Sak: EKN-2023-09-0007 Klage knyttet til avtaleinngåelse og angrerett – Fortum Strøm AS

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for prisbinding gjennom tilleggstjenesten «Prisfrys», og om klager hadde utøvd angreretten rettidig. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, og at klager derfor hadde en utvidet angrerett som var utøvd i tide. Nemnda kom videre til at klagers leverandørbytte måtte anses som en rettidig utøvelse av angreretten, og at forbruket skulle avregnes etter den underliggende spotprisavtalen uten prisbinding. Klager ble enstemmig gitt medhold.

Selskapet benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om klager har inngått avtale om prisbinding gjennom tilleggstjenesten

«Prisfrys».

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4.

Historikk:

01.01.2009 – Partene inngår avtale om spotproduktet «Strøm».

01.10.2022 – Selskapet hevder at partene inngår avtale om tilleggstjenesten «Prisfrys».

17.10.2022 – Selskapet sender ut tilbud om å binde prisen for november og desember

gjennom tilleggstjenesten «Prisfrys».

23.10.2022 – Klager aksepterer tilbudet. Selskapet bekrefter prisbinding.

30.11.2022 – Selskapet hevder å ha sendt e-post med vedlagt angreskjema.

16.12.2022 – Klager mottar faktura for november 2022.

02.01.2023 – Klager mottar faktura for desember 2022.

17.06.2023 – Klager bytter kraftleverandør.

Krav: Klager krever seg fritatt fra prisbinding for november og desember 2022 og

krever tilbakeført det beløp som han hevder at han har betalt for mye.

Partenes anførsler:

Klager bestrider plikt til å betale krav som bygger på prisbindingen, og krever tilbakeført

differansen mellom de faktiske utgifter og det han ville betalt uten prisbinding. Klager bestrider både at han noen gang har samtykket til tilleggstjenesten «Prisfrys» og at han har ment å binde prisen for november og desember 2022. Klager oppfattet utspillet om

prisbinding som obligatorisk og ikke som en frivillig tilleggstjeneste.

Klager mener at selskapet ikke oppfylte sin opplysningsplikt etter angrerettloven før

30.11.2022 da angreskjema ble sendt på e-post. Han mener han ikke hadde oppfordring til å angre avtalen før han 16. desember 2022 mottok avregningen for november 2022.

Klager hevder at prisbindingstilbudet må anses som urimelig under henvisning til den statlige

strømkompensasjonsordningen. Han hevder at det er urimelig at selskapet kan tilby en pris

som tredobler forbrukerens strømutgifter.

Fortum Strøm AS opprettholder de omtvistede kravene. Selskapet viser til at klager samtykket til å binde prisen på de fakturerte nivåene da han klikket på lenken i eposttilbudet utsendt i oktober 2022. Forbrukeren må sette seg inn i avtalevilkårene som aksepteres.

Selskapet hevder også at klager utøvde angreretten utenfor angrefristen 2. januar 2023.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om klager plikter å betale krav som bygger på prisbinding for november og desember 2022. Hovedspørsmålet er om klager har utøvd angreretten i rett tid.

Slik saken er opplyst, sto klager på en løpende spotprisavtale høsten 2022. Som en tilleggstjeneste til dette produktet tilbød selskapet kunder å inngå prisbinding for bestemte perioder gjennom tilleggstjenesten «Prisfrys». Selskapet har opplyst at klager mottok 17. oktober 2022 tilbud om å binde prisen til 571,5 øre/kWh for november og desember 2022. Selskapet hevder videre at klager aksepterte dette tilbudet 23. oktober 2022 ved å klikke på lenken i e-posttilbudet, og at avtale om slik prisbinding for november og desember 2022 dermed ble inngått mellom partene. Klager har bestridt både å ha akseptert tilleggstjenesten og å ha bestilt prisbinding for november og desember 2022.

Det er ikke nødvendig for løsningen av saken at nemnda tar endelig stilling til om gyldig avtale om prisbinding ble inngått eller ikke. Under forutsetning av at slik avtale ble inngått, mener nemnda at klager skal gis medhold med grunnlag i reglene om angrerett.

