Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i utøvelse av angrerett. Saken står i samme stilling som sak 23-043.   Nemnda kom under tvil til at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h ikke var oppfylt i forbindelse med utsendelse av bestillingsbekreftelse. Angrerettutøvelsen skjedde rettidig etter at selskapet i desember 2022 sendte ut nye angrerettsopplysninger. Et flertall kom videre til at klager hadde krav på tilbakeføring av foretatte betalinger i avtalen, med tillegg av forsinkelsesrente.  Klager ble gitt medhold. Dissens om rettsvirkningene.    Huskraft Energi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.           Saken gjelder uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse.         Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.         Historikk:    01.01.2022 – Partene inngår avtale. Klager mottar bestillingsbekreftelse.   07.12.2022 – Klager mottar angreskjema i PDF-format.    21.12.2022 – Klager påberoper seg angrerett.    22.12.2022 – Klager fremsetter tilbakebetalingskrav.    20.10.2023 – Selskapet tas under konkursbehandling.       Krav:  Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger i avtalen , beregnet til kr 51 217,97.      Partenes anførsler:     Klager hevder at han hadde angreretten i behold da den ble påberopt den 21. desember 2022. Klager viser til at han hadde utvidet angrefrist fordi selskapet ikke oppfylte sin opplysningsplikt ved avtaleinngåelsen. Klager fikk ikke angreskjema på varig medium før 7. desember 2022.      Klager hevder at han som følge av å ha utøvd sin angrerett i rett tid, har krav på tilbakeføring av samtlige innbetalinger etter avtalen.      Huskraft Energi AS bestrider klagers krav og mener angreretten ble utøvd for sent. Selskapet hevder det oppfylte sin opplysningsplikt ved avtaleinngåelsen. Det viser til at lenken som fulgte av bestillingsbekreftelsen ledet til et angreskjema i PDF-format, og at skjemaet derfor er meddelt på varig medium. Selskapet understreker at innholdet i skjemaet ikke har kunnet bli endret etter utsendelsen. Selskapet viser videre til at utsendelsen av angreskjema i desember 2022 ikke innebar noen erkjennelse av at opplysningsplikt ikke var overholdt på et tidligere tidspunkt, og derfor ikke utløste noen utvidet angrefrist.    Så langt klager likevel fikk en utvidet angrefrist ved utsendelsen, mener selskapet at klager angret avtalen utenfor 14-dagersfristen.          Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder krav om tilbakeføring av betalinger med grunnlag i utøvelse av angrerett.      Nemnda ser først på spørsmålet om saken kan tas til behandling selv om selskapet har opphørt som strømleverandør. Det følger av nemndsavtalen (2016) punkt 1.3 at nemnda behandler «klager som springer ut av avtaler mellom […] kraftleverandør og forbruker om […] levering av elektrisk energi». Videre følger det av nemndsavtalen (2016) punkt 1.4 at nemnda behandler klager fra forbrukere «som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav» mot en næringsdrivende som kan klages inn for Elklagenemnda. Og endelig følger det av nemndsavtalen (2016) punkt 1.5 at «alle selskaper som RME har gitt omsetningskonsesjon etter energiloven og som har forbrukerkunder» skal være tilknyttet Elklagenemnda.      I dette tilfellet har Huskraft Energi AS hatt omsetningskonsesjon da Elklagenemnda mottok klagen, samtidig som klager har et «reelt» behov for å få avgjort klagen mot innklagede.    Nemnda bemerker at i tiden etter at klagen ble inngitt, men før klagevedtaket er publisert, er det åpnet konkurs i Huskraft Energi AS. Nemndsavtalen inneholder ingen bestemmelser som innebærer at nemndsbehandlingen stanser eller opphører dersom innklagedes bo tas under konkursbehandling. Nemnda vurderer derfor denne omstendigheten på samme måte som den vurderer opphøret av selskapets omsetningsvirksomhet.       Etter dette tas saken til realitetsbehandling.      Spørsmålet i saken er om klager har utøvd angreretten innen angrefristen, og om klager i så fall har rett på tilbakebetaling av vederlag for leverte tjenester når angreretten utøves. Saken står i nøyaktig samme stilling som sak 23-043, som er avgjort i samme møte.      Angrerettloven får anvendelse, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges angrefristen. Angrefristen utløper i en slik situasjon først 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd i samme bestemmelse. Fristberegningene skjer i tråd med lovens § 6, slik at datoen for den fristutløsende begivenheten ikke medregnes, og at fristene utløper første påfølgende virkedag.      Det er i denne saken klart at klager ikke gjorde angreretten gjeldende innen 14 dager fra avtaleinngåelsen. For at hans angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Dette må da bygge på at Huskraft Energi AS ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.      Angrerettloven § 8 bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av denne avtalen – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa  avsnitt 42.      Nemnda tilføyer at § 8 bokstav h ble ordlydsmessig endret med virkning fra 1. oktober 2023, ved at det nå uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi forbrukeren et standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema). Om denne endringen viser nemnda til sine bemerkninger i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.      Slik saken er opplyst, inngikk klager avtale med Huskraft Energi AS om produktet «Huskraft Webspot» ved bestilling på selskapets hjemmeside 1. januar 2022. Det foreligger ingen holdepunkter for at selskapet oppfylte opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h før avtaleinngåelsen. Spørsmålet er derfor om og i tilfellet når selskapet oppfylte opplysningsplikten i etterkant av dette, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd.      I bestillingsbekreftelsen 1. januar 2022 heter det:      «Du har i henhold til angrerettsloven fjorten dagers angrerett.   Hvis du benytter deg av angreretten kan du fylle ut og sende angrefristskjema [lenke] som et vedlegg til oss på epost: info@huskraft.no .»      For at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h skal være oppfylt, må den næringsdrivende som nevnt gi opplysninger som på en klar og forståelig måte opplyser kunden om angreretten, om at det foreligger skjema for bruk av angreretten, og vilkårene, tidsfristen og fremgangsmåten for å bruke angreretten. Nemnda har vært noe i tvil i denne saken, men mener de opplysningene som i dette tilfellet ble gitt ikke i tilstrekkelig grad gir forbrukeren opplysninger om bruken av angreretten. Nemnda viser blant annet til at fristens start ikke er uttrykkelig angitt som 14 dager fra dagen etter bestillingsdato, slik at forbrukeren ikke ut fra det som fremgår er i stand til å beregne når fristen løper ut. Klager fikk for så vidt opplysning om at det forelå et angrerettskjema, men hva som fremgikk av angreskjemaet lar seg ikke etterprøve siden det kun var lenket til dette PDF-dokumentet. Forbrukeren fikk heller ikke informasjon om at angreretten også kunne utøves på annen måte, som ved å fremsette annen utvetydig erklæring enn bruk av angreskjemaet. Selv om de opplysningene som ble gitt altså ligger tett opp til det man kan kreve etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, mener nemnda etter en konkret helhetsvurdering at opplysningsplikten ikke ble oppfylt ved den etterfølgende bestillingsbekreftelsen som ble sendt etter avtaleinngåelsen.      Det er ikke holdepunkter for at Huskraft Energi AS gjorde ytterligere forsøk på å oppfylle opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h før selskapet 7. desember 2022 kontaktet klager som en av sine kunder og oversendte opplysninger om angreretten vedlagt angreskjema i PDF. Klager fremsatte deretter angreretterklæring 21. desember 2022.      Selskapet har gjort gjeldende at angreretterklæringen ble fremsatt en dag for sent. Nemnda er ikke enig i dette. Angrerettloven § 6 første ledd har følgende ordlyd:      «Når en frist uttrykt i dager skal beregnes fra det tidspunkt en hendelse inntreffer eller en handling finner sted, skal den dag hendelsen inntreffer eller handlingen finner sted, ikke anses som en del av fristen.»      Bestemmelsen innebærer at der selskapet sendte ut opplysninger i ettertid som oppfylte angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, telles fristen på 14 dager fra og med dagen etter at opplysningene ble sendt ut til kunde og mottatt av denne. Dette innebærer at klager fremsatte erklæring om utøvelse av angreretten på siste dag av 14-dagersfristen etter angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrerettsutøvelsen skjedde dermed i tide.      Nemnda ser så på rettsvirkningene som angrerettsutøvelsen får i denne saken.      Ved bruk av angreretten bortfaller partenes forpliktelser til å oppfylle avtalen, jf. angrerettloven § 23. Tvistepunktet i denne saken er om klager har krav på å få tilbakeført alle betalinger som han har foretatt i avtalen i medhold av angrerettloven § 26.      Ved denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.      Flertallet  – nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Norman – viser til at der angreretten utøves rettidig, og den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 bokstav h, følger det av angrerettloven § 26 at forbrukeren ikke har betalingsplikt for strøm som er levert, men ennå ikke betalt, og i tillegg har krav på å få tilbakeført alle betalinger som er foretatt under avtalen. Flertallet viser til EU-domstolens dom 17. mai 2023 i sak C-97/22 DC , samt til flertallsbegrunnelsen i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Dette flertallet slutter seg til den rettsanvendelsen som fremgår der.     Klager har etter dette krav på tilbakeføring av alle foretatte betalinger under avtalen. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal imidlertid tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. I den utstrekning et overskudd på strømstøtte har gått til å dekke deler av klagers betaling for levert kraft, har klager krav på å få tilbake også disse beløpene, ettersom det er en del av klagers betaling for levert kraft. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet beregnet fra 30 dager etter at angreretterklæringen ble fremsatt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Flertallet viser til flertallets begrunnelse for denne forståelsen av forsinkelsesrenteplikten i samlevedtak i sak 23-056 m.fl. At klager dagen etter krevde tilbakebetaling, får ikke betydning når forsinkelsesrenter beregnes fra. Kravet om tilbakebetaling fulgte som en konsekvens av angrerettserklæringen.      Mindretallet  – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt av klager, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 som dette mindretallet slutter seg til.       Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.      Uttalelsen er avsagt under dissens når det gjelder rettsvirkninger.         VEDTAK       Klager gis medhold.     Oslo, 13. mai 2024      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår og om prisvarsling. Nemnda kom til at klager urettmessig var belastet for tilleggstjenesten «Pristak» i avtaleperioden. Nemnda kom videre til at endring av påslag ikke var varslet på rett måte, men at klager var kompensert for dette. Nemnda kom videre til at en overføring av klager til et annet produkt som klager ikke selv hadde anmodet om, var urettmessig, selv om produktet etter det opplyste var gunstigere for klager. Nemnda kom endelig til at endring av pris for tilleggstjenesten «Betalingsfritak» var gjennomført på rett måte. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold.       Skandiaenergi Omsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om avtalevilkår og prisvarsling.       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6.       Historikk:    27.07.2020 – Partene inngår avtale om produktet «Topp 3 garanti» med tilleggstjenestene «Pristak» og «Betalingsfritak».   