Sak: EKN-2023-09-0001 Klage knyttet til angrerett og tilbakebetaling – Meløy Energi AS

Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, og at klager derfor hadde en utvidet angrerett som var utøvd i tide. Ved vurderingen av rekkevidden av angreretten og rettsvirkningene av angrerettutøvelsen delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet kom til at klager hadde krav på tilbakeføring av betalingene under avtalen, med unntak for nettleie. Klager ble gitt medhold under dissens om rekkevidden av angreretten og rettsvirkningene.

Selskapet benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.

Historikk:

01.06.2022 – Partene inngår fastprisavtale.

31.05.2023 – Klager utøver angrerett.

Krav: Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger i avtalen, beregnet til kr 52 510,92.

Partenes anførsler:

Klager hevder å ha utøvd angreretten rettidig med grunnlag i at selskapet ikke ga ham

tilstrekkelige opplysninger om angreretten i forbindelse med avtaleinngåelsen. Klager viser til

at han ikke mottok informasjon om angreretten eller angreskjema, og hevder den utvidede

angrefristen på 12 måneder og 14 dager har fått anvendelse. Klager hevder at han

angret rettidig da han fremsatte erklæring om angrerett 31.05.2023.

Klager krever at selskapet, med grunnlag i rettidig angrerettutøvelse, tilbakefører samtlige

innbetalinger foretatt i avtaletiden, det vil si fra 01.06.2022–31.05.2023.

Meløy Energi AS bestrider klagers krav og anfører at klager har angret for sent. Selskapet

hevder at lenke til angreskjema fremgikk på siden for bestilling av strømavtaler, slik at selskapet har gitt tilstrekkelige opplysninger om angreretten. Selskapet anfører at det i høyden kan være tale om en formalitetsfeil.

Selskapet mener at det uansett ikke foreligger grunnlag for tilbakebetaling av strømkostnader

når kraften er levert og forbrukt. Selskapet viser videre til at klager har avslått tilbud om

frikjøp, og mener det fremstår urimelig hvis kunden kan kreve tilbakebetalt kostnader som han tidligere har ønsket å beholde. Det viser også til avtalens gunstighet sammenlignet med andre avtaler på markedet.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om klagers krav på tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse.

Slik saken er opplyst inngikk partene 1. juni 2022 fastprisavtale om kraftleveranse. Klager utøvde angrerett ved erklæring 31. mai 2023. Klager har gjort gjeldende at han ikke mottok opplysninger om angrerett eller angreskjema ved avtaleinngåelsen, og at den utvidede angrefristen på 12 måneder og 14 dager etter angrerettloven derfor kommer til anvendelse.

Det alminnelige utgangspunktet etter angrerettloven § 20 er at en forbruker kan gå fra avtalen ved å gi melding til den næringsdrivende innen utløpet av angrefristen, jf. § 21. Angrefristen utløper som utgangspunkt 14 dager etter at avtalen ble inngått, jf. angrerettloven § 21 første ledd. Dersom den næringsdrivende ikke oppfyller sin plikt til å gi lovpålagte opplysninger om angreretten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges likevel angrefristen. Etter § 21 tredje og fjerde ledd utløper angrefristen i slike tilfeller tidligst 14 dager fra dagen slike opplysninger er gitt, likevel senest 12 måneder og 14 dager fra avtalen ble inngått.

Angrerettloven § 8 første ledd bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av avtalen i denne saken – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens tolkningsuttalelse i dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa avsnitt 42.

Nemnda tilføyer at § 8 bokstav h ble ordlydsmessig endret med virkning fra 01.10.2023, ved at det nå uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi forbrukeren et standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema). Om denne endringen viser nemnda til sine bemerkninger i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.

Slik saken er opplyst, kan ikke nemnda se at selskapet har oppfylt sin opplysningsplikt på en klar og forståelig måte i samsvar med angrerettloven § 8 første ledd. Omtale av opplysningene gjennom en hyperlenke på nettsider oppfyller som utgangspunkt ikke dette kravet, jf. blant annet nemndas samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Nemnda bemerker at saken står i vesentlig samme stilling som sak 23-439, som også gjaldt hvorvidt Meløy Energi AS hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven.

Den utvidede fristen i § 21 fikk dermed anvendelse i avtaleforholdet, og klagers erklæring om angrerett 31. mai 2023 var dermed rettidig. Klager har etter dette utøvd sin angrerett rettidig.

Nemnda bemerker for øvrig at den omstendighet at selskapet høsten 2022 forsøkte å frikjøpe klager fra fastprisavtalen ikke har betydning for eksistensen av klagers angrerett, så lenge selskapet i forbindelse med dialogen med klager ikke ga klager opplysninger som nevnt i angrerettloven § 8 første ledd bokstav h slik at angrefristen ville starte å løpe.

Når det gjelder rettsvirkningene av rettidig utøvd angrerett, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet – bestående av nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Norman – viser til flertallets votum i vedtak 23-011 m.fl. (Haugaland Kraft Energi AS) av 12. juni 2023. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, innebærer angrerettloven § 26 andre ledd sammenholdt med § 24 første ledd at forbrukerens betalingsplikt bortfaller i sin helhet der angreretten utøves, og at kunden har krav på å få tilbakeført sine betalinger under avtalen. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. Likevel har klager krav på å få tilbakeført den delen av strømstøtten som eventuelt har oversteget skyldig nettleie og som har gått til betaling av strøm. 

Når det gjelder forsinkelsesrentene, viser flertallet til begrunnelsen i 22-1539.

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Lima og Hilde – kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 som dette mindretallet slutter seg til.

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.

Uttalelsen er avsagt under dissens når det gjelder rettsvirkninger. 

VEDTAK

Klager gis medhold.

Oslo, 2. juni 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Gustav Norman, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.