Sak: 23-646 Klage knyttet til angrerett og tilbakebetaling – Ustekveikja Energi AS

Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, blant annet ved bruk av hyperlenke til angreskjema, og at klager derfor hadde en utvidet angrerett som var utøvd i tide. Ved avgjørelsen av rettsvirkninger delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet mente at klager hadde krav på tilbakeføring av foretatte innbetalinger, mens mindretallet ikke kunne se at det forelå grunnlag for tilbakeføring av betaling for levert og forbrukt kraft. Klager ble gitt medhold. Dissens om rettsvirkningene.

Ustekveikja Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse. 

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.

Historikk:

09.10.2022 – Klager tar kontakt med selskapet for å inngå strømavtale.

10.10.2022 – Klager mottar ordrebekreftelse.

31.10.2022 – Partene inngår avtaler for ytterligere to målepunkter.

01.11.2022 – Oppstart av kraftleveranse.22.12.2022 – Klager henvender seg til selskapet med ønske om å utøve angrerett.

05.01.2023 – Klager angrer avtalene for alle tre målepunktene.02.02.2023 – Selskapet tilbakefører betalinger av strøm og nettleie.

Krav: Klager krever å få tilbakebetalt samtlige foretatte innbetalinger i perioden 01.11.2022–06.01.2023.

Partenes anførsler:

Klager hevder at hun ved avtaleinngåelsen ikke mottok tilstrekkelige opplysninger om

angrerett eller angreskjema. Hun viser til at angreskjema ikke var vedlagt avtaleinngåelsen, men kun meddelt gjennom hyperlenke.

Klager hevder at det som følge av manglende angrerettopplysninger gjaldt en utvidet angrefrist, og at angreerklæringen dermed var rettidig. Hun krever på denne bakgrunn tilbakeført samtlige innbetalinger i avtalene for hvert av målepunktene.

Ustekveikja Energi AS bestrider klagers krav om tilbakebetaling og hevder at selskapet ga de opplysninger som det skulle ved avtaleinngåelsen. Selskapet hevder at klager mottok tilstrekkelig informasjon om angreretten og at det ikke kan være avgjørende at angreskjema ble meddelt gjennom hyperlenke. Selskapet viser for øvrig til at avtalene har vært gunstige for kunden, og til at det var klager selv som ønsket å inngå dem.

Selskapet mener videre at det ikke foreligger grunnlag for å frita klager for betalingsplikt for strøm og nettleie. I stedet må avtaleforholdet reverseres slik at kunden har betalingsplikt for tilsvarende forbruk overfor tidligere leverandør eller netteier etter reglene om leveringsplikt.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder spørsmål om angrerett er utøvd i tide, og i så fall hvilke rettsvirkninger dette skal få.

Slik saken er opplyst for nemnda, inngikk partene, etter forespørsel fra klager, først avtale om kraftleveranse for ett målepunkt 10.10.2022, og for ytterligere to målepunkter 01.11.2022. Kraftleveransene startet opp 01.11.2022. Klager fremsatte erklæring om utøvelse av angrerett for alle tre avtalene 05.01.2023.

Angrerettloven får anvendelse i saken, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges imidlertid angrefristen. Angrefristen utløper da 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd, men likevel senest 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen, jf. § 21 tredje ledd. Fristberegningen skjer i samsvar med lovens § 6, slik at datoen for avtaleinngåelsen ikke medregnes, og slik at fristen først anses utløpt første påfølgende virkedag der fristen utløper på en helge- eller helligdag.  

Det er i denne saken klart at klager ikke gjorde angreretten gjeldende innen den ordinære angrefristen på 14 dager fra avtaleinngåelsen for noen av avtalene. For at klagers angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Dette må i så fall bygge på at Ustekveikja Energi AS ikke kan anses å ha oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. 

Angrerettloven § 8 første ledd bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av denne avtalen – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens tolkningsuttalelse i dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa avsnitt 42.  

Det er i denne saken på det rene at Ustekveikja Energi AS ikke oppfylte opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h før avtaleinngåelsen. Spørsmålet er derimot om angrefristen på 14 dager ble utløst med grunnlag i de opplysningene som ble gitt i ordrebekreftelsen som selskapet sendte samme dag som avtaleinngåelsen. 

E-posten gjengir en rekke ulike opplysninger, som blant annet oppstartsdato og øvrig informasjon om avtalen. Nederst i e-posten står følgende:  

«Du har 14 dagers angrerett på bestillingen. Skjema for angrerett.»

