjonsmodul. Selskapet viser til Elvia-dommen og selskapets plikt til å installere 

AMS-målere i alle målepunkt. 

Selskapet viser til at klage til Elklagenemnda ikke har oppsettende virkning, og at stenging vil gjennomføres som varslet. Leveringsplikten er ikke til hinder for stenging. 

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet om det foreligger stengingsgrunnlag.  

Slik saken er opplyst, fremgår det ikke om klagers strømforsyning faktisk ble stengt. Spørsmålet nemnda vil ta stilling til, er om Elvia hadde rettmessig adgang til å stenge strømforsyningen til klager på tidspunktet dette ble varslet. 

Det rettslige utgangspunktet etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd første punktum er at nettselskapet kan avbryte overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side, og vilkårene etter bestemmelsen for øvrig er oppfylt.  

Ved vurderingen av saken har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. 

Flertallet – bestående av nemndleder Kolderup og bransjerepresentantene Hilde og Lima –  

viser til nemndas begrunnelse i sak 2023-0800 som ble avgjort i samme møte som denne saken, der nemnda la til grunn – under henvisning til Borgarting lagmannsretts dom i LB-2021-136295 (Elvia) – at manglende medvirkning til målerbytte utgjør et vesentlig kontraktsbrudd etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd første punktum. Flertallet kan ikke se at det foreligger forhold i saken som gir grunnlag for å fravike dette. Det er derfor flertallets syn at kundens manglende medvirkning til nettselskapets forskriftsfestede forpliktelser utgjør et vesentlig brudd på nettleieavtalen. Stenging er derfor som utgangspunkt rettmessig med grunnlag i klagers manglende medvirkning til målerbytte. 

Klager har vist til at selskapet ikke har plikt til å installere ny strømmåleren i tilfeller der avregningsforskriften § 4-1 andre ledd bokstav b får anvendelse, det vil si at «installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker». Flertallet er ikke enig med klager i at dette følger av Elvia-dommen, og viser til dommen punkt 1.3.1 avslutningsvis: 

"I tilfeller hvor unntaket i avregningsforskriften får anvendelse, vil Elvia AS ikke ha plikt til å installere en ordinær AMS. Det følger likevel ikke av dette at nettkunden slipper å ha strømmåler. I slike tilfeller må det installeres en annen type måler, f.eks. en måler uten kommunikasjonsenhet, eller treffes andre tiltak som forebygger ulempene."

Klager kan derfor under ingen omstendighet beholde sin gamle måler. 

Nemnda bemerker for øvrig at leveringsplikten etter energiloven § 3-3 ikke er til hinder for stengingsretten med grunnlag i forbrukerkjøpsloven § 48 a. 

Selskapets stenging var derfor som utgangspunkt rettmessig med bakgrunn i klagers manglende medvirkning til målerbytte, når selskapet har imøtekommet klager ved å gi fritak for måler med kommunikasjonsenhet.  

Spørsmålet er om selskapets stengingsrett likevel er avskåret fordi et av unntakene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd bokstav a eller b får anvendelse. 

Flertallet ser først på unntaket i bokstav a knyttet til fare for liv eller helse. Flertallet viser til nemndas bemerkninger i sak 2023-0800 om forståelsen av unntaket. Klager har gjort gjeldende at det foreligger erklæring som gir fritak for installasjon av AMS-måler, også uten kommunikasjonsenhet. Flertallet bemerker i den forbindelse at det er virkningene av stengingen, og ikke av den underliggende årsaken til stengingen som er gjenstand for vurdering etter bokstav a. Klagers anførsler knytter seg til den påberopte helsefaren ved installasjon av AMS-måler, ikke til stengingen som sådan. Flertallet kan derfor ikke se at det er godtgjort omstendigheter som tilsier at unntaket knyttet til liv og helse får anvendelse. Når det gjelder betydningen av at det bor barn i husstanden, viser flertallet til sine bemerkninger i sak 2024-0106, avgjort i samme møte som denne saken. Flertallet kan heller ikke se at det fra klagers side er påvist at det foreligger andre konkrete forhold som medfører at selskapet er avskåret fra å stenge forsyningen, jf. § 48 a første ledd andre punktum bokstav a eller b.  

Ettersom det heller ikke er påvist at det forelå mangler med varslingen etter forbrukerkjøpsloven § 48 a andre ledd, mener flertallet derfor at vilkårene for stenging er oppfylt, og at stengingen derfor var rettmessig. 

Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – er enig med klager i at det må foretas en konkret vurdering av om «installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker», jf. avregningsforskriften § 4-1 andre ledd bokstav b, også dersom det er snakk om å installere AMS uten kommunikasjonsmodul. Det vises til at ordlyden “installasjonen” naturlig vil omfatte både målere med og uten kommunikasjonsmodul. Dersom vilkåret er oppfylt følger det av bestemmelsens ordlyd at selskapet “ikke [har] plikt til å installere AMS”.  

Dette er også helt i tråd med den vurderingen som retten faktisk foretar i Elvia-dommen. Det vises til avsnitt 1.3.2 hvor retten bl.a. vurderer følgende:  

“Spørsmålet for Hs del er om AMS uten kommunikasjonsenhet vil være til «vesentlig og dokumenterbar ulempe» for henne” og “Spørsmålet er dermed hvorvidt de også har krav på fritak fra en AMS uten kommunikasjonsenhet”. Under samme punkt konkluderer retten bl.a. slik: “Det er dermed ikke grunnlag for fritak fra AMS uten kommunikasjonsenhet”.  

Retten vurderer altså konkret om saksøkerne kan få fritak for AMS uten kommunikasjonsenhet. Denne vurderingen gir ingen mening dersom retten skulle se det slik at det ikke var en rettslig mulighet å oppnå et slikt fritak, slik flertallet kan synes å forutsette.  

Når det gjelder den konkrete vurderingen av om installasjon av AMS uten kommunikasjonsenhet er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for klager, bemerker mindretallet at klager viser til - og siterer fra - det som anføres å være to ulike legeerklæringer. Erklæringene er imidlertid ikke fremlagt for nemnda, og det er dermed vanskelig å vurdere hvorvidt vilkåret om vesentlig og dokumenterbar ulempe er oppfylt. Mindretallet mener at erklæringene burde vært innhentet, men i mangel av disse kan ikke mindretallet se at vesentlig og dokumenterbar ulempe er sannsynliggjort i saken.  

Når det gjelder spørsmålet om manglende medvirkning til målerbytte - alene - kan utgjøre et vesentlig kontraktsbrudd, slutter mindretallet seg til rettens syn i LG-2021-157142. Se også mindretallets syn i sak ELKN-2019-451 og ELKN-2019-338. 

I vurderingen av om unntaket i fkjl. § 48a første ledd andre punktum bokstav a knyttet til fare for liv eller helse er oppfylt, viser mindretallet til at unntaket etter forarbeidene tar «sikte på mer akutte situasjoner der forbrukeren eller noen i hans husstand ikke vil tåle at forsyningen av elektrisitet blir stengt», jf. Ot.prp. nr. 114 (2004–2005) s. 148 og LB-2021-136295 (Elvia). Dette utgangspunktet må imidlertid nyanseres i lys av grunnlovfestingen av hensynet til barnets beste. Harald Benestad Anderssen skriver følgende om kriteriene “liv, helse” i Karnovs lovkommentar, note 6:   

“Er det barn i husstanden, skal det formodentlig lite til for at vilkåret skal anses oppfylt. Etter grunnlovfestingen av hensynet til barnets beste i 2014, se Grunnloven § 104 annet ledd, må hensynet til barnets oppvekstforhold og til å unngå helseplager for barna tillegges enda større vekt enn de opprinnelige forarbeidene til bestemmelsen forutsetter. Sml. Innst. 186 S (2013–2014) s. 30.”  

Det fremkommer av saken at klager har barn. Klager har ikke redegjort for hvordan en stengning av strømmen vil påvirke barnets helse og oppvekstvilkår, men strøm er et nødvendighetsgode i dagens samfunn og tap av dette vil raskt kunne få betydelige konsekvenser for barns helse og oppvekstvilkår.  

I likhet med Benestad Anderssen mener mindretallet at hensynet til barnets beste, jf. Grl. § 104, tilsier at det skal lite til for at vilkåret i bokstav a må anses oppfylt når det er barn i husstanden. Se også lagmannsrettens vektlegging av hensynet til barnets beste, jf. Grl. § 104 og Barnekonvensjonen art. 3, i LB-2021-174401. Etter mindretallets syn er det mest sannsynlig at en stenging av strømmen vil ramme barnets helse og oppvekstvilkår i så betydelig grad at vilkåret for unntaket i bokstav a er oppfylt.  

Elvia hadde følgelig ikke adgang til å stenge anlegget.   

Nemnda bemerker avslutningsvis at Elklagenemndas avgjørelser er rådgivende, og at klage av den grunn ikke medfører oppsettende virkning. 

I samsvar med flertallets konklusjon gis klager ikke medhold. 

Uttalelsen er avsagt under dissens. 

VEDTAK 

Klager gis ikke medhold. 

Oslo, 20. januar 2025 

Henrik E. Kolderup, leder  

Gustav Norman, Forbrukerrådet  

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.