14.10.2021 – Selskapet varsler om prisendring for tilleggstjenesten «Betalingsfritak».    01.11.2021 – Pris for tjenesten «Betalingsfritak» oppjusteres til kr 1,75/dag.    15.11.2021 – Påslag oppjusteres fra 5,6 øre/kWh til 7,9 øre/kWh.    Januar 2023 – Klager settes over på produktet «DigitalStrøm».       Krav: Klager bestrider betalingsplikt for påslag og for tilleggstjenester og krever kompensasjon for misligholdt prisgaranti. Klager bestrider også overføringen til «DigitalStrøm».         Partenes anførsler:        Klager hevder at selskapet uriktig har fakturert ham for påslag og for tilleggstjenester. Klager reagerer på oppjusteringen av påslaget og hevder han ikke skulle faktureres for påslag. Han hevder at påslaget ble holdt skjult over en periode og krever tilbakeført alle innbakte påslag som ikke har fremkommet av de løpende fakturaene.       Klager anfører at selskapet ikke har hatt adgang til å fakturere ham kr 1,75 per dag for tilleggstjenesten «Pristak». Han hevder at selskapet uansett ikke har oppfylt prisgarantien etter tjenesten og krever kompensasjon som følge av at tjenesten ikke ble oppfylt som forutsatt.    Klager forklarer videre at han ikke har mottatt rabatten som ble lovet ham.       Klager bestrider betalingsplikt for gebyr for manglende AvtaleGiro.        Skandiaenergi   Energi AS bestrider klagers krav under henvisning til at han allerede må anses tilstrekkelig kompensert. Selskapet erkjenner at klager aldri mottok varsel om oppjustering av påslaget fra 5,6 øre til 7,9 øre den 1. november 2021. Det viser til at klager ble kompensert for dette ved at han fikk tilbakebetalt differansen mellom påslagene i perioden mellom 15. november 2021 og 1. januar 2023. Selskapet viser videre til at det refunderte klager for tre måneder med tilleggstjenesten «Pristak» som en rimelig kompensasjon.       Selskapet understreker at det har inntatt prisopplysninger om påslag i egen linje ved faktureringen i samsvar med avregningsforskriften.      Selskapet hevder at det ble inngått avtale om overføring til produktet «DigitalStrøm» per telefon som følge av at klager ikke lenger ønsket tilleggstjenester i sin avtale.            Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder uenighet om avtalevilkår og om prisvarsling.     Slik saken er opplyst for nemnda, ble avtale inngått mellom klager og innklagede selskap, SkandiaEnergi Omsetning AS, 27. juli 2020. Det nærmere innholdet i avtalen er lite opplyst for nemnda, utover en SMS som klager svarte «ja» på, og som hadde følgende ordlyd:      «Hei [klager], svar OK på denne meldingen for å bekrefte bestillingen av TOPP-3 GARANTI fra SkandiaEnergi. Produktinformasjon, vilkår og angrerett finner du her: [lenke]. Du får strøm til innkjøpspris og betaler et månedlig fastbeløp på kun 9 kr og et ørepåslag på 5,60 øre/kWh som inkluderer lovpålagte elsertifikater. Inkludert i avtalen er Pristak til kr. 1,75 per dag og Betalingsfritak til kr. 0,- Bruk av tilleggstjenestene er valgfrie og kan når som helst velges bort. Avtalen har 9 mnd gjensidig oppsigelsesperiode. Etter avtaleperioden er det 14 dagers løpende oppsigelsestid. Bruddgebyr i avtaleperioden er 490,- Samlet påslag for 9 mnd er kr. 727 v/gj.sn. forbruk. Du har 14 dagers angrerett. [..]»      Klager har gjort gjeldende at han ikke skal betale påslag på strømmen. Etter nemndas syn er det ikke grunnlag for dette, ettersom det fremgår klart av SMS-en av det var avtalt et påslag på 5,60 øre/kWh. Når påslaget ikke fremkom av faktureringen før i fakturaen for desember 2022, skyldes dette at avregningsforskriften § 7-2 annet ledd om krav til utforming av faktura til forbrukere ved fakturering for elektrisk energi ble endret høsten 2022. Etter bokstav b – som trådte i kraft 01.11.2022 – skal fakturaen inneholde informasjon om fakturagrunnlaget, herunder «egne varelinjer for alle priselementer». Nemnda legger derfor til grunn at påslaget lå innbakt i den opplyste strømprisen frem til fakturaen for november 2022 før varelinjen for pris ble splittet i en strømpris og et påslag fra fakturaen i desember 2022.      SkandiaEnergi har imidlertid erkjent at selskapet ikke varslet klager om økningen i påslag fra 5.60 øre/kWh til 7,90 øre/kWh som ble gjennomført fra 1. november 2021, noe selskapet skulle ha gjort etter standard kraftleveringsavtale § 6. I e-post til klager 13. januar 2023, etter at klager hadde brakt saken inn for nemnda, opplyste selskapet at klager ville få avviket kompensert for perioden 15. november 2021 og frem til klagetidspunktet, noe han fikk i faktura utstedt 22. februar 2023.      Klager har videre bestridt betalingsplikt for tilleggstjenesten «Pristak», og har samtidig fremsatt innsigelser til kvaliteten i tjenesten slik den er oppfylt. Etter det opplyste har han vært fakturert 1,75 kr per dag i avtaleperioden for denne tjenesten. Tjenesten gir en rett til å motta tilbud om prisbinding for avgrensede perioder. SkandiaEnergi har erkjent at klager ikke har mottatt så mange tilbud om prisbinding som han kunne forvente, og har kreditert en engangskompensasjon for dette på 162,50 kroner ovennevnte faktura.      Nemnda viser til SMS-en gjengitt over, der det fremgår «Inkludert i avtalen er Pristak til kr. 1,75 per dag og Betalingsfritak til kr. 0,-». Når det i SMS-en er angitt at tjenesten er «inkludert», taler dette for at tjenesten var inkludert i tilbudet og at det derfor ikke skal betales noe tillegg for denne tjenesten. At det til tjenesten var angitt en pris, er etter nemndas syn ikke en omstendighet som i tilstrekkelig grad løser tvilen om hvordan SMS-en skal forstås. Nemnda legger derfor til grunn at tilleggstjenesten var inkludert og at det ikke tilkom noen tilleggspris for denne, jf. avtaleloven § 37 første ledd nr. 3. Klager har etter dette krav på å få tilbakebetalt betalinger for denne tilleggstjenesten i hele avtaleperioden. Når det gjelder klagers innsigelser til tjenestens innhold, har selskapet erkjent at det ikke tilbød klager prisbindinger gjennom hele 2022. Nemnda er enig med klager og selskapet at tjenesten derfor ikke har vært oppfylt etter sitt innhold, når det i en så lang periode ikke ble fremsatt prisbindingstilbud.      Klager har videre fremsatt innsigelser mot at han skal betale for tjenesten «Betalingsfritak». Det er enighet mellom partene om at denne tjenesten var inkludert i avtalen. Selskapet gjør imidlertid gjeldende at selskapet med grunnlag i varsel sendt 14.10.2021 har vært berettiget til å fakturere klager med 1,75 kr per dag fra 1. november 2021. Nemnda legger til grunn at slikt varsel ble sendt til klager.       Ved bedømmelsen av saken på dette punkt, har nemnda vært i noe tvil. Standard kraftleveringsavtale § 6 gir selskapet rett til å gjennomføre prisendringer etter å ha sendt direkte varsel til klager med minst 14 dagers varsel. Endringer i prisopplysningsforskriften § 21 med krav om minst 30 dagers varsel, hadde ikke trådt i kraft på det aktuelle tidspunktet.    Det forhold at tjenesten først var inkludert i avtalen, kan likevel tilsi at endringen i avtalen var en vesentlig avtaleendring, jf. standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. I et slikt tilfelle må endringen varsles med minst 14 dagers varsel, samtidig som kunden må uttrykkelig samtykke til endringen. Dersom samtykke ikke gis, opphører avtalen. Overført til vår sak kunne dette tilsi at selskapet skulle ha innhentet klagers samtykke til vilkårsendringen, når dette innebar at tjenesten gikk fra å være inkludert til å bli særlig priset. Etter en samlet vurdering konkluderer nemnda likevel med at endringen ikke var vesentlig. Nemnda har ved vurderingen lagt vekt på at klager i hele perioden har hatt tilgang til tjenesten, selv om han ikke har brukt den. Det er derfor ikke tale om noen endring i leveransens innhold.      Etter at det ble klart at klager ikke ønsket tilleggstjenestene «Pristak» og «Betalingsfritak», flyttet selskapet klager fra «TOPP-3 Garanti» til produktet «DigitalStrøm». Selskapet har gjort gjeldende at dette produktet, som hadde en noe høyere fastpris, men et lavere påslag per kWh, var gunstigere for klager. Klager har fremsatt innsigelse også mot denne overføringen. Nemnda forstår det slik at avtaleoverføringen ikke skjedde etter samtykke eller anmodning fra klager. Nemnda er derfor enig i at overføringen ikke var rettmessig.     Klager har i korrespondansen med SkandiaEnergi fremsatt innsigelser mot gebyr for manglende avtalegiro. Nemnda kan imidlertid av de fremlagte fakturaer ikke se at klager er fakturert for dette.     Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.      Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK       Klager gis delvis medhold.     Oslo, 13. mai 2024      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om prisopplysninger og prisvarsling. Klager inngikk bedriftsavtale om et forvaltningsprodukt gjennom enkeltpersonforetak for leveranse til to boliger og en fritidseiendom. Nemnda kom til at klager var å anse som forbruker. Elklagenemnda hadde derfor kompetanse til å behandle saken, og krav til prisvarsling etter standard kraftleveringsavtale og prisopplysningsforskriften § 21 fikk anvendelse. Når disse ikke var oppfylt, var det urimelig av selskapet å fastholde den avtalte oppsigelsestiden, jf. avtaleloven § 36. Nemnda kom videre til at markedsføringen av produktet var misvisende, jf. markedsføringsloven § 7. Klager ble enstemmig gitt medhold.    NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.      Saken gjelder uenighet om prisopplysninger og prisvarsling.        Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6 og prisopplysningsforskriften.        Historikk:   01.05.2021 – Oppstart av kraftleveranse til tre målere i forvaltningsprodukt.    05.12.2022 – Klager krever å bli løst fra avtalen   07.06.2023 – Kraftleveransen opphører for målerne etter utløp av oppsigelsestid.        Krav: Klager krever at selskapet gir prisopplysninger i forkant av fakturering. Klager krever seg også kostnadsfritt løst fra avtalen og overført til en spotprisavtale.        Partenes anførsler:        Klager gjør gjeldende at han er forbruker. Kraften ble levert til to private husholdninger og en fritidsbolig. Klager hevder at selskapet ikke i tilstrekkelig grad har opplyst ham om kraftleveringsavtalens priser og anfører at de manglende prisopplysningene utgjør brudd på prisopplysningsforskriften. Han reagerer på at prisene først fremkommer ved faktureringen.       Klager mener selskapet har drevet villedende markedsføring gjennom løfter om en gunstig og forutsigbar avtale. Han viser til at han har blitt fakturert mer enn det dobbelte av hva han ville blitt fakturert etter en alminnelig spotprisavtale, og at manglende innsyn i prisingen har forsterket uforutsigbarheten. Selskapet har heller ikke overholdt fornøydhetsgarantien.        NorgesEnergi AS bestrider at Elklagenemnda har kompetanse til å behandle saken som følge av at klager er næringsdrivende med bedriftsavtale og ikke er forbruker.        Selskapet viser videre til at selskapet som følge av markedets usikre utvikling ikke kan gi noen garanti for at avtalen vil være gunstigere enn en spotprisavtale, og bestrider at de i markedsføringen av avtalen har gitt klager noe løfte om dette. Selskapet viser videre til at klager har akseptert at prisene ikke fremkommer før ved faktureringen.       Selskapet viser videre til at klager ikke har krav på prisvarsling fordi han ikke er forbruker.       Selskapet viser videre til at klager har hatt besparelser i november og desember 2022 og januar 2023 sammenlignet med spotpris.             Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder innsigelser til fakturering. Hovedspørsmålet er om avtalen er inngått med en bedriftskunde eller en forbruker, og hvilken plikt selskapet har til å opplyse om prisendringer.      