Sak: 23-649 Klage knyttet til angrerett og tilbakebetaling – Elekt AS

Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, og at klager derfor hadde en utvidet angrerett som var utøvd i tide. Ved avgjørelsen av rettsvirkninger delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet mente at klager hadde krav på tilbakeføring av foretatte innbetalinger, og fant det ikke dokumentert at klager uttrykkelig hadde anmodet om førtidig oppstart av leveransen. Mindretallet kunne ikke se at det forelå grunnlag for tilbakeføring av betaling for levert og forbrukt kraft. Klager ble gitt medhold. Dissens om rettsvirkningene.

Elekt AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.

Historikk:

11.04.2022 – Partene inngår avtale.

14.04.2022 – Oppstart av kraftleveranse.

08.02.2023 – Klager angrer avtalen.

Krav: Klager krever å få tilbakeført samtlige foretatte betalinger i avtaleperioden, beregnet til kr 34 208,17.

Partenes anførsler:

Klager anfører at hen ved inngåelsen av avtalen ikke mottok tilstrekkelige opplysninger om

angrerett eller angreskjema. Klager skal ikke ha mottatt angreskjema på varig medium, og klager viser til at det ikke er tilstrekkelig å meddele angreskjema gjennom hyperlenke. Klager viser til at bestillingsskjemaet heller ikke oppfylte angrerettlovens krav til opplysninger. Klager viser til Forbrukertilsynets brev av 25.11.2022.

Klager bestrider videre å ha bedt uttrykkelig om førtidig oppstart.

Klager hevder at det som følge av manglende angrerettopplysninger gjaldt en utvidet angrerett. Klager krever på denne bakgrunn tilbakeført samtlige betalinger i avtalen.

Elekt AS bestrider klagers krav om tilbakebetaling. Selskapet hevder for det første at det ga de opplysninger som det skulle ved avtaleinngåelsen. Selskapet hevder at avtalevilkårene og angrerettopplysningene var lett tilgjengelige for kunden ved bestilling og ved utsendelse av bestillingsbekreftelse. Selskapet mener at den utvidede fristen derfor ikke gjelder.

Selskapet hevder for det andre at klager ikke kan kreve tilbakebetalt betalinger for forbrukt strøm. Klager har betalingsplikt for et beløp som står i forhold til det som er levert.

Selskapet hevder for det tredje at klager har bedt uttrykkelig om førtidig oppstart av leveransen. Det hevder at klager derfor uansett er ansvarlig for kostnadene for levert kraft.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder spørsmål om angrerett er utøvd i tide, og i så fall hvilke rettsvirkninger dette skal få.

Slik saken er opplyst for nemnda, inngikk partene avtale om kraftleveranse 11.04.2022. Kraftleveransen startet opp 14.04.2022, og klager angret avtalen 08.02.2023.

Angrerettloven får anvendelse i saken, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges imidlertid angrefristen. Angrefristen utløper da 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd, men likevel senest 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen, jf. § 21 tredje ledd. Fristberegningen skjer i samsvar med lovens § 6, slik at datoen for avtaleinngåelsen ikke medregnes, og slik at fristen først anses utløpt første påfølgende virkedag der fristen utløper på en helge- eller helligdag. 

Det er klart at klager ikke gjorde angreretten gjeldende innen 14 dager fra avtaleinngåelsen. For at klagers angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Dette må i så fall bygge på at Elekt AS ikke kan anses å ha oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.

Angrerettloven § 8 første ledd bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av denne avtalen – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens tolkningsuttalelse i dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa avsnitt 42. 

Det er helt på det rene at Elekt AS ikke oppfylte opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h før avtaleinngåelsen. Spørsmålet i saken er derimot om angrefristen på 14 dager ble utløst med grunnlag i de opplysningene som ble gitt i velkomstbrevet som selskapet sendte samme dag som avtaleinngåelsen. E-posten gjengir en rekke ulike opplysninger, som blant annet oppstartsdato og tips til spørsmål kunden bør stille dersom han blir kontaktet av tidligere strømleverandør for å unngå “lokketilbud”. Deretter er det lenket til selskapets sosiale medier, før det nederst i e-posten står følgende: 

«Vedlagt finner du våre avtalevilkår»

Under dette igjen er det to hyperlenker:

«Personvern | Angreskjema»