Det fremgår av e-posten at ordet «angrerett» i setningen over er en hyperlenke.

Ved vurderingen av om opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd er oppfylt, viser nemnda til at teksten for så vidt opplyser om at det foreligger angrerett, at et angreskjema finnes, fristen for å utøve den, og – med litt godvilje – at den utøves ved bruk av angreskjema. Det er likevel to forhold som tilsier at opplysningsplikten likevel ikke er oppfylt. For det første gir ikke opplysningene noen klar og tydelig beskrivelse av rettsvirkningene av å utøve angreretten. På dette punkt er derfor opplysningene som gis ikke tilstrekkelig «klare og forståelige» knyttet til at det foreligger angrerett. Heller ikke beskrivelsen av hvordan angreretten utøves, er klar og forståelig. Og endelig gjør bekreftelsen bruk av hyperlenke. Nemnda har stilt seg kritisk til bruk av hyperlenker ved oppfyllelse av opplysningsplikten, siden det da ikke er notoritet om hvilke opplysninger som ble gitt eller hvilke dokumenter som ble stilt til kundens rådighet, jf. bevisbyrderegelen i § 7 og sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Tvilen dette skaper må gå utover selskapet. Denne usikkerheten gjør at det blant annet derfor ikke er godtgjort at klager fikk opplysning om hvor angreskjemaet fantes, noe som er en naturlig del av det å gi opplysning om at det finnes.   

Nemnda bemerker for øvrig at angrerettloven § 8 bokstav h ble endret med virkning fra 1. oktober 2023 slik at det nå uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi et standardisert angreskjema. Selv om dette ikke var ordlyden på tidspunktet avtalen ble inngått i 2022, fulgte kravet om overgivelse av forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 6 nr. 1 bokstav h, samtidig som en plikt til å overlevere angrerettskjemaet før avtaleinngåelsen i alle tilfeller må utledes av lovens forarbeider, se Prop.64 L (2013–2014, punkt 3.3.11 andre avsnitt, jf. sak 23-056 m.fl. 

Det er heller ingen holdepunkter i saken for at selskapet oppfylte opplysningsplikten på noe senere tidspunkt. Det gjaldt følgelig en utvidet angrerett i henhold til angrerettloven § 21 tredje ledd. Klager har utøvd angreretten mindre enn 12 måneder etter avtaleinngåelsen, og angreretten er derfor utøvd i tide, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd.  

Nemnda ser så på rettsvirkningene som angrerettsutøvelsen får i denne saken.  

Ved denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. 

Flertallet – nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Iversen – viser til at der angreretten utøves rettidig, og den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, følger det av angrerettloven § 26 at forbrukeren ikke har betalingsplikt for strøm som er levert, men ennå ikke betalt, og i tillegg har krav på å få tilbakeført alle betalinger som er foretatt under avtalen. Flertallet viser til EU-domstolens dom 17. mai 2023 i sak C-97/22 DC, samt til flertallsbegrunnelsen i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Dette flertallet slutter seg til den rettsanvendelsen som fremgår der. 

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt av klager, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 som dette mindretallet slutter seg til. 

Avslutningsvis har selskapet gjort gjeldende at avtalen i alle tilfeller må reverseres slik at klager ved en eventuell tilbakeføring av betalingene i avtalen får betalingsplikt for tilsvarende forbruk overfor sin tidligere leverandør eller netteier etter reglene om leveringsplikt.

En samlet nemnd understreker at utøvelse av angrerett ikke medfører at avtalen blir en nullitet, i den forstand at den betraktes som ikke inngått. Leveransen har bestått i den perioden avtalen løp. Nemnda legger til grunn at angreretten verken kan gjenopplive tidligere avtaler eller sette kunden tilbake på leveringsplikt i den perioden leveransen faktisk har funnet sted, jf. nemndas sak 23-375.

Nemnda bemerker for øvrig at det kan synes som om klager har fått tilbakeført alle sine innbetalinger for strøm og nettleie fra selskapet. Dette innebærer at klagers skyldige nettleie står ubetalt, samtidig som utøvelsen av angreretten ikke fritar klager fra å betale nettleien. Klager må i så fall påregne å bli etterfakturert for nettleie som faktisk er påløpt i perioden avtaleforholdet varte, med mindre nettleieavtalen gir grunnlag for fritak fra denne plikten.

Nemndas konklusjon at klager gis medhold. 

Uttalelsen er avsagt under dissens når det gjelder rettsvirkninger. 

VEDTAK

Klager gis medhold.

Oslo, 17. februar 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.