Sak: 23-618 Klage knyttet til angrerett og tilbakebetaling – Rauma Energi AS

Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, og at klager derfor hadde en utvidet angrerett som var utøvd i tide. Ved avgjørelsen av rettsvirkninger delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet kom til at klager hadde krav på tilbakeføring av foretatte innbetalinger med tillegg av forsinkelsesrente, mens mindretallet ikke kunne se at det forelå grunnlag for tilbakeføring av betaling for levert og forbrukt kraft. Klager ble gitt medhold. Dissens om rettsvirkningene.

Rauma Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven. 

Historikk:

04.05.2022 – Partene inngår treårig fastprisavtale.01.06.2022 – Oppstart av kraftleveranse. Klager angrer avtalen.

02.06.2022 – Klager trekker tilbake erklæring om angrerett.

30.12.2022 – Klager mottar angreskjema med utvidet frist.

03.01.2023 – Klager kontakter selskapet og fremsetter erklæring om angrerett.

13.01.2023 – Klager mottar avslag på krav om tilbakebetaling.

Krav: Klager krever å få tilbakeført samtlige foretatte innbetalinger i avtaleperioden.

Partenes anførsler:

Klager mener at opplysningene som ble gitt om angrerett ved avtaleinngåelsen var mangelfulle. Klager viser til at angreskjemaet ikke oppfylte kravene i angrerettloven, fordi det ble benyttet et utdatert skjema som henviste til den gamle angrerettloven fra 2000. Han mener at han som følge av det fikk utvidet angrefrist og at erklæringen dermed var rettidig fremsatt.

Som følge av at opplysningsplikten ble misligholdt av selskapet, krever klager tilbakeført samtlige innbetalinger i avtalen.

Rauma Energi AS mener klager fikk tilstrekkelige opplysninger om angrerett ved avtaleinngåelsen gjennom bestillingsbekreftelsen som henviste til angrerettskjema, og at den utvidede fristen dermed ikke får anvendelse. Selskapet hevder at det derfor har oppfylt sin opplysningsplikt og at klager dessuten har vært kjent med angreretten. Det viser til at klager fremsatte en angreretterklæring, som ble trukket tilbake kort tid etter, i juni 2022.

Selskapet bemerker at angreskjemaet som ble sendt klager var fra 2017 og at det ikke har foretatt endringer i utformingen. Selskapet bestrider i alle tilfeller klagers krav om tilbakebetaling som følge av at angreretten ble utøvd for sent.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder spørsmål om angrerett er utøvd i tide, og hvilke rettsvirkninger dette i så fall skal ha.   

Slik saken er opplyst for nemnda inngikk partene avtale om kraftleveranse 4. mai 2022 med oppstart 1. juni 2022. Av sakens dokumenter fremgår det at klager fremmet en angreretterklæring overfor selskapet den 1. juni 2022. Dagen etter trakk han denne erklæringen tilbake, slik at den ikke fikk virkning på avtaleforholdet.

Klager mottok 30. desember 2022 angreskjema og fikk opplysning om utvidet angrefrist. Han fremsatte erklæring om angrerett 3. januar 2023.

Angrerettloven får anvendelse i saken, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges imidlertid angrefristen. Angrefristen utløper da 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd, men likevel senest 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen, jf. § 21 tredje ledd. Fristberegningen skjer i samsvar med lovens § 6, slik at datoen for avtaleinngåelsen ikke medregnes, og slik at fristen først anses utløpt første påfølgende virkedag der fristen utløper på en helge- eller helligdag. 

Klagers erklæring om angrerett ble fremsatt utenfor den ordinære angrefristen. For at klagers angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Dette må i så fall bygge på at Rauma Energi AS ikke kan anses å ha oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.   

Angrerettloven § 8 første ledd bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av denne avtalen – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens tolkningsuttalelse i dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa avsnitt 42. 

Nemnda bemerker at angrerettloven § 8 bokstav h ble endret med virkning fra 1. oktober 2023 slik at det nå uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi et standardisert angreskjema. Selv om dette ikke var ordlyden på tidspunktet avtalen ble inngått i 2022, fulgte kravet om overgivelse av forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 6 nr. 1 bokstav h, samtidig som en plikt til å overlevere angrerettskjemaet før avtaleinngåelsen i alle tilfeller må utledes av lovens forarbeider, se Prop.64 L (2013–2014, punkt 3.3.11 andre avsnitt, jf. sak 23-056 m.fl.)