Slik saken er opplyst for nemnda, ble det mellom klagers foretak [foretaksnavn] og innklagede, NorgesEnergi AS, inngått avtale om forvaltningsproduktet «Bedrift Minipris». Det fremgår av den fremlagte omtalen av produktet at det innebærer en kombinasjon av spotpris og en forvaltningsavtale, der forvaltningen slår inn i perioder med høyere priser gjennom prissikringer. Avtalen ble inngått for tre målere, der to var bolighus og den siste var en fritidsbolig.      Etter nemndavtalen (2016) punkt 1.4 behandler Elklagenemnda klager fra forbrukere, mens klager fra næringsdrivende ikke behandles. Selv om NorgesEnergi ikke har påstått saken avvist, tar nemnda først stilling til om den har kompetanse til å behandle saken. Det fremgår av nemndavtalen punkt 1.4 at med forbruker menes fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Spørsmålet er etter dette om den avtalen som klagen gjelder, ble inngått med en forbruker.      Aksjeselskaper og ansvarlige selskaper er selvstendige rettssubjekter. Avtaler inngått med slike selskapsformer omfattes som utgangspunkt ikke av forbrukerbegrepet, fordi de ikke er inngått med en fysisk person. Det er enighet om at avtalen ble inngått i navnet til [foretaksnavn], men hvilken foretaksform dette var, er noe uklart. Klager har for nemnda opplyst at foretaket var et enkeltpersonforetak. Selskapet har ikke bestridt dette i tilsvaret. Nemnda legger etter dette til grunn at [foretaksnavn] ble drevet som et enkeltpersonforetak. Et ENK er ikke et selvstendig rettssubjekt. Kravet om at avtalen er inngått med fysisk person er dermed oppfylt. Nemnda finner det videre klart at klager ikke handlet hovedsakelig i næringsvirksomhet da han inngikk avtalen. At avtalen ble inngått under foretaksnavnet er ikke avgjørende. Nemnda legger avgjørende vekt på klagers opplysning om at avtalen gjaldt to bolighus og en fritidseiendom, noe selskapet heller ikke har bestridt overfor nemnda.      Klager er etter dette å anse som forbruker, og nemnda har kompetanse til å behandle klagen.      Når det gjelder sakens faktiske sider, ble avtalen for de tre målerne inngått med oppstart 1. mai 2021. Klager tok 22. november 2022 kontakt med NorgesEnergi og ba om en oversikt over besparelser han hadde hatt på produktet «Bedrift Minipris» sammenliknet med et spotprodukt. Basert på svaret han fikk, ba han i ny e-post 5. desember 2022 om umiddelbart å bytte til spotproduktet. NorgesEnergi viste til at oppsigelsestiden i avtalen var seks måneder.       Klager har krevd seg løst fra oppsigelsestiden, ettersom selskapet ikke har opplyst om prisene i forkant av sikringsperiodene, og at disse først har fremkommet av fakturaen for hver termin.      Standard kraftleveringsavtale er utformet av Forbrukertilsynet med sikte på bruk i avtaler mellom kraftleverandører og forbrukere. Forskrift om prisopplysning gjelder videre for næringsdrivende som selger varer og tjenester til forbruker. Endringer av pris er underlagt varslingsplikt etter standard kraftleveringsavtale § 6 og fra 1. november 2022 også av prisopplysningsforskriften § 22. Utgangspunktet etter standard kraftleveringsavtale § 6 er at selskapet kan gjøre endringer i pris og øvrige vilkår, men disse må – med unntak for prisendringer knyttet til løpende spotpris – varsles kunden direkte, og endringen kan først tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Prisendringer etter 1. november 2022 skal varsles senest 30 dager før ikrafttredelsen, jf. prisopplysningsforskriften § 22.      Det fremstår som klart i denne saken at klager ikke ble varslet om prisen i prisbindingsperiodene før disse trådte i kraft. Overgangen fra spotprisperioder til prissikringsperioder, samt endringer i prissikringene, er varslingspliktige etter bestemmelsene.       Når klager ikke fikk de prisvarslingene han hadde krav på, mener nemnda at det var urimelig av NorgesEnergi å fastholde oppsigelsestiden på seks måneder, jf. avtaleloven § 36.      Ettersom klager er å anse som forbruker, har nemnda vurdert om erklæringen 5. desember 2022 kan vurderes som en utøvelse av angrerett etter angrerettloven. Nemnda viser imidlertid til at avtalen ble inngått 1. mai 2021, slik at en eventuell utvidet angrefrist uansett ville ha vært utløpt på det tidspunktet erklæringen ble fremsatt, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd.       Klager har også fremsatt innsigelser til produktet og om det holdt det som ble lovet. Det fremgår av markedsføringsmateriellet som er fremlagt i saken at NorgesEnergi har fremsatt en generell påstand om at produktet «[k]utter kostnadene for sin bedrift!». Selskapet har i e-post til klager derimot opplyst at avtaleproduktet var ment å gi en mer stabil avtale og ikke nødvendigvis var ment å være billigere enn en spotprisavtale. Selskapet har videre vist til konkrete måneder der prisen var høyere enn det tilsvarende spotprisproduktet. Som vedlegg til tilsvaret har selskapet også vist til måneder der produktet var billigere enn spotpris. Nemnda bemerker etter dette at markedsføringen av produktet («[k]utter kostnader for din bedrift!») fremstår som misvisende, hvis fordelen med produktet først og fremst er forutsigbarhet. Når klager er forbruker, rammes den misvisende markedsføringen av markedsføringsloven § 7.      Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.      Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK       Klager gis medhold.     Oslo, 13. mai 2024      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om hvilke vilkår som var avtalt og om selskapets opplysningsplikt. Klager ble oppsøkt av selger ved dørsalg, og signerte kontrakt. Selskapet hadde ikke inngitt tilsvar til nemnda, og nemnda avgjorde saken på grunnlag av det fremlagte kontaktskjemaet og klagers saksfremstilling. Nemnda kom til at det var inngått avtale om et spotprisprodukt. Klager gjorde videre gjeldende at det ikke var gitt lovpålagte opplysninger om angreretten, heller ikke opplysninger etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Nemnda kom til at klager hadde utøvd sin angrerett rettidig i saken, og at han kunne gå fra avtalen uten å betale bruddgebyr. Nemndas flertall kom til at klager hadde krav på tilbakeføring av alle betalinger foretatt etter avtalen. Mindretallet konkluderte med at klager hadde krav på kompensasjon for differansen mellom det som var fakturert og det han ville blitt fakturert etter en spot-avtale, som var det avtalte.   Klager ble gitt medhold. Dissens om rettsvirkningene.    NordlysEnergi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.        Saken gjelder uenighet om hvilke vilkår som er avtalt og om selskapets opplysningsplikt.        Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.        Historikk:    30.06.2022 – Partene inngår avtale om kraftlevering gjennom dørsalg.        Krav: Klager krever tilbakebetalt det beløp som overstiger det han ville betalt etter en spotprisavtale uten påslag, beregnet til kr 15 000.        Partenes anførsler:        Klager bestrider betalingsplikt for variabel pris med grunnlag i at det ble inngått avtale om spotpris uten påslag. Han hevder at han ble forespeilet en spotprisavtale da han ble oppsøkt av selskapets representant gjennom dørsalg. Klager anfører at selskapet har drevet villedende markedsføring og at han har blitt plassert på et annet produkt enn det han har samtykket til.        Klager anfører at selskapet ikke har oppfylt garantien etter avtalen. Klager krever det økonomiske tapet kompensert.       Klager anfører videre at han ikke mottok tilstrekkelige angrerettopplysninger på tidspunktet for avtaleinngåelsen.        NordlysEnergi AS har ikke inngitt tilsvar i saken. Av dokumentene fremlagt av klager fremgår det at selskapet motsatte seg klagers krav med grunnlag i at det ble inngått avtale om variabelpris. Selskapet hevdet at klager ikke har underbygd sin påstand om at det ble inngått avtale om spotpris, og at det har oppfylt sine plikter etter avtalen. Selskapet viste til at klager sto fritt til å bytte kraftleverandør, men at det i så fall vil påløpe et bruddgebyr på kr 2100.          Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder uenighet om hvilke vilkår som er avtalt for kraftleveranse.     Slik saken er opplyst for nemnda, ble klager 30. juni 2022 oppsøkt ved dørsalg med sikte på innsalg av strømavtale med innklagede, NordlysEnergi AS. Partene inngikk skriftlig avtale. Produktet det ble inngått avtale om, er beskrevet på følgende måte i avtaledokumentet:      «Topp 3 Garanti       Dette avtale dokumentet er inngått mellom kunde og NordlysEnergi AS. Avtalen er spesifisert i vilkårene som medfølger. Kunde oppfordres til å sette seg inn i hele avtalen, samt abonnementsvilkårene. Avtalen bekrefter bestilling av strømavtalen Topp 3 Garanti. Dette er en stabil avtale som følger markedet. Kunden betaler Kr. 0,- i månedsbeløp. Topp 3 Garanti er utstyrt med en konkurrentgaranti målt mot en referanseliste over våre konkurrenter. Avtalen har et minus påslag på 3øre/kWh  i 3 måneder fra oppstart. Deretter gjelder Topp 3 Garantien. Avtalen har 12 mnd. bindingstid. »      Nemnda bemerker at avtaleteksten tilsynelatende viser til ytterligere avtaledokumenter. Disse er ikke fremlagt. NordlysEnergi AS har ikke inngitt tilsvar til nemnda. Uklarheten knyttet til hva som fremgår av slike eventuelle ytterligere dokumenter, må derfor gå utover selskapet. Nemnda foretar vurderingen av hva som er avtalt basert på det fremlagte dokumentet.      Klager gjør gjeldende at han i samtalen med selger ble forespeilet at det var en spotpris han inngikk avtale om, mens NordlysEnergi AS har overfor klager hevdet at det var en variabelavtale. Nemnda bemerker at produktnavnet «Topp 3 Garanti» ikke trekker i noen bestemt retning på dette punkt. At avtalen er en «stabil avtale som følger markedet» trekker i retning av både en spotavtale og en variabelavtale, selv om en variabelavtale for så vidt er mer stabil enn en spotavtale. Det som likevel er avgjørende for nemnda, utover det som klager har opplyst om hva selger opplyste og som selskapet ikke har imøtegått, er det avtalte minuspåslaget. Et påslag er et kjennetegn ved spotavtaler ved at det avtales et påslag på den markedsmessige spotprisen. Til sammenlikning kjennetegnes variabelavtaler ved at det for gitte perioder settes en fast pris per kWh. At det i beskrivelsen ikke er sagt noe om varsling av endringer av prisen i beskrivelsen, taler også mot at dette er en variabelavtale. Til sist viser nemnda også til avtaleloven § 37 første ledd nr. 3 til støtte for at det var avtalt spotpris.      Nemnda konkluderer derfor med at «Topp 3 Garanti» var en spotavtale.      Klager har overfor nemnda opplyst at han i forbindelse med avtaleinngåelsen ikke fikk opplysninger som han skulle etter angrerettloven. Når selskapet ikke har inngitt tilsvar overfor nemnda, har selskapet heller ikke bestridt klagers fremstilling på dette punkt. Konsekvensen av at selskapet ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, er at klager har sin angrerett i behold etter de utvidete fristene i angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Det fremgår av sakens dokumenter at klager i e-post til NordlysEnergi AS i e-post 4. januar 2023 opplyste at han «ønsker ikke å fortsette med» avtalen, og at han vil «fjerne sin nåværende avtale, og ønsker seg ut av sin binding uten ytterligere omkostninger». En slik erklæring oppfyller kravet til en tilstrekkelig klar og utvetydig erklæring om at han vil gå fra avtalen, til at det må anses som en angreretterklæring etter angrerettloven § 20. Klager anses etter dette å ha utøvd sin angrerett etter angrerettloven i saken. Virkningen av dette er etter angrerettloven § 23 for det første at partenes rettigheter og plikter etter avtalen bortfaller. Dette innebærer blant annet at klager kan gå fra avtalen uten å betale bruddgebyret.      Når det gjelder de videre rettsvirkninger i dette avtaleforholdet, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.      