Sak: 23-558 Klage knyttet til avtaleopphør – Fortum Strøm AS

Saken gjaldt uenighet om klager har betalingsplikt for forbruk som er fakturert etter 16.08.2022. Kraftselskapet hadde overfor dødsboet varslet opphør av avtalen hvis ikke dødsboet bekreftet videreføring av avtalen innen 16. august 2022. Det var ikke gitt slik bekreftelse. Nemnda kom derfor til at klager ikke hadde plikt til å betale for forbrukt kraft til kraftselskapet etter dette tidspunktet. Når det gjaldt gjennomfakturert nettleie, kom nemnda til at klager pliktet å betale dette. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. 

Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for forbruk som er fakturert etter 16. august 2022, som var datoen da selskapet varslet opphør av kraftleveransen.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 5-4. 

Historikk:

Juni 2022 – Kunde går bort.

02.08.2022 – Selskapet varsler om opphør av avtale 16.08.2022 som følge av bortgangen.

22.09.2022 – Etterlatte starter utleie av avdødes bolig, strømavtale opprettes av leietaker.

28.11.2022 – Selskapets leveranse avsluttes ved leverandørbytte, byttet reverseres.

12.01.2023 – Selskapets leveranse avsluttes endelig.

Krav: Klager bestrider betalingsplikt for fakturaer utstedt etter 16.08.2022.

Partenes anførsler:Klager – som er etterlatt av den avdøde kunden og forvalter av dødsboet – bestrider betalingsplikt for krav som har oppstått etter varslet opphørsdato. Klager viser til at hun fikk varsel om at avtalen ville opphøre som følge av kundens bortgang per 16. august 2022, og at hun gikk ut fra at opphøret ble gjennomført som varslet. Hun peker på at selskapet ikke har forholdt seg til denne opphørsdatoen og at det har utstedt nye betalingskrav til dødsboet helt frem til avtalen ble endelig avsluttet i januar 2023.

Klager reagerer videre på at de omtvistede krav forsøkes tvangsinndrevet.

Fortum Strøm AS opprettholder kravene og anfører at avtaleforholdet ikke ble avsluttet før 12.01.2023, siden det ikke ble fremsatt en formell oppsigelse på et tidligere tidspunkt. Selskapet viser til at det mottok en adresseendring etter at varsel om avtaleopphør ble sendt 02.08.2022, og at avtalen dermed likevel fortsatte. Selskapet viser videre til at det ble meldt inn ny kunde på anlegget av en annen kraftleverandør 28.11.2022, men at dette ble reversert.

Selskapet understreker at klager ikke tok kontakt før inkassotvist oppsto i januar 2023.

Selskapet fastholder at dødsboet har betalingsplikt for forbrukt strøm og nettleie i perioden.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om klager har plikt til å betale for forbrukt kraft etter 16. august 2022.

Slik saken er opplyst, gikk selskapets kunde bort i juni 2022. Selskapet sendte 2. august 2022 varsel om at kraftleveringsavtalen ville opphøre 16. august 2022, med mindre noen meldte seg som ny kunde. Nemnda legger til grunn som ubestridt at varselet hadde slik ordlyd:

«Vi er gjort kjent med av kunde [avdøde kunde] er død. [..]

Hvis gjenlevende ektefelle eller andre pårørende ønsker å fortsette avtalen, vil vi             gjerne få dette bekreftet så snart som mulig, og innen 16.08.22. [..]

Mottar vi ingen tilbakemelding innen fristen, blir strømavtalen avsluttet.»

Slik nemnda forstår klager, bestrides det ikke at man har betalingsplikt for kraft levert frem til 16. august 2022. Tvistepunktet er derfor klagers betalingsplikt for kraft forbrukt etter dette.

Nemnda påpeker innledningsvis at mens nettleieavtaler kan anses inngått der kunden faktisk forbruker strøm, jf. standard nettleieavtale § 2 tredje ledd, gjelder det ikke noen slik regel for kraftleveringsavtaler, jf. standard kraftleveringsavtale punkt 1.3.

Det er uomstridt at klager ikke ga noen uttrykkelig bekreftelse til selskapet som det etterspurte i varselet. Selskapet har imidlertid gjort gjeldende at leveransen likevel fortsatte fordi det ble registrert en adresseendring. De nærmere omstendighetene rundt adresseendringen er uklare.

Slik denne saken ligger an, der selskapet har bedt om en uttrykkelig bekreftelse fra pårørende om at man ønsker å fortsette avtalen, kan nemnda ikke se at en slik adresseendring i seg selv er tilstrekkelig til å avbryte eller sette til side det uttrykkelig varslede avtaleopphøret. I varselet var det klart angitt hvilke konkrete handlinger som måtte til for å videreføre avtaleforholdet. Det er på det rene at disse ikke ble gjennomført av klager. Nemnda mener på denne bakgrunn at klager hadde god grunn til å tro at avtalen ble avsluttet 16. august 2022.

Etter nemndas syn forelå det etter 16. august 2022 derfor ikke et gyldig avtaleforhold som kan danne grunnlag for selskapets fortsatte fakturering av dødsboet. Selskapet skulle derfor vært utmeldt som kraftleverandør til klager fra dette tidspunktet. Videre leveranse etter dette skulle vært håndtert gjennom ordningen med leveringsplikt fra klagers nettselskap. Hvorvidt dette vil bli etterfakturert, er et forhold mellom klager og klagers nettselskap.

Etter det opplyste har selskapet i tillegg gjennomfakturert nettleie. Dødsboet er uansett betalingspliktig for nettleie, ettersom dette følger av forholdet til nettselskapet. Dette er ikke bestridt i saken. Nemnda mener etter en helhetsvurdering at det ikke er grunnlag for å fastsette at selskapets tilbakebetalingsplikt skal omfatte gjennomfakturert nettleie, når denne uansett er gjort opp av kraftselskapet overfor nettselskapet. Dette medfører at klager får delvis medhold.

På denne bakgrunn finner nemnda at klager ikke har betalingsplikt for den del av selskapets fakturaer som gjelder kraft som er forbrukt etter 16. august 2022. Så langt klager har betalt for kraftleveranser etter 16. august 2022, har klager krav på tilbakebetaling med tillegg av forsinkelsesrenter fra 30 dager etter at angreretterklæringen ble fremsatt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2.

Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis delvis medhold.

Oslo, 17. februar 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Gustav Norman, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge 

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.