Nemnda kan ikke se at selskapet har godtgjort at det ga tilstrekkelige opplysninger om angreretten på tidspunktet for avtaleinngåelsen i mai 2022. I bestillingsbekreftelsen 4. mai 2022 sies det bare «[d]u har 14 dagers ubetinget angrerett fra bestillingsdato.» I bekreftelsen på oppstart av kraftleveransen av 1. juni 2022 sies det «[p]å våre hjemmesider finner du også full produktbeskrivelse, og angrerettskjema.» Det er derfor ikke under noen omstendighet gitt tilstrekkelig klare opplysninger om hvordan angreretten utøves i hvert av dokumentene.

Det er heller ingen holdepunkter i saken for at selskapet oppfylte opplysningsplikten på noe senere tidspunkt før utsendelsen av angreskjema 30. desember 2022. Det gjaldt følgelig en utvidet angrerett i henhold til angrerettloven § 21 tredje ledd. 

Etter angrerettloven § 20 andre ledd utøves angreretten ved bruk av utfylt angreskjema eller ved «fremsettelse av annen utvetydig erklæring». Selv om det av dokumentasjonshensyn er hensiktsmessig å fremsette erklæringen skriftlig, kan angreretten også utøves muntlig, for eksempel i en telefonsamtale. I denne saken bemerker nemnda at det er noe usikkerhet om klager innen fristen på 14 dager fra 30. desember 2022 ga en tilstrekkelig utvetydig erklæring. Klager har tvilsrisikoen på dette punkt. Selskapet har imidlertid ikke på selvstendig grunnlag bestridt at angreretten ble utøvd innen 14 dager fra brevet 30. desember 2022, og det fremgår også av selskapets e-post 13. januar 2023 at de oppfattet at klager utøvde sin angrerett.

Klager har utøvd angreretten mindre enn 12 måneder etter avtaleinngåelsen og innenfor fristen som ble utløst når selskapet sendte ut opplysninger om angreretten, slik at angreretten er derfor utøvd i tide, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd.  

Med det syn nemnda har på spørsmålet om angreretten er utøvd rettidig, går den ikke inn på hvilken betydning det eventuelt skal ha at selskapets utsendte skjema viste til den eldre loven.

Selskapet har vist til at klager tidlig etter avtaleinngåelsen fremsatte erklæring om utøvelse av angrerett. Nemnda kan ikke se at dette har betydning for løsning av saken. Forbrukerens rettigheter etter angrerettloven er ikke basert på hvilken kunnskap forbrukeren har, men av i hvilken grad den næringsdrivende har oppfylt sine forpliktelser etter loven.

Nemnda ser så på rettsvirkningene som angrerettsutøvelsen får i denne saken.   

Ved bruk av angreretten bortfaller partenes forpliktelser til å oppfylle avtalen, jf. angrerettloven § 23. Tvistepunktet i denne saken er om klager har krav på å få tilbakeført alle betalinger som hun har foretatt i avtalen i medhold av angrerettloven § 26.   

Ved denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.   

Flertallet – nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Norman – viser til at der angreretten utøves rettidig, og den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, følger det av angrerettloven § 26 at forbrukeren ikke har betalingsplikt for strøm som er levert, men ennå ikke betalt, og i tillegg har krav på å få tilbakeført alle betalinger som er foretatt under avtalen. Flertallet viser til EU-domstolens dom 17. mai 2023 i sak C-97/22 DC, samt til flertallsbegrunnelsen i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Dette flertallet slutter seg til den rettsanvendelsen som fremgår der.    

Klager har etter dette krav på tilbakeføring av alle foretatte betalinger under avtalen. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal imidlertid tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. I den utstrekning et overskudd på strømstøtte har gått til å dekke deler av klagers betaling for levert kraft, har klager krav på å få tilbake også disse beløpene, ettersom det er en del av klagers betaling for levert kraft. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet beregnet fra 30 dager etter at angreretterklæringen ble fremsatt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Flertallet viser til flertallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.   

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt av klager, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 som dette mindretallet slutter seg til. 

Nemndas konklusjon at klager gis medhold.  

Uttalelsen er avsagt under dissens når det gjelder rettsvirkninger. 

VEDTAK

Klager gis medhold.

Oslo, 17. februar 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Gustav Norman, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.