Flertallet  – bestående av nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Norman – viser til at der angreretten utøves rettidig, og den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 bokstav h, følger det av angrerettloven § 26 at forbrukeren ikke har betalingsplikt for strøm som er levert, men ennå ikke betalt, og i tillegg har krav på å få tilbakeført alle betalinger som er foretatt under avtalen. Flertallet viser til EU-domstolens dom 17. mai 2023 i sak C-97/22 DC , samt til flertallsbegrunnelsen i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Dette flertallet slutter seg til den rettsanvendelsen som fremgår der.       Klager har etter dette krav på tilbakeføring av alle foretatte betalinger under avtalen. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal imidlertid tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. I den utstrekning et overskudd på strømstøtte har gått til å dekke deler av klagers betaling for levert kraft, har klager krav på å få tilbake også disse beløpene, ettersom det er en del av klagers betaling for levert kraft. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet beregnet fra 30 dager etter at angreretterklæringen ble fremsatt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Flertallet viser til flertallets begrunnelse for denne forståelsen av forsinkelsesrenteplikten i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.      Det er etter dette ikke nødvendig for flertallet å ta stilling til klagers krav om kompensasjon for prisforskjellen mellom det han har betalt og det han ville ha betalt med en spotavtale.      Mindretallet  – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt av klager med grunnlag i angrerettsutøvelsen, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 som dette mindretallet slutter seg til. Mindretallet viser derimot til at klager har fremmet krav om dekning av differansen mellom det som er fakturert under avtalen og det han ville hatt om han ble fakturert etter en spotavtale. Kravet er angitt til 15 000 kroner. Når selskapet ikke har inngitt tilsvar til nemnda, har selskapet ikke imøtegått dette kravet. Mindretallet mener derfor at kravet tas til følge.       Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.      Uttalelsen er avsagt under dissens når det gjelder rettsvirkninger.      VEDTAK       Klager gis medhold.     Oslo, 13. mai 2024      Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse.   Nemnda kom til at klager hadde utøvd angreretten utenfor den utvidete angrefristen etter angrerettloven § 21 fjerde ledd. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.    Helgeland Kraft Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse.      Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.       Historikk:    01.09.2022 – Partene inngår avtale. Klager angrer avtalen samme dag.    02.09.2022 – Partene inngår ny avtale.    11.09.2022 – Kundeforholdet starter opp.    07.12.2022 – Selskapet sender ut angrerettopplysninger.    22.12.2022 – Klager angrer avtalen.       Krav: Klager krever tilbakebetalt samtlige innbetalinger foretatt i medhold av den angrede avtalen.        Partenes anførsler:        Klager hevder at han hadde angreretten i behold da den ble utøvd 22. desember 2022, og at denne ble utøvd i samsvar med formkravene.       Han reagerer på omstendighetene omkring avtaleinngåelsen 2. september 2022 og følte seg presset til å inngå avtalen. Selskapets representant villedet ham og oppførte seg pågående ved innsalget av avtalen, samtidig som han reagerer på at hans utøvelse av angreretten 01.09.2022 ble imøtegått med et krav om en begrunnelse for utøvelsen av angreretten.      Klager hevder at han som følge av å ha utøvd sin angrerett rettidig, har krav på tilbakeføring av alle hans foretatte innbetalinger i avtaleforholdet.        Helgeland Kraft Strøm AS bestrider klagers krav fordi angreretten ble påberopt for sent. Selskapet hevder den utvidede angrefristen ikke fikk anvendelse fordi selskapet oppfylte sin opplysningsplikt på avtaletidspunktet. Selskapet viser til at klager ble meddelt angreskjema på varig medium ved avtaleinngåelsen den 2. september.            Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder spørsmålet om angreretten er utøvd i tide, og hva som i så fall er konsekvensen av angrerettsutøvelsen. Sakens hovedspørsmål er om den utvidete angrefristen er overholdt.      Slik nemnda forstår saken, gjelder den avtaler om to målere som disponeres av klager. Slik saken er opplyst, inngikk partene avtalene 2. september 2022, etter at klager hadde angret tidligere avtale inngått 1. september 2022. Den 7. desember 2022 sendte selskapet ut opplysninger på epost om angreretten. Den 22. desember 2022 angret klager avtalene.      Angrerettloven får anvendelse, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges angrefristen. Angrefristen utløper i en slik situasjon først 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd i samme bestemmelse. Fristberegningene skjer i tråd med lovens § 6, slik at datoen for den fristutløsende begivenheten ikke medregnes, og at fristene utløper første påfølgende virkedag.      Det er klart at klager ikke gjorde angreretten gjeldende innen 14 dager fra avtaleinngåelsen. For at klagers angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Dette må i så fall bygge på at Helgeland Kraft Strøm AS ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.      Angrerettloven § 8 bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av denne avtalen – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa  avsnitt 42.     Nemnda tilføyer at § 8 bokstav h ble ordlydsmessig endret med virkning fra 1. oktober 2023, ved at det nå uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi forbrukeren et standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema). Om denne endringen viser nemnda til sine bemerkninger i samlevedtak i sak 23-056 mfl.      Helgeland Kraft Strøm AS hevder at selskapet oppfylte sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h allerede ved inngåelsen av avtalen 2. september 2022. Nemnda er ikke enig i dette. Selskapet har fremlagt kopier av SMS-er som er sendt til klager der han bekreftet avtaleinngåelsen, samt e-poster som skal være sendt til klager med en oppsummering av den enkelte bestillingen. Den eneste omtalen av angrerett i SMS-ene er følgende: «Se epost for utfyllende vilkår og angreskjema.» Når det gjelder de to e-postene, omtaler ikke selve e-posten angreretten overhodet, men bare lenker til «utfyllende avtalevilkår». Nemnda finner det på denne bakgrunn klart at Helgeland Kraft Strøm AS ikke på en klar og forståelig måte har gitt opplysninger om klagers angrerett.      Spørsmålet er deretter om Helgeland Kraft Strøm AS ved utsendelsen av opplysningene om angrerett ved e-post 7. desember 2022 utløste en utvidet angrefristen på 14 dager etter angrerettloven § 21 fjerde ledd. Dette beror på om de opplysningene som da ble gitt var tilstrekkelige til å oppfylle opplysningsplikten etter angrerettloven § 21 fjerde ledd bokstav h. Nemnda finner det klart at de opplysningene som da ble gitt var tilstrekkelige til å oppfylle opplysningsplikten. Virkningen var dermed at en angrefrist på 14 dager startet å løpe.      Beregningen av denne angrefristen skjer i samsvar med angrerettloven § 6. Når den dagen opplysningene ble gitt ikke skal medregnes, innebærer dette at angrefristen utløp torsdag 21. desember 2022. Klager innga imidlertid sin angrerettserklæring 22. desember 2022. Denne erklæringen ble derfor inngitt utenfor angrefristen, og var derfor for sen.      Med det syn nemnda har på spørsmålet om angreretten ble utøvd rettidig, er det ikke behov for å gå inn på spørsmålet om hvilken konsekvens angrerettsutøvelsen skal ha.       Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.      Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK       Klager gis ikke medhold.     Oslo, 13. mai 2024      Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse. Erklæring om utøvelse av angrerett og krav om tilbakeføring av betalinger ble fremsatt mer enn 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, og var derfor fremsatt for sent. Nemnda fant videre ikke grunn til å anse den avslutningen av avtalen som tidligere hadde funnet sted mindre enn 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen som uttrykk for angrerettsutøvelse fra klager. Nemnda la til grunn at avtalen ble avsluttet på initiativ fra selskapet og ikke på initiativ fra klager.   Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.    Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.        Saken gjelder uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse.      Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.       Historikk:    14.09.2021 – Partene inngår avtale.    04.10.2021 – Oppstart av kraftleveranse.     12.08.2022 – Avtalen sies opp.   22.12.2022 – Klager påberoper seg angrerett og fremsetter tilbakebetalingskrav.        Krav: Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger foretatt i den angrede avtalen.        Partenes anførsler:      Klager mener han hadde angreretten i behold da den ble påberopt i desember 2022. Klager mener den utvidede angrefristen fikk anvendelse fordi selskapet misligholdt sin opplysningsplikt ved avtaleinngåelsen. Klager peker på at angreskjema ikke ble sendt på varig medium. Klager mener videre at det ikke har betydning at avtalen er avsluttet så lenge han har angret innenfor den utvidede angrefristen.       Klager hevder at han som følge av å ha utøvd sin angrerett rettidig, har krav på fullstendig tilbakebetaling av samtlige innbetalte ytelser i restitusjonsoppgjøret.       Bærum Energiomsetning AS bestrider klagers krav, og viser til at det ikke er mulig å angre terminerte kontrakter. Selskapet hevder videre at det oppfylte sin opplysningsplikt ved avtaleinngåelsen, og at det uansett ikke kan bli tale om en utvidet angrefrist. Det viser til at angreskjemaet ble meddelt klager i korrekt format og på korrekt tidspunkt. Selskapet hevder endelig at klager uansett var utenfor den utvidede angrefristen da angreretten ble påberopt.            Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder uenighet om utøvelse av angrerett og om tilbakebetalingskrav etter angrerettsutøvelse. Hovedspørsmålet er om angrefristen er oversittet.      Slik saken er opplyst, inngikk partene avtale om forvaltningsavtalen «Vinterkampen» den 14. september 2021 med oppstart 4. oktober 2021. Avtalen opphørte 12. august 2022. Klager påberopte seg angrerett og fremmet tilbakebetalingskrav 22. desember 2022.      Angrerettloven får anvendelse, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges angrefristen. Angrefristen utløper i en slik situasjon først 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd i samme bestemmelse. Fristberegningene skjer i tråd med lovens § 6, slik at datoen for den fristutløsende begivenheten ikke medregnes, og at fristene utløper første påfølgende virkedag.      Det er klart at klager ikke gjorde angreretten gjeldende innen 14 dager fra avtaleinngåelsen. For at klagers angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Når det gjelder erklæringen om angrerett 22. desember 2022, er det klart at denne er utøvd etter utløpet av lengstefristen i angrerettloven § 21 tredje ledd. For at klager skal anses å ha sin angrerett i behold, må i så fall avtalebruddet 12. august 2022 anses som en angrerettsutøvelse fra klagers side.      Hvordan angreretten skal utøves, reguleres av angrerettloven § 20. Angreretten kan utøves ved bruk av angrerettskjema, men også gjennom annen utvetydig erklæring om at kunden ønsker å gå fra avtalen. Nemnda har i tidligere saker vurdert i hvilken grad en avsluttet avtale skal kunne angres, og i hvilken grad et leverandørbytte i ettertid skal kunne anses som angrerettsutøvelse, og har ved disse vurderingene delt seg i et flertall og et mindretall. Disse spørsmålene kommer likevel ikke på spissen i denne saken. Det følger av angrerettloven § 20 at det er kunden som må erklære seg ubundet av avtalen for at en angrerettsutøvelse skal foreligge. I denne saken har Bærum Energiomsetning AS opplyst at kundeforholdet ble avsluttet som følge av kundens manglende betalinger. Klager har bevisbyrden for at melding om utøvelse av angrerett er gitt etter angrerettloven § 20. Nemnda legger på bakgrunn av det opplyste til grunn at avtalen dermed ble avsluttet på initiativ fra selskapet og ikke fra klager. Det er da ikke grunnlag for å se avtaleavslutningen som uttrykk for angrerettutøvelse.      