Sak: EKN-2023-06-0081 Klage knyttet til angrerett og tilbakebetaling – Meløy Energi AS
- for 4 døgn siden
- 6 min lesing
Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, og at klager derfor hadde en utvidet angrerett som var utøvd i tide. Nemnda la til grunn at klagers tidligere avslag på tilbud om førtidig opphør av avtalen ikke var til hinder for senere utøvelse av angreretten. Ved avgjørelsen av rettsvirkninger delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet mente at klager hadde krav på tilbakeføring av foretatte innbetalinger med tillegg av forsinkelsesrente, mens mindretallet ikke kunne se at det forelå grunnlag for tilbakeføring av betaling for levert og forbrukt kraft. Klager ble gitt medhold. Dissens om rettsvirkningene.
Meløy Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.
Historikk:
26.03.2022 – Oppstart av kraftleveranse.
08.03.2023 – Klager fremsetter erklæring om angrerett.
26.03.2023 – Kraftleveranse opphører.
Krav: Klager krever å få tilbakeført samtlige innbetalinger i avtaleperioden inkludert forsinkelsesrenter med grunnlag i angrerettsutøvelse.
Partenes anførsler:
Klager hevder at han ikke mottok tilstrekkelige opplysninger om angrerett av selskapet på avtaletidspunktet. Han viser til at han ikke på noe tidspunkt mottok angreskjema eller opplysninger om angreretten for øvrig. Klager mener at han hadde en utvidet angrerett i behold da erklæringen ble fremsatt, fordi selskapet misligholdt sin opplysningsplikt.
Klager krever tilbakeført samtlige betalinger i avtalen med tillegg av forsinkelsesrenter, der plusskundeforholdet også er hensyntatt i beregningen av kravet. Klager beregner kravet til kr 17 000 i tillegg til forsinkelsesrenter på 10,75 %.
Klager viser til at han ble tilbudt frikjøp fra fastprisavtalen og overgang til spotprisavtale, men at han takket nei til det.
Meløy Energi AS bestrider klagers krav om tilbakebetaling, og hevder at det opplyste om angreretten på avtaletidspunktet. Selskapet viser til at opplysningene fulgte av bestillingssiden og at det må forventes at kunden finner frem til disse ved bestilling. Selskapet mener at det forhold at angreskjema ikke ble sendt som eget dokument, ikke kan medføre at klager har angreretten i behold. Det understreker at det er tale om en formell feil.
Selskapet mener at kunden i alle tilfeller ikke kan angre på en vare som er levert og forbrukt. Det fastholder at kraftleveranser må anses som en vare under henvisning til NVEs forståelse.
Selskapet har tilbudt klager frikjøp fra avtalen og overgang til spotpris.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder spørsmål om angrerett er utøvd i tide, og hvilke rettsvirkninger dette i så fall skal få.
Angrerettloven får anvendelse i saken, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges imidlertid angrefristen. Angrefristen utløper da 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd, men likevel senest 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen, jf. § 21 tredje ledd. Fristberegningen skjer i samsvar med lovens § 6, slik at datoen for avtaleinngåelsen ikke medregnes, og slik at fristen først anses utløpt første påfølgende virkedag der fristen utløper på en helge- eller helligdag.
Det er klart at klager ikke gjorde angreretten gjeldende innen 14 dager fra avtaleinngåelsen. For at klagers angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Dette må da bygge på at selskapet ikke kan anses å ha oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.
Angrerettloven § 8 første ledd bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av denne avtalen – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens tolkningsuttalelse i dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa avsnitt 42.
Slik saken er opplyst, kan ikke nemnda se at selskapet har godtgjort at det oppfylte sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h på en klar og forståelig måte før avtale ble inngått. Det fremgår at kundene som la inn bestilling på nettsiden blant annet måtte trykke på en lenke på nettsiden for å få tilgang til opplysninger om angreretten. Nemnda har tidligere vært kritisk til oppfyllelse av opplysningsplikten via en hyperlenke, siden det da ikke er notoritet for hvilke opplysninger som er gitt eller hvilke dokumenter som er stilt til kundens rådighet, jf. bevisbyrderegelen i § 7 og sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Bevistvilen om hvilke opplysninger som ble gitt, og om og hvordan det ble opplyst om at angreskjema fantes, må gå utover selskapet, jf. angrerettloven § 7.
