top of page

Sak: 23-639 Klage knyttet til angrerett og tilbakebetaling – Kraftriket AS

  • for 4 døgn siden
  • 5 min lesing

Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse. Nemnda kom til at det ikke var godtgjort at selskapet hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, og at klager derfor hadde en utvidet angrerett som var utøvd i tide. Ved avgjørelsen av rettsvirkninger delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet mente at klager hadde krav på tilbakeføring av foretatte innbetalinger med tillegg av forsinkelsesrente, mens mindretallet ikke kunne se at det forelå grunnlag for tilbakeføring av betaling for levert og forbrukt kraft. Klager ble gitt medhold. Dissens om rettsvirkningene.


Kraftriket AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

 

Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse.

 

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.

 

Historikk:

22.01.2022 – Klager kontakter selskapet for å inngå avtale om “Spot12” for to målepunkt.

05.01.2023 – Klager angrer avtalene.

16.01.2023 – Klager fremsetter krav om tilbakebetaling.

 

Krav: Klager krever å få tilbakeført samtlige foretatte innbetalinger i avtaleperioden.

 

Partenes anførsler:

 

Klager mener at han ved inngåelsen av avtalene ikke mottok tilstrekkelige opplysninger om angrerett eller angreskjema fra selskapet. Han bestrider selskapets fremstilling, og hevder at selskapet ikke har godtgjort dette. Klager mener derfor at det som følge av at selskapet ikke kan anses å ha oppfylt sin opplysningsplikt, gjaldt en utvidet angrerett i avtaleforholdet.

 

Som følge av å ha fremsatt rettidig angreerklæring, krever klager å få tilbakeført samtlige innbetalinger i avtaleperioden for de to målepunktene.

 

Kraftriket AS bestrider klagers krav om tilbakebetaling. Selskapet hevder at det ga de

opplysninger som det skulle ved avtaleinngåelsen. Selskapet viser til at klager aksepterte vilkårene for begge målepunkt på e-post, og bekreftet blant annet å ha gjort seg kjent med angreretten. Selskapet mener derfor at den utvidede fristen dermed ikke får anvendelse.

 

Selskapet viser videre til at kunden sto fritt til å gå fra avtalen. Det hevder at det ikke foreligger grunnlag for tilbakebetalingskravet.

 

 

 

Nemnda ser slik på saken:

 

Saken gjelder spørsmål om klager har utøvd angreretten i rett tid, og hvilke rettsvirkninger angrerettsutøvelsen i så fall skal ha.

 

Slik saken er opplyst, tok klager kontakt med selskapet 22. januar 2022 for å inngå avtaler om kraftproduktet «Spot12» for to målepunkter. Det er for nemnda noe uklart hvordan avtaleinngåelsen faktisk fant sted, utover at det utvilsomt er tale om fjernsalg. Klager har opplyst at det ikke fungerte å inngå avtalen via selskapets nettsider, og at han tok direkte kontakt med selskapet. Klager mottok senere beskjed om at en avtale allerede var inngått. Klager angret avtalen overfor selskapet 5. januar 2023.

 

Angrerettloven får anvendelse i saken, jf. angrerettloven § 1. Det første spørsmålet er om angreretten ble utøvd innenfor fristene etter angrerettloven. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper fristen for å utøve angreretten (angrefristen) 14 dager fra avtalen ble inngått ved avtaler om levering av tjenester. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges angrefristen til 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. § 21 tredje ledd.

 

Det er helt på det rene at den ordinære angrefristen på 14 dager fra avtaleinngåelsen var utløpt i denne saken, og klagers angrerett beror derfor på om klager hadde krav på en utvidet frist som følge av at selskapet ikke oppfylte sin opplysningsplikt.

 

Nemnda kan ikke se at det er dokumentert at klager mottok angrerettinformasjon eller angreskjema på en klar og forståelig måte ved avtaleinngåelsen, jf. angrerettloven §§ 7 og 8 første ledd bokstav h. Selskapet har vist til at det ved bestilling via nettsidene må hukes av for at vilkårene er lest og godkjent, og at angrerett og angreskjema da var tilgjengelig via hyperlenke. Det følger av nemndas praksis at en slik avtaleinngåelsesmekanisme ikke uten videre oppfyller angrerettlovens krav. Slik saken er opplyst, er det uansett uklart om avtalen ble inngått ved den ordinære nettløsningen. Klager tok kontakt per e-post etter at bestillingen via nettsidene ikke lot seg gjennomføre, og mottok så beskjed om at avtale var tegnet.

 

Etter dette finner ikke nemnda det sannsynliggjort at klager ved avtaleinngåelsen eller på noe tidspunkt senere har mottatt de opplysningene som klager har krav på etter angrerettloven § 8 bokstav h. Det følger derfor av angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd at klager har krav på utvidet angrefrist. Avtalen ble inngått 22. januar 2022, og klager fremsatte erklæring om angrerett 5. januar 2023. Angreretten er derfor utøvd i tide.

 

Nemnda ser så på rettsvirkningene som angrerettsutøvelsen får i denne saken.   

   

Ved bruk av angreretten bortfaller partenes forpliktelser til å oppfylle avtalen, jf. angrerettloven § 23. Tvistepunktet i denne saken er om klager har krav på å få tilbakeført alle betalinger som han har foretatt i avtalen i medhold av angrerettloven § 26.  

   

Ved denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.   

 

Flertallet – nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Iversen – viser til at der angreretten utøves rettidig, og den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, følger det av angrerettloven § 26 at forbrukeren ikke har betalingsplikt for strøm som er levert, men ennå ikke betalt, og i tillegg har krav på å få tilbakeført alle betalinger som er foretatt under avtalen. Flertallet viser til EU-domstolens dom 17. mai 2023 i sak C-97/22 DC, samt til flertallsbegrunnelsen i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Dette flertallet slutter seg til den rettsanvendelsen som fremgår der.  

   

Klager har etter dette krav på tilbakeføring av alle foretatte betalinger under avtalen. Så langt det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. Dersom et overskudd på strømstøtte har gått til å dekke deler av klagers betaling for levert kraft, har klager likevel krav på å få tilbake disse beløpene, ettersom det er en del av klagers betaling for levert kraft. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet fra 30 dager etter at angreretterklæringen ble fremsatt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Flertallet viser til flertallets begrunnelse for denne forståelsen av forsinkelsesrenteplikten i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.   

 

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt av klager, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 som dette mindretallet slutter seg til.   

 

Mindretallet bemerker for øvrig at avtalen på tidspunktet for inngåelsen fremsto som markedsmessig gunstig. Angrerettinstituttet er ment å ivareta forbrukerhensyn ved avtaleinngåelsen, og er ikke utformet med sikte på å regulere etterfølgende markedsutvikling eller lønnsomhetsvurderinger. Når angreretten gjøres gjeldende etter at avtalen har løpt over tid og ytelsene er fullt oppfylt, synliggjør dette de særlige utfordringer som kan oppstå ved anvendelsen av angrerettregelverket i løpende kraftleveranseforhold.

 

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.

 

Uttalelsen er avsagt under dissens når det gjelder rettsvirkninger.     

 

VEDTAK

 

Klager gis medhold.

 

Oslo, 17. februar 2025

 

Henrik E. Kolderup, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Siste innlegg

Se alle

Kommentarer


bottom of page