Det er etter dette ikke nødvendig å ta stilling til spørsmål om rettsvirkningen av angrerettsutøvelse.      Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.      Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK       Klager gis ikke medhold.     Oslo, 13. mai 2024      Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fristberegning og tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse. Nemnda kom under tvil til at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h ikke var oppfylt i forbindelse med utsendelse av bestillingsbekreftelse. Angrerettutøvelsen skjedde rettidig etter at selskapet i desember 2022 sendte ut nye angrerettsopplysninger. Et flertall kom videre til at klager hadde krav på tilbakeføring av foretatte betalinger i avtalen, med tillegg av forsinkelsesrente.    Klager ble gitt medhold. Dissens om rettsvirkningene.    Huskraft Energi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.       Saken gjelder uenighet om fristberegning og tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse.       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.       Historikk:    30.12.2021 – Klager bestiller avtaleproduktet «Huskraft Webspot».     07.12.2022 – Selskapet sender ut angreskjema i PDF-format til berørte kunder.     21.12.2022 – Klager påberoper seg angrerett.    20.10.2023 – Selskapet tas under konkursbehandling.       Krav: Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger foretatt i den angrede avtalen.       Partenes anførsler:        Klager hevder at angreretten var i behold da den ble påberopt 21. desember 2022. Klager viser til at selskapet misligholdt sin opplysningsplikt på avtaletidspunktet ved å ikke gi ham angreskjema på varig medium. Han anfører at han med grunnlag i det har fått en utvidet angrefrist. Klager anfører videre at angreretten ble utøvd rettidig under henvisning til fristberegningsregelen i angrerettloven § 6.        Klager anfører at han som følge av å ha utøvd sin angrerett rettidig har krav på fullstendig tilbakebetaling av samtlige innbetalte ytelser i restitusjonsoppgjøret.        Huskraft Energi AS bestrider klagers krav ettersom angreretten ble utøvd for sent. Selskapet hevder det oppfylte sin opplysningsplikt på avtaletidspunktet. Lenken i bestillingsbekreftelsen førte til et angreskjema i PDF-format, og skjemaet er dermed meddelt på varig medium. Skjemaet kunne ikke bli endret etter utsendelsen. Huskraft Energi AS gjør videre gjeldende at utsendelsen av angreskjema i desember 2022 ikke innebar en erkjennelse av misligholdt opplysningsplikt.              Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav der klager har påberopt seg angrerett.      Nemnda ser først på spørsmålet om saken kan tas til behandling selv om selskapet har opphørt som strømleverandør. Det følger av nemndsavtalen (2016) punkt 1.3 at nemnda behandler «klager som springer ut av avtaler mellom […] kraftleverandør og forbruker om […] levering av elektrisk energi». Videre følger det av nemndsavtalen (2016) punkt 1.4 at nemnda behandler klager fra forbrukere «som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav» mot en næringsdrivende som kan klages inn for Elklagenemnda. Og endelig følger det av nemndsavtalen (2016) punkt 1.5 at «alle selskaper som RME har gitt omsetningskonsesjon etter energiloven og som har forbrukerkunder» skal være tilknyttet Elklagenemnda.      I dette tilfellet har Huskraft Energi AS hatt omsetningskonsesjon da Elklagenemnda mottok klagen, samtidig som klager har et «reelt» behov for å få avgjort klagen mot innklagede.    Nemnda bemerker at i tiden etter at klagen ble inngitt, men før klagevedtaket er publisert, er det åpnet konkurs i Huskraft Energi AS. Nemndsavtalen inneholder ingen bestemmelser som innebærer at nemndsbehandlingen stanser eller opphører dersom innklagedes bo tas under konkursbehandling. Nemnda vurderer derfor denne omstendigheten på samme måte som den vurderer opphøret av selskapets omsetningsvirksomhet.       Etter dette tas saken til realitetsbehandling.      Spørsmålet i saken er om klager har utøvd angreretten innen angrefristen, og om kunden i så fall har rett på tilbakebetaling av vederlag for leverte tjenester når angreretten utøves.      Angrerettloven får anvendelse, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges angrefristen. Angrefristen utløper i en slik situasjon først 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd i samme bestemmelse. Fristberegningene skjer i tråd med lovens § 6, slik at datoen for den fristutløsende begivenheten ikke medregnes, og at fristene utløper første påfølgende virkedag.      Det er klart at klager ikke gjorde angreretten gjeldende innen 14 dager fra avtaleinngåelsen. For at klagers angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Dette må i så fall bygge på at Huskraft Energi AS ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.      Angrerettloven § 8 bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av denne avtalen – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa  avsnitt 42.     Nemnda tilføyer at § 8 bokstav h ble ordlydsmessig endret med virkning fra 1. oktober 2023, ved at det nå uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi forbrukeren et standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema). Om denne endringen viser nemnda til sine bemerkninger i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.      Slik saken er opplyst, inngikk klager avtale med Huskraft Energi AS om produktet «Huskraft Webspot» ved bestilling på selskapets hjemmeside 30. desember 2021. Det foreligger ingen holdepunkter for at selskapet oppfylte opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h før avtaleinngåelsen. Spørsmålet er derfor om, og i tilfellet når, selskapet oppfylte opplysningsplikten i etterkant av dette, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd.      I bestillingsbekreftelsen 30. desember 2021 heter det:      «Du har i henhold til angrerettsloven fjorten dagers angrerett.   Hvis du benytter deg av angreretten kan du fylle ut og sende angrefristskjema [lenke] som et vedlegg til oss på epost: info@huskraft.no .»      For at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h skal være oppfylt, må den næringsdrivende som nevnt gi opplysninger som på en klar og forståelig måte opplyser kunden om angreretten, om at det foreligger skjema for bruk av angreretten og vilkårene, tidsfristen og fremgangsmåten for å bruke angreretten. Nemnda har vært noe i tvil i denne saken, men mener de opplysningene som i dette tilfellet ble gitt ikke i tilstrekkelig grad gir forbrukeren opplysninger om bruken av angreretten. Nemnda viser blant annet til at fristens start ikke er uttrykkelig angitt som 14 dager fra dagen etter bestillingsdato, slik at forbrukeren ikke ut fra det som fremgår er i stand til å beregne når fristen løper ut. Klager fikk for så vidt opplysning om at det forelå et angrerettskjema, men hva som fremgikk av angreskjemaet lar seg ikke etterprøve siden det kun var lenket til dette PDF-dokumentet. Forbrukeren fikk heller ikke informasjon om at angreretten også kunne utøves på annen måte, som ved å fremsette annen utvetydig erklæring enn bruk av angreskjemaet. Selv om de opplysningene som ble gitt altså ligger tett opp til det man kan kreve etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, mener nemnda etter en konkret helhetsvurdering at opplysningsplikten ikke ble oppfylt ved den etterfølgende bestillingsbekreftelsen som ble sendt etter avtaleinngåelsen.      Det er ikke holdepunkter for at Huskraft Energi AS gjorde ytterligere forsøk på å oppfylle opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h før selskapet 7. desember 2022 kontaktet klager som en av sine kunder og oversendte opplysninger om angreretten vedlagt angreskjema i PDF. Klager fremsatte deretter angreretterklæring 21. desember 2022.      Selskapet har gjort gjeldende at angreretterklæringen ble fremsatt en dag for sent. Nemnda er ikke enig i dette. Angrerettloven § 6 første ledd har følgende ordlyd:      «Når en frist uttrykt i dager skal beregnes fra det tidspunkt en hendelse inntreffer eller en handling finner sted, skal den dag hendelsen inntreffer eller handlingen finner sted, ikke anses som en del av fristen.»      Bestemmelsen innebærer at der selskapet sendte ut opplysninger i ettertid som oppfylte angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, telles fristen på 14 dager fra og med dagen etter at opplysningene ble sendt ut til kunde og mottatt av denne. Dette innebærer at klager fremsatte erklæring om utøvelse av angreretten på siste dag av 14-dagersfristen etter angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrerettsutøvelsen skjedde dermed i tide.      Nemnda ser så på rettsvirkningene som angrerettsutøvelsen får i denne saken.      Ved bruk av angreretten bortfaller partenes forpliktelser til å oppfylle avtalen, jf. angrerettloven § 23. Tvistepunktet i denne saken er om klager har krav på å få tilbakeført alle betalinger som han har foretatt i avtalen i medhold av angrerettloven § 26.      Ved denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.      Flertallet  – nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Norman – viser til at der angreretten utøves rettidig, og den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 bokstav h, følger det av angrerettloven § 26 at forbrukeren ikke har betalingsplikt for strøm som er levert, men ennå ikke betalt, og i tillegg har krav på å få tilbakeført alle betalinger som er foretatt under avtalen. Flertallet viser til EU-domstolens dom 17. mai 2023 i sak C-97/22 DC , samt til flertallsbegrunnelsen i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Dette flertallet slutter seg til den rettsanvendelsen som fremgår der.       Klager har etter dette krav på tilbakeføring av alle foretatte betalinger under avtalen. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal imidlertid tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. I den utstrekning et overskudd på strømstøtte har gått til å dekke deler av klagers betaling for levert kraft, har klager krav på å få tilbake også disse beløpene, ettersom det er en del av klagers betaling for levert kraft. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet beregnet fra 30 dager etter at angreretterklæringen ble fremsatt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Flertallet viser til flertallets begrunnelse for denne forståelsen av forsinkelsesrenteplikten i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.      Mindretallet  – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt av klager, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 som dette mindretallet slutter seg til.       Nemndas konklusjon at klager gis medhold.      Uttalelsen er avsagt under dissens når det gjelder rettsvirkninger.      VEDTAK       Klager gis medhold.     Oslo, 13. mai 2024     Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om riktigheten av fakturering for to målepunkt. I forbindelse med overgang til forskuddsfakturering, ble det gjort feil i faktureringen av klagers to målere. Klager ba Tibber utarbeide nytt faktureringsgrunnlag, noe Tibber ikke etterkom. Tibber har i etterkant gjort dette. Nemnda kom til at Tibbers nektelse av å utarbeide nytt og korrekt faktureringsgrunnlag på klagers anmodning var urettmessig. Klager ble enstemmig gitt medhold.   Tibber Norge AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om riktigheten av fakturering for to målepunkt.      Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 2-1 og 2-2.        