Nemnda bemerker at angrerettloven § 8 bokstav h ble endret med virkning fra 1. oktober 2023 slik at det nå uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi et standardisert angreskjema. Selv om dette ikke var ordlyden på tidspunktet avtalen ble inngått i 2022, fulgte kravet om overgivelse av forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 6 nr. 1 bokstav h, samtidig som en plikt til å overlevere angrerettskjemaet før avtaleinngåelsen i alle tilfeller må utledes av lovens forarbeider, se Prop.64 L (2013–2014, punkt 3.3.11 andre avsnitt, jf. sak 23-056 m.fl.
Det er ingen holdepunkter i saken for at selskapet oppfylte opplysningsplikten på noe senere tidspunkt. Det gjaldt følgelig en utvidet angrerett i henhold til angrerettloven § 21 tredje ledd. Klager har utøvd angreretten mindre enn 12 måneder etter avtaleinngåelsen, og angreretten er derfor utøvd i tide, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd.
Nemnda bemerker at klager 19.10.2023 uttrykkelig avslo tilbud fra selskapet om å bli kjøpt fri fra fastprisavtalen og samtidig erklærte at han ønsket å opprettholde avtalen, før han så senere gjorde angreretten gjeldende. Handlingsforløpet kan isolert sett fremstå som opportunistisk, ved at klager først fastholdt en avtale som da fremsto som særlig gunstig, før han senere søkte å tre ut av den under endrede markedsforhold. Dette har likevel ingen betydning for klagers rett til å utøve de rettigheter som angrerettloven gir. Et avslag på tilbud om førtidig opphør innebærer i seg selv heller ikke et rettslig avkall på angreretten etter angrerettloven.
Nemnda ser så på rettsvirkningene som angrerettsutøvelsen får i denne saken.
Ved denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet – nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Iversen – viser til at der angreretten utøves rettidig, og den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, følger det av angrerettloven § 26 at forbrukeren ikke har betalingsplikt for strøm som er levert, men ennå ikke betalt, og i tillegg har krav på å få tilbakeført alle betalinger som er foretatt under avtalen. Flertallet viser til EU-domstolens dom 17. mai 2023 i sak C-97/22 DC, samt til flertallsbegrunnelsen i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Dette flertallet slutter seg til den rettsanvendelsen som fremgår der.
Klager har etter dette krav på tilbakeføring av alle foretatte betalinger under avtalen. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal imidlertid tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. I den utstrekning et overskudd på strømstøtte har gått til å dekke deler av klagers betaling for levert kraft, har klager krav på å få tilbake også disse beløpene, ettersom det er en del av klagers betaling for levert kraft. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet beregnet fra 30 dager etter at angreretterklæringen ble fremsatt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Flertallet viser til flertallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.
Flertallet bemerker videre at et tilbakeføringsoppgjør må baseres på den samlede brutto betalingsforpliktelsen under avtalen som følge av at klager er “Plusskunde”. Vederlag for innmating av egenprodusert strøm må derimot anses som en del av betalingsoppgjøret mellom partene. Selv om klager rent faktisk har innbetalt et lavere kontantbeløp, idet deler av oppgjøret er skjedd gjennom motregning mot verdien av egen kraftproduksjon, må denne verdien likestilles med betaling. Ved tilbakeføring skal det derfor tas utgangspunkt i det fulle beløp som er gjort opp under avtalen, herunder også den del som er oppgjort ved motregning mot verdien av egenprodusert strøm.
Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt av klager, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 som dette mindretallet slutter seg til.
Nemndas konklusjon at klager gis medhold.
Uttalelsen er avsagt under dissens når det gjelder rettsvirkninger.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 17. februar 2025
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Kommentarer