Ved bedømmelsen av om opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h er oppfylt, indikerer for så vidt de opplysningene som gis at det foreligger angrerett og at et angreskjema finnes. Disse opplysningene gis likevel ikke på noen «klar og forståelig måte», og det sies ikke noe direkte om hvordan angreretten utøves og fristen for å utøve den. Videre gir ikke opplysningene noen egentlig beskrivelse av rettsvirkningene av at angreretten utøves.  Og endelig gjør bekreftelsen bruk av hyperlenke. Nemnda har stilt seg kritisk til bruk av hyperlenker ved oppfyllelse av opplysningsplikten, siden det da ikke er notoritet om hvilke opplysninger som ble gitt eller hvilke dokumenter som ble stilt til kundens rådighet, jf. bevisbyrderegelen i § 7 og sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Tvilen dette skaper må gå utover selskapet. Denne usikkerheten gjør at det blant annet derfor ikke er godtgjort at klager fikk opplysning om hvor angreskjemaet fantes, noe som er en naturlig del av det å gi opplysning om at det finnes. 

Samlet sett kan nemnda derfor ikke se at selskapet har godtgjort at det har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h på en klar og forståelig måte.

Nemnda bemerker at angrerettloven § 8 bokstav h ble endret med virkning fra 1. oktober 2023 slik at det nå uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi et standardisert angreskjema. Selv om dette ikke var ordlyden da avtalen ble inngått i 2022, fulgte kravet om overgivelse av forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 6 nr. 1 bokstav h, samtidig som en plikt til å overlevere angrerettskjemaet før avtaleinngåelsen i alle tilfeller må utledes av lovens forarbeider, se Prop.64 L (2013–2014, punkt 3.3.11 andre avsnitt, jf. sak 23-056 m.fl.

Det er ingen holdepunkter i saken for at selskapet har oppfylt opplysningsplikten på noe senere tidspunkt. Det gjaldt derfor en utvidet angrerett etter angrerettloven § 21 tredje ledd i saken. Klager har utøvd angreretten mindre enn 12 måneder etter avtaleinngåelsen, og angreretten er derfor utøvd i tide, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd.  

Nemnda ser så på rettsvirkningene som angrerettsutøvelsen får i denne saken.   

Ved bruk av angreretten bortfaller partenes forpliktelser til å oppfylle avtalen, jf. angrerettloven § 23. Tvistepunktet i denne saken er om klager har krav på å få tilbakeført alle betalinger som har blitt foretatt i avtalen i medhold av angrerettloven § 26. Selskapet har i denne sammenheng særlig fremholdt at klager ikke har krav på tilbakebetaling etter angrerettloven § 26, fordi hen skal ha bedt om førtidig oppstart av leveransen.

Ved vurderingen av klagers tilbakebetalingskrav, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.   

Flertallet – nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Iversen – viser til at der angreretten utøves rettidig, og den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, følger det av angrerettloven § 26 at forbrukeren ikke har betalingsplikt for strøm som er levert, men ennå ikke betalt, og i tillegg har krav på å få tilbakeført alle betalinger som er foretatt under avtalen. Flertallet viser til EU-domstolens dom 17. mai 2023 i sak C-97/22 DC, samt til flertallsbegrunnelsen i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Dette flertallet slutter seg til den rettsanvendelsen som fremgår der. 

En eventuell begrensning i tilbakebetalingsplikten kan følge av at forbrukeren uttrykkelig har bedt om førtidig oppstart, og at opplysningsplikten knyttet til dette er oppfylt. Etter flertallets vurdering er det ikke dokumentert at klager uttrykkelig har anmodet om førtidig oppstart, slik at vilkårene for å gjøre unntak fra hovedregelen er dermed ikke til stede.

Flertallet bemerker for øvrig at klagers handlemåte kan fremstå som preget av en viss opportunisme. Dette kan likevel ikke tillegges avgjørende vekt ved den rettslige vurderingen.

Klager har etter dette krav på tilbakeføring av alle foretatte betalinger under avtalen. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal imidlertid tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. I den utstrekning et overskudd på strømstøtte har gått til å dekke deler av klagers betaling for levert kraft, har klager krav på å få tilbake også disse beløpene, ettersom det er en del av klagers betaling for levert kraft. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet beregnet fra 30 dager etter at angreretterklæringen ble fremsatt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Flertallet viser til flertallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.   

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt av klager, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 som dette mindretallet slutter seg til. 

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.

Klagen tas etter dette til følge, under dissens hva gjelder rettsvirkningene.

VEDTAK

Klager gis medhold.

Oslo, 17. februar 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.