Historikk:    September 2022 – Partene inngår avtale for to ulike målepunkt.  Oktober 2022 – Tibber AS går over til delvis forskuddsfakturering.  November 2022 – Klager bestrider riktigheten av utstedte fakturaer for oktober.       Krav: Klager krever korrigering av de to omtvistede fakturaene.        Partenes anførsler:        Klager bestrider riktigheten av fordringene. Hun viser til at det ble inngått avtale for to separate målere og hevder at skyldig og tilgodehavende beløp ikke er korrekt beregnet som følge av at selskapet har blandet sammen verdiene for de to målerne. Klager viser til at hun har behov for korrigerte fakturaer for å avklare hvem som skal bære hvilke kostnader.       Klager anfører at selskapet ikke har adgang til å overføre skyldig beløp eller gjøre fratrekk på tvers av målepunktene.        Tibber Norge AS fastholder klagers betalingsplikt og forklarer at det ikke vil utstedes nye fakturaer. Selskapet hevder at det har skjedd en teknisk svikt som har medført at begge målernes forbruk ble slått sammen og at det deretter ble gjort fratrekk i den samlede verdien. Selskapet viser til at tilgodebeløp ble avregnet på den fakturaen som ble sendt ut først. Tibber Norge AS anfører at feilen er rettet opp i, og at både innbetalte estimat og beløp for hvert målepunkt nå går til å dekke skyldige beløp for sine respektive målepunkt.        Selskapet viser til at det av ressurshensyn ikke har hatt anledning til å utstede korrigerte fakturaer, men peker på at klager har mottatt skriftlig oversikt over beløpene som kan henføres under hver måler.         Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder feil ved håndteringen av forskuddsbeløp på fakturaer for to målere, herunder nektelsen av å utarbeide korrekt faktureringsgrunnlag når opprinnelige fakturaer var uriktige.      Slik saken er opplyst, inngikk klager i slutten av august 2022 avtale for to ulike målere med innklagede, Tibber AS. Samme høst gikk innklagede over til en praksis med delvis forskuddsfakturering for påfølgende måned.     I fakturaen for en av målerne ([adresse a]) 4. oktober 2022 ble det forskuddsfakturert 3 285,73 kroner for oktober 2022. I fakturaen for den andre måleren ([adresse b]) ble det i faktura 4. oktober 2022 forskuddsfakturert 990,73 kroner for oktober 2022.      I faktura for [adresse a] 10. november 2022 ble det deretter ført til fradrag et tilgodebeløp på 3 437,30 kroner, noe som resulterte i at et tilgodebeløp på -2 120,70 kroner ble videreført til neste faktura. Det ble ikke foretatt noen forskuddsfakturering på denne fakturaen for denne måleren. Tilsvarende ble det i faktura for [adresse b] 10. november 2022 ført til fradrag et tilgodebeløp på 4 276,46 kroner, noe som resulterte i at et tilgodebeløp på -3 437,30 kroner ble videreført til påfølgende faktura. Det ble ikke foretatt noen forskuddsfaktureringer på disse fakturaene.      I faktura 5. desember 2022 for [adresse a] (faktura 6006153) ble det ikke gjort fradrag for tilgodebeløpet som fremgikk av fakturaen fra måneden før, til tross for det som fremgikk av fakturaen for samme måler måneden før. Samtidig ble det fakturert et forskuddsbeløp for inneværende måned på 3 383,17 kroner.       I faktura samme dag for [adresse b] (faktura 5991884) ble det kreditert et beløp på -2 120,70 kroner. Dette beløpet samsvarte med fakturaen for samme måler måneden før. Samtidig ble det fakturert et forskuddsbeløp for inneværende måned på 3 035,96 kroner.      Klager gjorde etter dette gjeldende at faktureringen for de to målerne fremsto som uriktig og ikke-kontrollerbar. Hun ba om å få utstedt kreditnotaer og fakturaer som var riktige, og varslet om at hun ikke ville betale utestående fakturaer før rettvisende fakturaer ble utstedt.     Slik nemnda forstår korrespondansen mellom Tibber og klager, bestred ikke Tibber på klagetidspunktet at fakturaene var misvisende, men de fastholdt at sluttoppstillingen man opplyste klager om var riktig. Selskapet avviste å utarbeide nytt faktureringsunderlag.      Tibber har etter at klagen ble inngitt, redegjort for saken til nemnda. I tilsvaret fra Tibber til nemnda heter det om de feil som ble gjort:      «Bakgrunnen for denne saker er at det har skjedd en teknisk svikt som medførte at kundens innbetalte estimat på september faktura 2022 for [adresse a], og for faktura som gjaldt august + september 2022 for [adresse b] ble slått sammen, og samlet trukket fra på kommende fakturaer først på faktura for én bolig, deretter på faktura for den andre boligen i perioden oktober-desember 2022. Altså har ikke innbetalt estimat for hver av boligene blitt trukket fra kun på den boligen de opprinnelig ble fakturert på.      På tidspunktet hendelsen oppstod for kunden, ble det besluttet at det ikke var mulighet og kapasitet til å sende ut kreditnota for disse fakturaene for kunden i de berørte fakturaene. Kunde fikk tilsendt skriftlig oversikt over hvilke fakturert sum som gjaldt hvilken bolig, viser til Figur 1.      Utfordringen med denne saken er nå rettet opp i. Det vil si at innbetalte estimat og beløp ment for hver sitt målepunkt, nå kun er gått til å dekke fakturaer knyttet mot dette målepunktet. Presenterer faktura-tidslinjen under med originale fakturaer, og spesifiserer hvilke fakturaer som er rettet av hvilke kreditnota fakturanummer.»      Tibber AS gir i tilsvaret en detaljert redegjørelse for de krediteringer som nå er gjort. Klager har i merknader til tilsvaret gitt uttrykk for at hun fortsatt ikke helt forstår beregningene. Nemnda tilføyer at heller ikke for nemnda er det mulig å følge med i den redegjørelsen Tibber har gitt, men det er samtidig ikke konkrete holdepunkter for at det fortsatt hefter feil ved avregningen av kunden. Nemnda legger derfor under noe tvil til grunn at denne nå er riktig.      Nemnda oppfordrer likevel Tibber til å gjennomgå faktureringsgrunnlaget med klager så langt klager fortsatt har spørsmål til dette, se klagers e-post til nemnda 2. oktober 2023.       Slik saken står for nemnda, er hovedspørsmålet i saken om Tibbers opprinnelige nektelse av å kreditere de eksisterende fakturaer og å utarbeide nye fakturaer, var rettmessig.       Forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 7-2 stiller krav til fakturering for elektrisk energi. Bestemmelsens andre ledd bokstav a fastsetter at «[f]akturaen skal være oversiktlig og lett å forstå for forbrukeren». Slik fakturaene rent faktisk ble utarbeidet i denne saken, finner nemnda det klart at faktureringen ikke var i samsvar med kravet i § 7-2 andre ledd bokstav a. Nemnda peker videre på bokføringsloven § 4 nr. 4 som etablerer «[n]øyaktighet» som et grunnleggende bokføringsprinsipp ved at opplysninger «skal bokføres og spesifiseres korrekt og nøyaktig». Prinsippet er fulgt opp i bokføringsloven § 10 som krever at bokførte opplysninger skal være dokumentert med et korrekt og fullstendig innhold. Bokføringslovens krav gjelder også for salgsdokumenter, som altså skal være nøyaktige og riktige. Salgsdokumenter utgjør etter omstendighetene bilag i kjøperens regnskaper. Der salgsdokumentene er uriktige, legger nemnda derfor til grunn at utstederen plikter å utarbeide nye salgsdokumenter som oppfyller bokføringslovens grunnleggende prinsipper. Når nytt salgsdokument utarbeides, skal det utarbeides kreditnota, jf. bokføringsforskriften § 5-2-7.      Slik nemnda ser det, tilsa sakens opplysninger at Tibber både skulle og burde ha utarbeidet et nytt faktureringsgrunnlag på klagers anmodning i denne saken. Unnlatelsen av å gjøre dette fremstår som kritikkverdig, særlig når situasjonen langt på vei var en konsekvens av det forskuddsfaktureringsregimet som Tibber innførte i den aktuelle tidsperioden.       Høyesterett har i HR-2022-1980-A avsnitt 60 gitt uttrykk for at en forbruker har rett til å nekte å betale utstedt faktura i en situasjon der spesifikasjonskravet i forbrukerentrepriseloven § 48 ikke var oppfylt. Nemnda legger til grunn at når Tibbers utstedte fakturaer ble erkjent å være misvisende, men Tibber ikke ønsket å utarbeide et etterprøvbart faktureringsgrunnlag, var klager berettiget til ikke å holde tilbake det beløpet som var utestående, uten å måtte betale forsinkelsesrenter av det tilbakeholdte beløpet i den perioden tilbakeholdet pågikk.      Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.      Uttalelsen er enstemmig.        VEDTAK       Klager gis medhold.     Oslo, 13. mai 2024      Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse. Selskapet hadde sendt ut opplysninger om angrerett 7. desember 2022. Klager fremsatte erklæring om utøvelse av angrerett 22. desember 2022. Nemnda kom til at angrerettserklæringen var fremsatt utenfor den utvidete angrefristen.    Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.    Helgeland Kraft Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.        Saken gjelder uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse.      Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.       Historikk:    15.09.2022 – Partene inngår avtale.    07.12.2022 – Selskapet sender ut opplysninger om angrerett.   22.12.2022 – Klager utøver angrerett.   05.01.2023 – Klager fremsetter krav om tilbakebetaling.       Krav: Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger foretatt i den angrede avtalen.        Partenes anførsler:        Klager hevder at han har utøvd angreretten rettidig og at han dermed har krav på å få samtlige innbetalinger tilbakeført. Han viser til at angrerettlovens utvidede angrefrist fikk anvendelse som følge av at selskapet misligholdt sin opplysningsplikt. Klager hevder at han ikke har mottatt de opplysningene som han har hatt krav på ved avtaleinngåelsen.        Helgeland Kraft Strøm AS har ikke inngitt tilsvar i saken. Av sakens dokumenter fremgår det at selskapet blant annet har fastholdt at det oppfylte sin opplysningsplikt ved avtaleinngåelsen, og at angreretten er gjort gjeldende utenfor angrefristen.          Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder krav om tilbakebetaling av foretatte betalinger som følge av utøvelse av angrerett. Saken reiser spørsmål om beregningen av utsatt angrefrist.      Slik saken er opplyst, inngikk partene avtale om levering av kraft 15. september 2022. Selskapet sendte onsdag 7. desember 2022 ut melding der blant annet følgende fremgikk:      «Angreretten innebærer at du har rett til å gå fra avtalen uten å oppgi grunn for dette ved melding til oss innen angrefristen på 14 dager. Angrefristen løper fra dagen etter at du mottar tilstrekkelig opplysninger om angreretten - altså fra i morgen 8. desember. Informasjon om angreretten og angreskjema er vedlagt denne e-posten som "Skjema for opplysning om angrerett" og "Angreskjema".»      Angrerettloven får anvendelse på avtaleinngåelsen, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 bokstav h, forlenges angrefristen. Angrefristen utløper i en slik situasjon først 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd i samme bestemmelse. Fristberegningene skjer i samsvar med lovens § 6, slik at datoen for avtaleinngåelsen ikke skal medregnes, og at fristene utløper første påfølgende virkedag.      Angrerettloven § 8 bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av denne avtalen – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens tolkningsuttalelse i dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa  avsnitt 42.      Nemnda finner det ikke nødvendig å ta stilling til om selskapet oppfylte opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 bokstav h ved avtaleinngåelsen. Nemnda konkluderer uansett med at selskapet oppfylte denne opplysningsplikten ved den e-posten som ble sendt ut 7. desember 2022, når e-postteksten leses i sammenheng med de vedlagte dokumentene. Etter nemndas syn ga selskapet ved det på en klar og forståelig måte de opplysninger de skulle om angreretten, jf. angrerettloven § 8 bokstav h.      