Sak: 23-527 Klage knyttet til etterfakturering – Fagne AS

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav om tilleggsbetaling for ikke-fakturert forbruk. Nemnda la til grunn at standard nettleieavtale fra 2021 fikk anvendelse i saken. Nemnda kom til at klager måtte fritas for krav om tilleggsbetaling for ikke-fakturert forbruk, etter at AMS-måler ikke hadde målt forbruk riktig, og klagers forbruk var stipulert for lavt i en toårsperiode. Nemnda la til grunn at avregningsforskriften § 6-14 innebar at klager bare kunne etterfaktureres for de siste seks måneder. Nemnda kom videre til at klager var i aktsom god tro om målerfeilen. Klager ble enstemmig gitt medhold.

Fagne AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.  

Saken gjelder uenighet om klagers plikt til å betale for ikke-fakturert forbruk. 

Regelverk: Standardvilkår for nettleie § 5-4 og avregningsforskriften § 6-14. 

Historikk: 

26.02.2020 – AMS-måler installeres. 

08.07.2022 – Faktura for kraft og nettleie utstedes fra kraftleverandør. 

11.07.2022 – Målerstand avleses.

20.12.2022 – Klager bestrider etterfakturering.

23.03.2023 – Selskapet korrigerer forbruket, sender korrigerte verdier til kraftleverandør.

21.04.2023 – Klager mottar faktura med grunnlag i korrigerte verdier.

Krav: Klager bestrider etterfaktureringskrav på kr 60 118,01.

Partenes anførsler: 

Klager hevder han ikke plikter å betale for etterfakturert forbruk, ettersom feilen ikke ligger hos ham. Han mener selskapet må bære risikoen for målerfeilen. Klager mener at han har vært i aktsom god tro om forholdet, og viser til at han ikke har hatt oppfordring til å oppdage feilen. Han viser til at måler ble installert i februar 2020 og at den skulle avlese forbruksverdiene automatisk. Klager reagerer på at selskapet ikke har gjennomført kontroll av måleren før det var gått to år etter installasjonen. 

Klager er videre uenig i beregningen av kravet. Han mener selskapet ikke kan legge til grunn prisen fra juni 2022 for hele forbruket, og mener forbruket må periodiseres korrekt. Klager viser til at prisen har variert i perioden mellom 2020 og 2022. 

Fagne AS har ikke inngitt tilsvar i saken. Av klagers saksfremstilling fremgår det at selskapet periodiserte hoveddelen av forbruket til perioder der prisen var lav. Selskapet fastholder kravet. 

Nemnda ser slik på saken

Saken reiser spørsmål om selskapet kan kreve etterbetaling fra klager med grunnlag i korrigerte forbruksverdier. Spørsmålet løses ut fra bestemmelser i standardavtalen for nettleie.

Før nemnda går inn på dette spørsmålet, tar den stilling til hvilken standardavtale som får anvendelse i saken – standard nettleieavtale av 2007, eller Energi Norges standardvilkår

for nettleie og tilknytning for forbrukerkunder av 2021 («standardavtalen fra 2021»).

Utgangspunktet er at vilkårene for overføring av elektrisk energi fra nettselskap til nettkunde får virkning for partene idet anlegget tas i bruk av nettkunden. Da dette skjedde i inneværende sak, var det standardavtalen av 2007 som gjaldt. Spørsmålet er likevel om innføringen av standardavtalen fra 2021 får som virkning at det er denne avtalen som gjelder mellom partene.

Slik nemnda oppfatter det, har ikke bransjen – i alle fall ikke gjennomgående - gjennomført standardavtalen fra 2021 ved individuelle endringsavtaler med den enkelte kunden. Spørsmålet er derfor om nemnda kan gi 2021-avtalen anvendelse på annet grunnlag.

