Sak: 23-165 Klage knyttet til angrerett og tilbakebetaling – Huskraft Energi AS

Saken gjaldt uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i utøvelse av angrerett. Saken står i samme stilling som sak 23-043. Nemnda kom under tvil til at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h ikke var oppfylt i forbindelse med utsendelse av bestillingsbekreftelse. Angrerettutøvelsen skjedde rettidig etter at selskapet i desember 2022 sendte ut nye angrerettsopplysninger. Et flertall kom videre til at klager hadde krav på tilbakeføring av foretatte betalinger i avtalen, med tillegg av forsinkelsesrente.  Klager ble gitt medhold. Dissens om rettsvirkningene.  

Huskraft Energi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.     

Saken gjelder uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse.   

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.   

Historikk:   

01.01.2022 – Partene inngår avtale. Klager mottar bestillingsbekreftelse.  

07.12.2022 – Klager mottar angreskjema i PDF-format.   

21.12.2022 – Klager påberoper seg angrerett.   

22.12.2022 – Klager fremsetter tilbakebetalingskrav.   

20.10.2023 – Selskapet tas under konkursbehandling.   

Krav: Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger i avtalen, beregnet til kr 51 217,97.  

Partenes anførsler:  

Klager hevder at han hadde angreretten i behold da den ble påberopt den 21. desember 2022. Klager viser til at han hadde utvidet angrefrist fordi selskapet ikke oppfylte sin opplysningsplikt ved avtaleinngåelsen. Klager fikk ikke angreskjema på varig medium før 7. desember 2022.   

Klager hevder at han som følge av å ha utøvd sin angrerett i rett tid, har krav på tilbakeføring av samtlige innbetalinger etter avtalen.   

Huskraft Energi AS bestrider klagers krav og mener angreretten ble utøvd for sent. Selskapet hevder det oppfylte sin opplysningsplikt ved avtaleinngåelsen. Det viser til at lenken som fulgte av bestillingsbekreftelsen ledet til et angreskjema i PDF-format, og at skjemaet derfor er meddelt på varig medium. Selskapet understreker at innholdet i skjemaet ikke har kunnet bli endret etter utsendelsen. Selskapet viser videre til at utsendelsen av angreskjema i desember 2022 ikke innebar noen erkjennelse av at opplysningsplikt ikke var overholdt på et tidligere tidspunkt, og derfor ikke utløste noen utvidet angrefrist.   

Så langt klager likevel fikk en utvidet angrefrist ved utsendelsen, mener selskapet at klager angret avtalen utenfor 14-dagersfristen.   

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder krav om tilbakeføring av betalinger med grunnlag i utøvelse av angrerett.  

Nemnda ser først på spørsmålet om saken kan tas til behandling selv om selskapet har opphørt som strømleverandør. Det følger av nemndsavtalen (2016) punkt 1.3 at nemnda behandler «klager som springer ut av avtaler mellom […] kraftleverandør og forbruker om […] levering av elektrisk energi». Videre følger det av nemndsavtalen (2016) punkt 1.4 at nemnda behandler klager fra forbrukere «som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav» mot en næringsdrivende som kan klages inn for Elklagenemnda. Og endelig følger det av nemndsavtalen (2016) punkt 1.5 at «alle selskaper som RME har gitt omsetningskonsesjon etter energiloven og som har forbrukerkunder» skal være tilknyttet Elklagenemnda.  

I dette tilfellet har Huskraft Energi AS hatt omsetningskonsesjon da Elklagenemnda mottok klagen, samtidig som klager har et «reelt» behov for å få avgjort klagen mot innklagede.   

Nemnda bemerker at i tiden etter at klagen ble inngitt, men før klagevedtaket er publisert, er det åpnet konkurs i Huskraft Energi AS. Nemndsavtalen inneholder ingen bestemmelser som innebærer at nemndsbehandlingen stanser eller opphører dersom innklagedes bo tas under konkursbehandling. Nemnda vurderer derfor denne omstendigheten på samme måte som den vurderer opphøret av selskapets omsetningsvirksomhet.   

Etter dette tas saken til realitetsbehandling.  

Spørsmålet i saken er om klager har utøvd angreretten innen angrefristen, og om klager i så fall har rett på tilbakebetaling av vederlag for leverte tjenester når angreretten utøves. Saken står i nøyaktig samme stilling som sak 23-043, som er avgjort i samme møte.  

Angrerettloven får anvendelse, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges angrefristen. Angrefristen utløper i en slik situasjon først 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd i samme bestemmelse. Fristberegningene skjer i tråd med lovens § 6, slik at datoen for den fristutløsende begivenheten ikke medregnes, og at fristene utløper første påfølgende virkedag.  

Det er i denne saken klart at klager ikke gjorde angreretten gjeldende innen 14 dager fra avtaleinngåelsen. For at hans angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Dette må da bygge på at Huskraft Energi AS ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.  

Angrerettloven § 8 bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av denne avtalen – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa avsnitt 42.  

Nemnda tilføyer at § 8 bokstav h ble ordlydsmessig endret med virkning fra 1. oktober 2023, ved at det nå uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi forbrukeren et standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema). Om denne endringen viser nemnda til sine bemerkninger i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.  

