Her finner du sammendrag og avgjørelser/vedtak på avsluttede saker behandlet i Elklagenemnda. Sakssammendragene gir et godt bilde av Elklagenemndas virksomhet og praksis i ulike sakstyper.
56 resultater
Saken gjaldt stenging på grunn av betalingsmislighold og avslag på å få gjenåpnet anlegget. Klager krevde strømmen påkoblet og utestående krav stilt i bero til hun oppnådde betalingsevne. EB Nett AS viste til at stenging ble varslet i henhold til regelverket og at signert nedbetalingsavtale ble misligholdt. Klagen ble enstemmig ikke gitt medhold.
Saken gjaldt om det forelå stengegrunnlag. Klager krevde erstatning og oppreisning etter at strømmen ble stengt i november 2009. Anlegget ble gjenåpnet i september 2010. Stengegrunnlaget var ca kr 3 500. Nemnda var delt i spørsmålet om det forelå et vesentlig mislighold som berettiget stenging. Med dissens fant nemnda at stenging var uberettiget og anbefalte at klager ikke skulle belastes for påkoblingsgebyr.
Saken gjaldt avslag på å få gjenåpnet et anlegg pga gjeld på et annet anlegg. Klager stilte spørsmål ved lovligheten av at innklagede ikke gjenåpnet et anlegg da gjelden på dette anlegget ble betalt selv om gjeld klager fortsatt hadde til innklagede på et annet, tidligere anlegg sto ubetalt. Innklagede avviste gjenåpning og hevdet at all gjeld, også fra tidligere anlegg, måtte være betalt før gjenåpning. Nemnda la til grunn at ”all gjeld til nettselskapet” er å forstå som all gjeld på det aktuelle anlegget. Klager ble enstemmig gitt medhold.
Saken gjaldt uenighet vedrørende stenging av strøm. Klager mente det ikke forelå grunnlag for å stenge. Klager ønsket nedbetalingsavtale. Innklagede mente at både de og inkassoselskapet hadde opptrådt riktig i denne saken. Nemnda la til grunn at klager hadde betalt omtvistet beløp og at innklagede hadde fulgt gjeldende stengeprosedyrer. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Saken gjaldt stenging av strøm på bakgrunn av gjeld på tidligere abonnement. Klager hevdet at innklagede ikke hadde rett til å stenge eller nekte strømabonnement på bakgrunn av eldre gjeld fra tidligere anlegg. Innklagede hevdet at det forelå et rettmessig stengegrunnlag og mente at det ble feil om kunder som flytter til ny bolig skal slippe å gjøre opp sluttregning fra tidligere bolig. Nemnda anbefalte enstemmig at klager ble gitt medhold i at det ikke forelå grunnlag for stenging.
Saken gjaldt avregning, stenging og erstatning for fryseboks og matvarer. Klagers krav ble avvist av innklagede som mente oversendelse til inkasso, stengeprosedyrer og rutiner var korrekt. Innklagede fremsatte et forlikstilbud. Nemnda kunne ikke se at det var noe feil med innklagedes krav eller at stenging var urettmessig og klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Nemnda anbefalte klager å ta imot forlikstilbudet.
Saken gjaldt om det forelå et grunnlag for å stenge klagers anlegg. Klager hevdet at hvert avtaleforhold måtte vurderes separat og at mislighold av nettleieavtale på ett anlegg ikke kunne gi grunnlag for stenging på et annet anlegg med ny nettleieavtale med samme kunde. Innklagede tilbakeviste påstand om at flere avtaler ikke kunne sees i sammenheng. Nemnda la enstemmig til grunn at det i denne saken ikke forelå stengegrunnlag og at det ikke var anledning til å stenge ett anlegg på grunnlag av gjeld på et annet anlegg selv om det var samme person som var kunde på begge anleggene.
Saken gjaldt stenging og åpning av anlegg. Klager krevde gjenåpning på bakgrunn av betalingsgaranti. Garanti var gitt for opparbeidet gjeld på nettleie, videre betaling av nettleie og kraftforbruk samt for omkostninger i forbindelse med stenging og gjenåpning. Garantien omfattet ikke opparbeidet gjeld på kraftforbruk. Nemnda la til grunn at gjeld på kraftforbruk som ikke er levert i henhold til reglene om leveringsplikt, ikke omfattes at vilkårene for gjenåpning i nettleieavtalen. Nemnda la til grunn at det ikke var dokumentert krav fra innklagedes side som grunnlag for stenging. Nemnda var av den oppfatning at vilkårene for gjenåpning av anlegget var til stede etter at skyldig nettleie samt omkostninger ved stenging og gjenåpning var betalt.
Klager påsto det ble stengt uten at hun hadde mottatt stengevarsel eller telefonhenvendelse. Stenging førte til at mat i fryser ble ødelagt og huset kunne ikke bebos. Innklagede hevdet å ha fakturert korrekt og ha fulgt gjeldende stengeprosedyrer. En enstemmig nemnd fant at stengeprosedyrer ikke var fulgt og at stenging var urettmessig. Klager fikk medhold i sitt krav om erstatning.
Saken gjaldt stenging og åpning av anlegg. Klager krevde gjenåpning på bakgrunn av betalingsgaranti. Garanti var gitt for opparbeidet gjeld på nettleie, videre betaling av nettleie og kraftforbruk samt for omkostninger i forbindelse med stenging og gjenåpning. Garantien omfattet ikke opparbeidet gjeld på kraftforbruk. Nemnda la til grunn at gjeld på kraftforbruk som ikke er levert i henhold til reglene om leveringsplikt, ikke omfattes at vilkårene for gjenåpning i nettleieavtalen. Nemnda var av den oppfatning at vilkårene for gjenåpning av anlegget var til stede etter at skyldig nettleie samt omkostninger ved stenging og gjenåpning var betalt.