Utgangspunktet etter angrerettloven § 20 er at en forbruker kan gå fra avtalen ved å gi melding til den næringsdrivende innen angrefristen, jf. § 21. Angrefristen utløper som utgangspunkt første virkedag 14 dager fra dagen etter at avtale om tjeneste ble inngått, jf. angrerettloven § 21 første ledd, jf. § 6. Dersom den næringsdrivende ikke oppfyller sin plikt til å gi lovpålagte opplysninger om angreretten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, får dette imidlertid konsekvenser for når angrefristen utløper. Etter § 21 tredje og fjerde ledd, jf. § 6, utløper angrefristen første virkedag 14 dager fra dagen etter at slike opplysninger er gitt, likevel senest 12 måneder og 14 dager fra dagen etter at avtalen ble inngått.

Angrerettloven § 8 første ledd bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av avtalene i denne saken – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens tolkningsuttalelse i dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa avsnitt 42.

Nemnda tilføyer at § 8 bokstav h ble ordlydsmessig endret med virkning fra 01.10.2023, ved at det nå uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi forbrukeren et standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema). Om denne endringen viser nemnda til sine bemerkninger i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.

Slik saken er opplyst kan nemnda uansett ikke se at Fortum Strøm AS har sannsynliggjort at opplysningsplikten i angrerettloven § 8 første ledd bokstav h er oppfylt. Selskapet har erkjent at opplysninger om angrerett ikke ble gitt i forbindelse med inngåelsen av avtalen om prisbinding, men har anført at angrerettopplysninger ble sendt til klager på e-post 30. november 2022. Nemnda kan imidlertid heller ikke se at selskapet har fremlagt dokumentasjon som sannsynliggjør dette, jf. § 7. Selskapet har da ikke dokumentert at det på noe tidspunkt har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 i forbindelse med den angivelige inngåelsen av avtalen om prisbinding i oktober 2022. Den utvidede angrefristen etter § 21 tredje ledd på inntil 12 måneder og 14 dager kommer dermed til anvendelse.

Det neste spørsmålet er om klager kan anses å ha utøvd angreretten. Slik saken er opplyst byttet klager kraftleverandør 17. juni 2023. Et flertall i nemnda har tidligere lagt til grunn at et leverandørbytte som foretas innenfor angrefristen, normalt må anses som en utøvelse av angreretten, se bl.a. sak 22-1539 og 23-205. Et mindretall har lagt til grunn at leverandørbytte ikke i seg selv kan anses som en gyldig angrerettutøvelse, men at det må foreligge konkrete holdepunkter som tilsier at kunden har ønsket å utøve angreretten for at en oppsigelse kan anses som en tilstrekkelig klar og utvetydig erklæring om utøvelse av angrerett.

En samlet nemnd legger til grunn klagers opplysning om at leverandørbyttet skjedde som en direkte følge av klagers misnøye med prisbindingsavtalen, etter at han mottok fakturaene for november og desember 2022. Nemnda oppfatter dermed leverandørbyttet som en tilstrekkelig klar og utvetydig erklæring om angrerettutøvelse, særlig sett i lys av partenes forutgående dialog og at oppsigelsen ble begrunnet i prisbindingsavtalen. Nemnda finner etter dette at klager utøvde sin angrerett ved leverandørbyttet 17. juni 2023. Dette var innenfor angrefristen som følger av angrerettloven § 21 tredje ledd.

Når angreretten er utøvd rettidig, skal avtaleforholdet behandles som om prisbindingsavtalen ikke var inngått. Klager har dermed krav på et etteroppgjør som bygger på at forbruket i november og desember 2022 avregnes etter den underliggende spotprisavtalen, uten tilleggstjenesten «Prisfrys». Nemnda legger til grunn at klager har rett på tilbakeføring av den delen av betalingen som overstiger det han ville ha betalt uten prisbinding. Nemnda går ikke nærmere inn på beregningen av beløpet.

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis medhold.

Oslo, 2. juni 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.