Nemnda bemerker at selv om standardavtalen danner utgangspunktet for nemndas løsning av tvister som den får seg forelagt, står Elklagenemnda fritt til å anvende de rettsregler som er relevante ved avgjørelsen av saken. Oppstår det motstrid mellom standardavtalen eller nettvilkårene opp mot preseptorisk lovgivning til skade for forbrukeren, vil dette normalt innebære at standardavtalen vil vike for lovgivningen. Videre vil vilkår som det vil virke urimelig å gjøre gjeldende, kunne settes til side som urimelige med grunnlag i avtalesensur.

Standardvilkårene for nettleie av 2021 ble utarbeidet for å sikre overensstemmelse med gjeldende rettsregler, herunder offentligrettslige forskrifter. Avtalens innhold er i det vesentlige likelydende med avtalen av 2007, men er oppdatert i samsvar med endringer i lov- og forskriftsverk. Likhetshensyn tilsier at alle avtaler er regulert av samme standardavtale, noe som tilsier at innføringen av standardavtalen av 2021 får virkning for eksisterende avtaler. Hensynet til forbrukervernet er samtidig ivaretatt, ettersom nemnda ikke kan se at vilkårene av 2021 medfører endringer til ugunst for forbrukeren, eller skaper tilbakevirkningsspørsmål.

I motsetning til i standardvilkårene av 2007, valgte imidlertid ikke Forbrukertilsynet å være part i standardavtalen av 2021, og den er derfor utarbeidet ensidig av bransjen. Selv om dette prinsipielt kan tilsi at rimeligheten av standardavtalen vurderes noe mer kritisk, er dette likevel ikke til hinder for at tvister løses med utgangspunkt i standardavtalen av 2021. Nemnda viser til at den nye standardavtalen av 2021 i hovedsak er en oppdatering av 2007-avtalen.

Nemnda tilføyer at endringsbestemmelsen i standardvilkårene av 2007 § 16 gjelder endringer i 2007-avtalen. Nemnda kan ikke se at bestemmelsen er til hinder for at det utarbeides en ny standardavtale også i den situasjonen der Forbrukertilsynet valgte å ikke medvirke til denne.

Nemnda mener derfor at det er standardavtalen av 2021 som får anvendelse i saken.

Nemnda går videre til vurderingen av sakens materielle spørsmål.

Slik saken er opplyst fikk klager installert AMS-måler 26. februar 2020. Som følge av feil i måleren, ble klagers forbruk ikke avlest maskinelt, men stipulert, helt frem til 11. juli 2022 da klager leste av målerstanden manuelt. Med bakgrunn i at forbruket var uriktig stipulert og med grunnlag i måleravlesningen, sendte klagers daværende kraftleverandør 8. juli 2022 en faktura til klager med krav om tilleggsbetaling på kr 67 181,08. Klagers kraftleverandør utstedte 29. mars 2023 kreditnota mot denne fakturaen, og sendte 21. april 2023 ny faktura med tilleggsbetalingskrav på kr 60 118,01 med grunnlag i de korrigerte målerverdiene.

Spørsmålet er om klager plikter å betale det omstridte etterfaktureringskravet. I samsvar med standard kraftleveringsavtale § 2-3, er det klagers nettselskap som er gjort til part i saken.

Avregningsforskriften § 6-14 om asymmetrisk oppgjør for nettselskap begrenser hvilket forbruk som det kan etterfaktureres for i såkalte intervallavregnede målepunkt, som omfatter AMS-målere. Begrensningen i forskriften går foran adgangen til å etterfakturere etter standard nettleieavtale § 5-4. Etter avregningsforskriften § 6-14 kan det ikke kreves betaling for forbruk som ligger mer enn seks måneder tilbake i tid. Slik saken er opplyst, gjelder det merforbruket som det i juli 2022 ble krevd tilleggsbetaling for, en periode tilbake til 26. februar 2020. For en betydelig del av etterfaktureringen, er det altså tale om forbruk som ligger mer enn seks måneder tilbake i tid.