Konsekvensen av dette er at en utsatt frist på 14 dager startet å løpe da disse opplysningene ble gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Denne fristen skal beregnes i samsvar med angrerettloven § 6. Den utvidete angrefristen utløp etter dette onsdag 21. desember. Når klager fremsatte angreretterklæringen 22. desember 2022, angret han derfor én dag for sent.      Helgeland Kraft Energi AS har ikke inngitt tilsvar i saken, noe nemnda finner kritikkverdig. Dette er imidlertid ikke til hinder for at selskapet gis medhold der sakens faktum tilsier dette, som følge av at det ikke er bevismessige usikkerheter som selskapet må bære risikoen for.      Med det syn nemnda har på beregningen av angrefristen, er det ikke nødvendig for nemnda å ta stilling til de øvrige spørsmål i saken.      Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.      Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK      Klager gis ikke medhold.     Oslo, 13. mai 2024      Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt gjenåpning av sak 22-326 som ble behandlet 20. mars 2023, der     klager ble gitt ikke medhold. Begjæring om gjenåpning av saken ble enstemmig avvist.    Saken gjelder gjenåpning.             Elklagenemnda fattet slikt vedtak den 20. mars 2023: Klager gis ikke medhold.       Ved melding av 17.04.2024 har klager begjært gjenåpning.        Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder gjenåpning.      Nemnda viser til nemndsavtalen av 2016 pkt. 8.1 om adgangen til å begjære gjenåpning:      «Partene i en sak som sekretariatet eller nemnda har avgjort og som er avsluttet, kan begjæres gjenåpnet. Gjenåpning forutsetter at den som begjærer gjenåpning legger fram nye vesentlige opplysninger som anses av betydning for sakens utfall og som ikke tidligere kunne ha vært fremlagt.»      Nemnda kan ikke se at klagers anførsler i begjæringen gir grunnlag for gjenåpning, ettersom det i gjenåpningsbegjæringen ikke er fremlagt nye, vesentlige opplysninger.      Nemnda bemerker at vedtaket i sak 22-326 ble meddelt klager så snart vedtaket var skrevet ut av nemndas medlemmer. Som følge av forhøyet saksinngang har det oppstått restanser i nemnda som arbeides ned løpende. Det medfører blant annet at skriftlige utskrifter av vedtak først foreligger en stund etter den muntlige behandlingen. Denne delen av restansene er under nedarbeidelse. Nemnda bemerker at denne saken ikke er ekstraordinær i denne sammenhengen, og at dette dessverre gjelder de aller fleste av nemndas klagesaker.      Nemndas konklusjon er at begjæring om gjenåpning avvises.      Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK       Begjæring om gjenåpning avvises.     Oslo, 13. mai 2024     Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om prisvilkår for fastprisavtale inngått gjennom et formidlingsselskap. Formidlingsselskapet hadde oppgitt uriktig fastpris på et produkt som det formidlet på vegne av innklagede selskap. Selskapet bestred ansvar for den feilen formidlingsselskapet hadde begått. Klager mente innklagede selskap var forpliktet av den prisen som formidleren ga på vegne av selskapet. Nemnda kom til at innklagede selskap måtte identifiseres med formidleren som ble brukt, og at selskapet derfor var bundet av den uriktige prisen som var oppgitt. Selskapet hadde under ingen omstendighet raskt avvist bestillingen etter at den ble formidlet. Klager ble enstemmig gitt medhold.    Fjordkraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om vilkår for avtale inngått gjennom tredjepart.       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 1-3.       Historikk:    23.07.2022 – Klager bestiller fastprisavtale på 37,6 øre/kWh hos TrøndelagKraft AS gjennom formidlingstjenesten Elskling.no .    25.07.2022 – Klager mottar bestillingsbekreftelse fra Fjordkraft AS.    02.09.2022 – Klager oppføres på fastprisavtale på 158,9 øre/kWh hos TrøndelagKraft AS.   10.2022 – Klager fritas fra fastprisforpliktelsen og går over til et spotprodukt       Krav: Klager fastholder at det ble inngått fastprisavtale om 37,6 øre/kWh.       Partenes anførsler:       Klager viser til at det ble inngått fastprisavtale om 37,6 øre/kWh som skulle gjelde i seks måneder. Klager hevder selskapet er bundet av avtalen som ble formidlet, blant annet under henvisning til bestillingsbekreftelsen. Han bestrider at selskapet hadde adgang til i stedet å sette ham på en fastprisavtale på 158,9 øre/kWh.       Klager hevder at ansvarsfordelingen mellom kraftselskapet og formidleren er uten betydning for kunden når det er skjedd en feil ved avtaleinngåelsen. Han mener at TrøndelagKraft AS ved Fjordkraft AS må bære risikoen for feilprisingen hos Elskling.no .       Klager anfører at han ikke ble gitt angrerettopplysninger da det ble inngått ny avtale mellom partene.       Fjordkraft AS bestrider ansvar for feilen og viser til at feilen oppsto hos Elskling.no . Fjordkraft har aldri hatt avtalen «strøm til fastpris» på 37,6 øre/kWh. Klager ble deretter uriktig satt på en fastprisavtale til 158 øre/kWh. I ethvert tilfelle mener Fjordkraft at det er Elskling.no som må holdes ansvarlig for feilen. Selskapet kan ikke lastes for feil begått av underleverandører. Det viser til at sammenligningstjenesten må bære risikoen for at det har formidlet uriktig informasjon i strid med Fjordkrafts instrukser.    Da situasjonen ble oppdaget ble klager satt på avtalen «Strøm med forvaltning» fra oppstartsdato, fikk kreditert sikringsresultatet for juli samt en rabatt på 1 049 kroner. Klager har aldri blitt fakturert for en fastpris på 159 øre/kWh. Videre ble klager etter eget ønske satt på spotpris og det ble ikke krevd bruddgebyr på avtalen, og klager ble deretter satt på avtalen «Spot med forvaltning» som han fortsatt har.     Saken er løst i minnelighet, og klager har ikke fremsatt krav mot Fjordkraft som nemnda skal behandle. Fjordkraft bestrider likevel ikke at klagesaken realitetsbehandles.            Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder en kraftleverandørs ansvar for en formidlingstjenestes handlinger i forbindelse med avtale om salg av kraft.      Nemnda bemerker innledningsvis at klager ikke oppfattes å fremme økonomiske krav i anledning saken. Nemnda oppfatter klager dithen at han klager over den situasjonen som oppsto i forbindelse med bestillingsprosessen.      Nemnda har etter nemndsavtalen (2016) punkt 1.3 ikke kompetanse til å behandle klager på selskaper som formidler strømavtaler mellom forbrukere og kraftselskaper. Slik nemnda ser det, har imidlertid klager i denne saken reelt behov for å få avgjort klagen overfor Fjordkraft, jf. nemndavtalen punkt 1.4. Nemnda viser ved denne vurderingen også til at kraftleverandørs ansvar for et formidlingsselskaps handlinger er et spørsmål som det har generell betydning å avklare. Saken tas derfor til realitetsbehandling av Elklagenemnda.      Slik saken er opplyst for nemnda, bestilte klager fastprisavtale med bindingstid på 6 måneder til en pris på 37,60 øre/kWh eksklusive mva. gjennom Elskling.no 23. juli 2022. Bestillingene er dokumentert gjennom kvittering fra Elskling.no av samme dato, der det i feltet «avtaleinformasjon» er gitt informasjon fra Trøndelagskraft AS om det produktet som var bestilt. Fjordkraft bekreftet bestillingen ved e-post 25. juli 2022 ved å bekrefte inngåelse av produktet «Strøm til fastpris 6 mnd», men uten å bekrefte selve prisen per kWh. I senere e-post fra Elskling.no fikk klager bekreftet at Trøndelagkraft AS er et datterselskap til Fjordkraft, og at avtalen var på 37,6 øre/kWh.     Nemnda legger derfor til grunn at bestillingen som ble bekreftet av Fjordkraft, var den bestillingen klager hadde inngitt til datterselskapet Trøndelagkraft AS. Klager har til Elklagenemnda opplyst at den videre oppfølgningen av bestillingen likevel trakk ut, og at han på tidspunktet for klagen etter en del telefonhenvendelser ble satt på fastprisavtale på 158,9 øre/kWh, og at Fjordkraft AS avviste en avtale på 37,6 øre/kWh eks. mva. Fjordkraft AS har opplyst til nemnda at avtalen på 158,9 øre/kWh ble satt i kraft 2. september 2022.      Fjordkraft har gjort gjeldende at den prisen som ble formidlet av Elskling.no var uriktig, og at de derfor aldri har vært forpliktet til å tilby en avtale med dette prisvilkåret. De hevder videre at de ikke kan holdes ansvarlig for underleverandørens uriktige markedsføring av produktet.      Nemnda finner det klart at Fjordkraft er den som står nærmest til å bære risikoen for de uriktige opplysninger som Elskling.no gir om de produkter som de formidler på vegne av Fjordkraft, og at Fjordkraft AS må identifiseres med Elskling.no . Elskling.no fremsto utvilsomt som legitimert overfor klager til å ta imot bestillinger på vegne av Fjordkraft AS, og Fjordkraft AS har ikke bestridt at Elskling.no er en underleverandør av dem. Nemnda legger til grunn at rollen til Elskling.no er å formidle strømavtaler på vegne av selskaper de har avtale med, og at de mottar et formidlingshonorar i denne sammenheng. Selv om forbrukerkjøpsloven ikke får anvendelse med salg av kraftavtaler, jf. forbrukerkjøpsloven § 2 andre ledd bokstav c, viser nemnda til at selger i en situasjon som dette ville stått mangelsansvarlig der varen ikke samsvarer med opplysninger som noen selger kan identifiseres med, jf. § 16 første ledd bokstav d. Også etter kjøpsloven – som i større grad anses som uttrykk for alminnelige kontraktsrettslige prinsipper – er utgangspunktet i § 18 at selger hefter for opplysninger som noen annen enn selgeren har gitt i annonse eller annen markedsføring på vegne av selgeren. Unntak gjelder etter kjøpsloven § 18 kun der selgeren ikke burde vite at opplysningen var gitt. Terskelen for slik aktsom uvitenhet er høy, særlig der selger har inngått avtale om at medhjelperen kan markedsføre produkter på vegne av selgeren.      Også avtaleloven bygger på en slik betraktning når den etablerer som utgangspunkt at en fullmaktsgiver blir ansvarlig for de avtaler som fullmektigen inngår, jf. avtaleloven § 10. At fullmektigen i en slik situasjon handlet på tvers av fullmaktsgivers interne instrukser, får ikke betydning der motparten var i god tro om prisen som ble tilbudt, jf. avtaleloven § 11.      Uten hensyn til hva som var bakgrunnen for at Elskling.no formidlet uriktige prisvilkår på vegne av Fjordkraft AS, mener nemnda at Fjordkraft AS som utgangspunkt sto ansvarlig for de opplysningene som ble gitt av Elskling.no . Når tvistepunktet i saken gjelder om gyldig avtale ble inngått om fastprisen på 37,6 øre/kWh eks. mva., er Fjordkraft AS derfor som utgangspunkt forpliktet av de opplysningene som Elskling.no ga om denne produktprisen.       Slik saken ligger an, er det ikke nødvendig å vurdere om Fjordkraft AS kunne ha unngått å bli ansvarlig på de markedsførte vilkår ved å avvise bestillingen, jf. prinsippet i avtaleloven § 39. Terskelen for å unngå avtalebinding etter dette såkalte «re integra»-prinsippet er høy. Det er uansett ingen holdepunkter for at Fjordkraft AS raskt avviste bestillingen fra klager.     Etter dette har nemnda kommet til at Fjordkraft AS var forpliktet til å levere produktet til den markedsførte prisen. Hvorvidt Fjordkraft AS rent faktisk hadde denne prisen i sin portefølje, eller hadde etablert tilstrekkelige prissikringer på dette nivået, har ikke betydning. Den risikoen Fjordkraft AS pådrar seg ved bruk av formidlere som Elskling.no etter den modellen som er brukt i denne saken, må derfor løses i kontraktsforholdet mellom Fjordkraft AS og den enkelte formidleren, eventuelt ved at formidlingsløsningen endres.     Etter dette tas klagen over Fjordkraft AS sin handlemåte ved bestillingen til følge.       Klager har ikke fremsatt økonomiske krav i klagesaken.      Klager har i korrespondansen med nemnda reist spørsmål ved at han ikke fikk informasjon om angrerett ved inngåelse av avtalen om spot med forvaltning. Nemnda går ikke inn på dette spørsmålet, ettersom det av tilsvaret fremgår at denne avtalen ikke har blitt sagt opp av klager. Det er derfor ikke utøvd noen angrerett knyttet til denne avtalen. Hvorvidt angrerettloven ble oppfylt ved den tidligere avtaleinngåelsen, har ikke nemnda faktisk grunnlag for å prøve.      Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.      Uttalelsen er enstemmig.        VEDTAK       Klager gis medhold.     Oslo, 13. mai 2024      Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse. Klager gjorde gjeldende at selskapet ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 bokstav h verken ved avtaleinngåelsen eller senere, og at angrefristen derfor ikke hadde utløpt da hun gjorde angreretten gjeldende. Klager krevde tilbakeført alle betalinger som hun hadde foretatt i avtalen med tillegg av forsinkelsesrenter. Det innklagede selskapet gjorde gjeldende at selskapet oppfylte sin opplysningsplikt ved avtaleinngåelsen, og i alle tilfeller ved de opplysningene som ble gitt i velkomstbrev etter avtaleinngåelsen, og at angreretten derfor var utøvd for sent. I alle tilfeller gjorde selskapet gjeldende at klager generelt ikke hadde krav på tilbakeføring av betalinger for levert og forbrukt kraft, samtidig som klager uansett hadde bedt om førtidig oppstart og også av den grunn ikke hadde rett til tilbakeføring. Klager ble gitt medhold. Dissens om tilbakebetalingsplikten. Elekt AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.           Saken gjelder uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse.        Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.         Historikk:     30.03.2022 – Partene inngår avtale. Klager mottar velkomstbrev.    02.04.2022 – Oppstart av kraftleveranse.    06.12.2022 – Klager påberoper seg angrerett og fremsetter tilbakebetalingskrav.    16.12.2022 – Selskapet avviser klagers krav.     Krav:  Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger foretatt i den angrede avtalen , beregnet til kr 6362,79 pluss forsinkelsesrenter.    Partenes anførsler:          Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger foretatt i avtalen med tillegg av forsinkelsesrenter med grunnlag i rettidig angrerettutøvelse. Hun hevder at selskapet har misligholdt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 bokstav h og at utvidet angrefrist dermed fikk anvendelse. Klager viser til at hun ikke ble gitt angrerettopplysninger på varig medium og at selskapet ikke på noe tidspunkt har godtgjort at slike opplysninger ble gitt. Opplysningene som selskapet viser til, ble meddelt i etterkant av avtaleinngåelsen. Klager viser til at avtalevilkårene i alle tilfeller ikke var vedlagt velkomstbrevet.        Klager viser til Forbrukertilsynets syn på angrerettreglene. Hun peker på at selskapet – til tross for at det har hatt alle forutsetninger og oppfordring til det – ikke har sendt et ferdig utfylt angreskjema. Klager mener at selskapet må bære risikoen for at dette ikke er gjort.        Klager bestrider at hun har bedt om førtidig oppstart.        Elekt AS bestrider klagers krav i sin helhet. Selskapet anfører prinsipalt at opplysningsplikten ble oppfylt ved avtaleinngåelsen, og at klager derfor ikke har hatt sin angrerett i behold ved påberopelsen. Selskapet mener at klager i alle tilfeller ble gitt tilstrekkelig informasjon ved velkomstbrevet av 30.03.2022.        Selskapet anfører subsidiært at det ikke har tilbakebetalingsplikt for vederlag knyttet til levert og forbrukt kraft under henvisning til angrerettloven § 24 tredje ledd. Selskapet mener at det vil fremstå urimelig dersom klager skulle hatt en rett til fullstendig tilbakebetaling, og at det ville innebære en uberettiget berikelse for henne.        Atter subsidiært mener selskapet at klager ikke har krav på tilbakebetaling fordi klager uttrykkelig har bedt om førtidig oppstart, jf. angrerettloven § 19.               Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder krav om tilbakeføring av foretatte betalinger med grunnlag i angrerettsutøvelse. Saken reiser spørsmål om angreretten er erklært i tide, og om hva som i så fall blir konsekvensene av dette i saken.      Ved saken har forbrukersiden vært representert ved setterepresentant som følge av inhabilitet hos de faste nemndsmedlemmene fra Forbrukerrådet.      Slik saken er opplyst for nemnda, inngikk klager og innklagede, Elekt AS, 30. mars 2022 avtale om levering av strøm i form av spotprisavtale med påslag på 1 øre/kWh gjennom bestillingsløsningen på Elekts nettside. Etter bestillingen mottok klager samme dag en e-post med bestillingsbekreftelse og en e-post med velkomstbrev.      Angrerettloven får anvendelse på avtaleinngåelsen, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges angrefristen. Angrefristen utløper i en slik situasjon først 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd i samme bestemmelse. Fristberegningene skjer i samsvar med lovens § 6, slik at datoen for avtaleinngåelsen ikke skal medregnes, og at fristene utløper første påfølgende virkedag.      Det er på det rene at klager ikke gjorde angreretten gjeldende innen 14 dager fra avtaleinngåelsen. For at klagers angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Dette må i så fall bygge på at Elekt AS ikke anses å ha oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.      Angrerettloven § 8 bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av denne avtalen – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens tolkningsuttalelse i dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa  avsnitt 42.      Nemnda tilføyer at § 8 bokstav h ble ordlydsmessig endret med virkning fra 1. oktober 2023, ved at det nå uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi forbrukeren et standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema). Om denne endringen viser nemnda til sine bemerkninger i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.      Slik nemnda ser på saken, blir spørsmålet om Elekt AS på en klar og forståelig måte ga klager opplysninger om at det forelå angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåten for å bruke denne. Selskapet har for dette formålet fremlagt utskrifter av de ulike trinnene klager måtte fylle ut før bestillingen kunne inngis («kundereisen»). På ingen punkter i denne prosessen ga selskapet klager noen uttrykkelig informasjon i selve sidene om klagers angrerett. På siste side under «kundereisen» er det en lenke der det står «se vilkår for ny avtale». I den utstrekning et klikk på denne lenken ville ha ført til opplysninger om angreretten, kan ikke nemnda se at dette i seg selv gir klager på en klar og forståelig måte opplysninger om angreretten og hvordan den utøves.      Spørsmålet er derfor om selskapet oppfylte sin opplysningsplikt gjennom et av de etterfølgende skrivene som ble sendt klager samme dag. I selve bestillingsbekreftelsen sendt klager samme dag, er det ingen opplysninger om angreretten utover en lenke kalt «angrerettsskjema». Alene er dette ikke tilstrekkelig etter angrerettloven § 8 bokstav h. Selskapet har gjort gjeldende at avtalevilkårene til Elekt AS ble lagt ved e-posten, og disse omhandler i § 4 kundens angrerett. Klager har bestridt at vilkårene lå ved denne e-posten, og først ble sendt i en etterfølgende forsendelse. Vilkårene er fremlagt i saken. Når det ikke ble gitt opplysninger i selve e-posten som fremhever omtalen av angreretten i vilkårene, kan nemnda etter en konkret helhetsvurdering uansett ikke se at opplysningene om angreretten ble gitt klager på en tilstrekkelig klar og forståelig måte i en slik grad at forbrukeren hadde foranledning til å sette seg inn i dem. Etter angrerettloven § 8 skal den næringsdrivende «gi» opplysningene til forbrukeren. I lys av formålet med opplysningsplikten, er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig om opplysningene lå i en e-post når de ikke ble fremhevet for forbrukeren. Heller ikke i velkomstbrevet ble slike opplysninger gitt på tilstrekkelig vis.      Det er etter dette ikke nødvendig for nemnda å gå inn på betydningen av at det var lenket til angrerettskjemaet i e-postene.      Når opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 bokstav h ikke ble oppfylt av Elekt AS før eller etter avtaleinngåelsen, har nemnda kommet til at angrefristen ikke var utløpt da klager gjorde angreretten gjeldende i denne saken, jf. angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd.      Nemnda ser så på rettsvirkningene som angrerettsutøvelsen får i denne saken.      Ved bruk av angreretten bortfaller partenes forpliktelser til å oppfylle avtalen, jf. angrerettloven § 23. Tvistepunktet i denne saken er om klager har krav på å få tilbakeført alle betalinger som hun har foretatt i avtalen i medhold av angrerettloven § 26.      Ved denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.      Flertallet  – nemndleder med dobbeltstemme og tilkalt representant Elton – viser til at der angreretten utøves rettidig, og den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 bokstav h, følger det av angrerettloven § 26 at forbrukeren ikke har betalingsplikt for strøm som er levert, men ennå ikke betalt, og i tillegg har krav på å få tilbakeført alle betalinger som er foretatt under avtalen. Flertallet viser til EU-domstolens dom 17. mai 2023 i sak C-97/22 DC , samt til flertallsbegrunnelsen i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Dette flertallet slutter seg til den rettsanvendelsen som fremgår der. Utgangspunktet er derfor at klager i et tilfelle som dette har krav på tilbakeføring av de betalinger hun har foretatt i avtalen.      Elekt AS har i denne saken gjort gjeldende at klager uansett ikke har krav på tilbakebetaling fordi klager har bedt om førtidig oppstart av avtalen. Klager har bestridt at dette ble gjort.       Virkningen av at klager måtte ha bedt om førtidig oppstart av ytelsen – det vil si før utløpet av den ordinære angreretten, jf. angrerettloven § 19 – vil etter angrerettloven § 26 første ledd kunne være at forbrukerens krav på tilbakeføring av foretatte betalinger faller bort. En forutsetning for dette er imidlertid at forbrukeren uttrykkelig har bedt om at førtidig oppstart skjer, jf. angrerettloven § 26 første ledd og andre ledd bokstav b. Videre må forbrukeren ha fått informasjon etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav j om virkningen av å be om dette, jf. angrerettloven § 26 andre ledd bokstav a. Det er i denne saken ingen holdepunkter for at klager ba om førtidig oppstart, det vil si oppstart før utløpet av den ordinære angrefristen. Klager blir i «kundereisen» forespeilet en oppstartsdato, men dette er ikke tilstrekkelig.      Klager har etter dette krav på tilbakeføring av alle foretatte betalinger under avtalen. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal imidlertid tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. I den utstrekning et overskudd på strømstøtte har gått til å dekke deler av klagers betaling for levert kraft, har klager krav på å få tilbake også disse beløpene, ettersom det er en del av klagers betaling for levert kraft. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet beregnet fra 30 dager etter at angreretterklæringen ble fremsatt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Flertallet viser til flertallets begrunnelse for denne forståelsen av forsinkelsesrenteplikten i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.      Mindretallet  – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt av klager, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 som dette mindretallet slutter seg til. Med denne forståelsen av klagers generelle rett til tilbakeføring av foretatte betalinger, er det ikke nødvendig for mindretallet å ta stilling til om klagers rett til tilbakebetaling uansett er bortfalt som følge av at klager skal ha bedt om førtidig oppstart av strømleveransen.      I samsvar med flertallets begrunnelse, er nemndas konklusjon at klager gis medhold.         VEDTAK       Klager gis medhold.      Oslo, 13. mai 2024      Henrik E. Kolderup, leder   Frode E. Haug, for Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.