Slik saken er opplyst, inngikk klager avtale med Huskraft Energi AS om produktet «Huskraft Webspot» ved bestilling på selskapets hjemmeside 1. januar 2022. Det foreligger ingen holdepunkter for at selskapet oppfylte opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h før avtaleinngåelsen. Spørsmålet er derfor om og i tilfellet når selskapet oppfylte opplysningsplikten i etterkant av dette, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd.  

I bestillingsbekreftelsen 1. januar 2022 heter det:  

«Du har i henhold til angrerettsloven fjorten dagers angrerett.  

Hvis du benytter deg av angreretten kan du fylle ut og sende angrefristskjema [lenke] som et vedlegg til oss på epost: info@huskraft.no.»  

For at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h skal være oppfylt, må den næringsdrivende som nevnt gi opplysninger som på en klar og forståelig måte opplyser kunden om angreretten, om at det foreligger skjema for bruk av angreretten, og vilkårene, tidsfristen og fremgangsmåten for å bruke angreretten. Nemnda har vært noe i tvil i denne saken, men mener de opplysningene som i dette tilfellet ble gitt ikke i tilstrekkelig grad gir forbrukeren opplysninger om bruken av angreretten. Nemnda viser blant annet til at fristens start ikke er uttrykkelig angitt som 14 dager fra dagen etter bestillingsdato, slik at forbrukeren ikke ut fra det som fremgår er i stand til å beregne når fristen løper ut. Klager fikk for så vidt opplysning om at det forelå et angrerettskjema, men hva som fremgikk av angreskjemaet lar seg ikke etterprøve siden det kun var lenket til dette PDF-dokumentet. Forbrukeren fikk heller ikke informasjon om at angreretten også kunne utøves på annen måte, som ved å fremsette annen utvetydig erklæring enn bruk av angreskjemaet. Selv om de opplysningene som ble gitt altså ligger tett opp til det man kan kreve etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, mener nemnda etter en konkret helhetsvurdering at opplysningsplikten ikke ble oppfylt ved den etterfølgende bestillingsbekreftelsen som ble sendt etter avtaleinngåelsen.  

Det er ikke holdepunkter for at Huskraft Energi AS gjorde ytterligere forsøk på å oppfylle opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h før selskapet 7. desember 2022 kontaktet klager som en av sine kunder og oversendte opplysninger om angreretten vedlagt angreskjema i PDF. Klager fremsatte deretter angreretterklæring 21. desember 2022.  

Selskapet har gjort gjeldende at angreretterklæringen ble fremsatt en dag for sent. Nemnda er ikke enig i dette. Angrerettloven § 6 første ledd har følgende ordlyd:  

«Når en frist uttrykt i dager skal beregnes fra det tidspunkt en hendelse inntreffer eller en handling finner sted, skal den dag hendelsen inntreffer eller handlingen finner sted, ikke anses som en del av fristen.»  

Bestemmelsen innebærer at der selskapet sendte ut opplysninger i ettertid som oppfylte angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, telles fristen på 14 dager fra og med dagen etter at opplysningene ble sendt ut til kunde og mottatt av denne. Dette innebærer at klager fremsatte erklæring om utøvelse av angreretten på siste dag av 14-dagersfristen etter angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrerettsutøvelsen skjedde dermed i tide.  

Nemnda ser så på rettsvirkningene som angrerettsutøvelsen får i denne saken.  

Ved bruk av angreretten bortfaller partenes forpliktelser til å oppfylle avtalen, jf. angrerettloven § 23. Tvistepunktet i denne saken er om klager har krav på å få tilbakeført alle betalinger som han har foretatt i avtalen i medhold av angrerettloven § 26.  

Ved denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  

Flertallet – nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Norman – viser til at der angreretten utøves rettidig, og den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 bokstav h, følger det av angrerettloven § 26 at forbrukeren ikke har betalingsplikt for strøm som er levert, men ennå ikke betalt, og i tillegg har krav på å få tilbakeført alle betalinger som er foretatt under avtalen. Flertallet viser til EU-domstolens dom 17. mai 2023 i sak C-97/22 DC, samt til flertallsbegrunnelsen i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Dette flertallet slutter seg til den rettsanvendelsen som fremgår der. 

Klager har etter dette krav på tilbakeføring av alle foretatte betalinger under avtalen. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal imidlertid tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. I den utstrekning et overskudd på strømstøtte har gått til å dekke deler av klagers betaling for levert kraft, har klager krav på å få tilbake også disse beløpene, ettersom det er en del av klagers betaling for levert kraft. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet beregnet fra 30 dager etter at angreretterklæringen ble fremsatt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Flertallet viser til flertallets begrunnelse for denne forståelsen av forsinkelsesrenteplikten i samlevedtak i sak 23-056 m.fl. At klager dagen etter krevde tilbakebetaling, får ikke betydning når forsinkelsesrenter beregnes fra. Kravet om tilbakebetaling fulgte som en konsekvens av angrerettserklæringen.  

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt av klager, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 som dette mindretallet slutter seg til.   

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  

Uttalelsen er avsagt under dissens når det gjelder rettsvirkninger.  

VEDTAK  

Klager gis medhold.  

Oslo, 13. mai 2024  

Henrik E. Kolderup, leder  

Thomas Iversen, Forbrukerrådet  

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge  

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.