Nemnda legger til grunn at begrensningen i avregningsforskriften § 6-14 også får anvendelse der et intervallavregnet målepunktet ikke fungerer som forutsatt, slik tilfellet er i denne saken.

Nemnda bemerker videre at begrensningen i avregningsforskriften § 6-14 heller ikke kan omgås ved å postere forbruket til tidspunkt innenfor seksmånedersperioden, når det er på det rene at forbruket gjelder for en lengre periode enn dette. I denne saken legger nemnda til grunn at faktureringsfeilen skriver seg tilbake til februar 2020. I mangel av andre holdepunkter må det legges til grunn at merforbruket fordelte seg i samsvar med alminnelige forbruksprofiler i denne perioden.

Etter dette har klager som utgangspunkt bare betalingsplikt for den del av merforbruket som skjedde inntil seks måneder tilbake i tid fra første gangen selskapet etterfakturerte for dette forbruket. Nemnda tilføyer at det i denne sammenheng ikke har betydning at dette kravet senere ble endret gjennom kreditnotaen og den nye fakturaen. Ved anvendelsen av begrensningen i avregningsforskriften § 6-14, tilsier innrettelseshensyn at det er den første gang kravet ble gjort gjeldende, som er det avgjørende for seksmånederfristens start.

Det kan etter dette ikke kreves tilleggsbetaling for forbruk fra før 8. januar 2022.

Spørsmålet blir så om klager har betalingsplikt for den gjenstående delen av merforbruket.

Utgangspunktet etter standardvilkår for nettleie § 5-4 er at nettselskapet kan stipulere kundens forbruk i situasjoner der måleapparatet ikke har virket. Der feil ved måleutstyr kan tilskrives nettselskapet, kan det likevel ikke kreve etterbetaling hvis kunden var i aktsom god tro. På samme måte følger det av § 6-4 om «Avregningsfeil» at nettselskapet kan kreve etterbetaling for avregningsfeil som kan tilregnes selskapet, med mindre nettkunden var i aktsom god tro.

Nemnda ser først på om det foreligger feil ved måleutstyret som kan tilskrives nettselskapet. Det forelå noe i saken som gjorde at klagers måleutstyr ikke registrerte klagers forbruk korrekt. Selskapet har ikke inngitt tilsvar i saken, til tross for uttrykkelig oppfordring fra sekretariatet 9. desember 2024, 2. januar 2025 og 10. januar 2025. Både det at selskapet ikke har bidratt til opplysningen av saken, samt at målerfeil som utgangspunkt er noe selskapet er ansvarlig for, innebærer at nemnda konkluderer med at det forelå feil ved målerutstyret som kan tilskrives nettselskapet.

Nemnda ser så på spørsmålet om klager har vært i aktsom god tro om målerfeilen, herunder at forbruket ikke ble registrert korrekt. Slik saken er opplyst fikk klager installert AMS-måleren 26. februar 2020. Han har opplyst at han først etter omkring to år fikk en SMS fra nettselskapet med forespørsel om å lese av målerstanden. Nemnda legger klagers fremstilling til grunn på dette punkt, også med bakgrunn i at selskapet ikke har inngitt tilsvar i saken, og konstaterer at klager var i god tro om at forbruket ikke ble registrert korrekt inntil han mottok dette varselet. Nemnda legger videre til grunn at den gode troen var aktsom. Han hadde ikke på et tidligere tidspunkt grunn til å tro at forbruket ikke ble registrert og innrapportert automatisk. Når selskapet heller ikke på et tidligere tidspunkt har utstedt varsel om måleravlesning, og nivået på den løpende faktureringen heller ikke ga beviselig oppfordring til å undersøke forholdene nærmere, er det nemndas syn at kunden må kunne forutsette at avregningen er korrekt.

Klager har følgelig vært i aktsom god tro om målerfeilen og har etter dette heller ikke betalingsplikt for den gjenstående delen av forbruket for de siste seks månedene.

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis medhold.

Oslo, 20. januar 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.